Det er noe helt magisk ved å reise tilbake til Vestlandet. Norge har fantastisk natur, og jeg tror mange som har vokst opp på områder med vakre, naturlige omgivelser vil kjenne på den roen i sjelen når man kommer tilbake dit. For meg er det Vestlandet. Jeg tok toget til min destinasjon fordi jeg elsker Rauma-banen. Hadde riktignok valgt sete på feil side - for jeg glemte helt av å tenke på det da jeg bestilte billetter. På første del av turen min var det noen som hadde satt meg på mitt sete. Det var en familie som i utgangspunktet hadde seter hver for seg. Så konduktøren gikk for å sjekke om det var flere ledige vindusseter, som jeg hadde bestilt. Og da endte jeg opp med å sitte på premium pluss-vogna med en veldig behagelig stol. Nesten litt kjipt at jeg ikke skulle sitte der hele strekningen, da jeg måtte bytte tog for å komme meg frem dit jeg faktisk skulle. I starten av oktober spontan-kjøpte jeg tre nye pocketbøker. Jeg kjøpte alle Abby Jimenez-bøkene jeg fant tilgjengelig på Norli, men det var kun to bøker. Den tredje boken var en av Emily Henry som egentlig er grunnen til at jeg i det hele tatt oppdaget Jimenez. Jeg skulle jo kjøpe Funny Story av Emily Henry, men det var stor størrelse på pocket-boken, og jeg misliker sterkt store pocket-bøker. Så jeg ble stående på Norli for å titte litt mer, og fant just for the summer av Abby Jimenez. På forsiden av boka, stod det en anmeldelse av Henry. Og nå er jeg tydeligvis på et Jimenez-train, hvor jeg vil lese alle bøkene hennes. Jeg prøver å unngå å kjøpe bøker, og heller låne de. Men det virker ikke som om hun er populær nok til at bøkene tas inn på biblioteket. Uansett, jeg leste Part of Your World på togturen, og det gav bare mersmak for Jimenez. Hun skriver rom coms, hvor det gjerne er litt fokus på psykisk helse. Og det minner meg om Marian Keyes som er min favoritt. Jimenez' bøker føles riktignok lettere ut. Jeg ble hentet av Lynx på bussterminalen, og på veien hjem plukket vi opp eldste nevøen min. Han er grunnen til at jeg tok ferie forrige uke - for å feire bursdagen hans. Søsteren er sykemeldt, så vi fikk egentlig ganske mye tid sammen. Det ble en fjelltur og en tur langs kysten innimellom hverdagen og bursdagsfeiringer. Jeg har ikke gått i fjellet på år, så det var veldig deilig. Kondisjonen min slet, og knærne mine var ikke særlig glad. Faktisk har jeg hatt smerter i venstre kne i en uke, og vurderte faktisk å dra til legen hvis det vedvarte. Altså, jeg haltet delvis på jobb. Men nå virker det som om det har kommet seg. Den ene dagen gikk til matlaging og baking i forberedelse til familiebursdag. På selve bursdagen var det sang og gaveåpning på morgenen. Det var veldig hyggelig å se hvor glad han ble for gavene sine. Etter den bursdagen var gjennomført, var det bare å dra avgårde for å preppe til venneselskapet. Da søsteren spurte om jeg ville bli med på jentekveld, takket jeg nei. Det var nok sosiale begivenheter for meg. Så jeg ble hjemme og så på film med eldste nevøen. Klokken ble 23 innen filmen var ferdig, så jeg sa egentlig at han skulle begynne å gjøre seg klar for å legge seg. Det var egentlig planen min også, for jeg følte meg ganske ferdig. Jeg gikk opp til den andre stua, og der satt Grepper. Trodde han hadde lagt seg fordi han ikke var helt i form. Jeg sa egentlig at jeg var på vei til å legge meg, men han lurte på om vi ikke skulle se på en film. Så da så vi på The Ministry of Ungentlemanly Warfare. Jeg syntes den var artig og likte den. Jeg liker godt Henry Cavill og Henry Golding. Også var det overraskende å se Alex Pettyfer, som jeg egentlig ikke har sett siden I Am Number Four. Jeg la meg klokken 02. Det som er fint med å besøke Lynx og Grepper, er at nå er barna deres såpass store at de er ganske selvstendige. Så de står opp og underholder seg selv uten å måtte ha tilsyn. Det vil si at vi faktisk kan sove. Under turen ble det mye gjemsel og kvalitetstid med tantebarna. Jeg fikk hengt med svogeren, og med eldstesøsteren min. Jeg fikk en guidet tour uten å etterspørre det av en eldre herremann. Jeg fikk endelig klipt håret mitt kortere. Jeg fikk spist mye dessert. Vi hadde en impromptu dansekveld hvor tantebarna skulle vise frem sine favorittsanger. Jeg endte opp med å finne min nåværende favorittsang. Heim te ståvo som ble spilt på en random Spotify-liste som Lynx satte på mens vi preppet mat og kaker. Jeg sa at jeg hadde hørt sangen før, men jeg husket ikke hvor. Mens det var reklamer før Norske Talenter, kom en reklame for Vy på, og der spilte sangen. Tror den blir årets julesang for meg, selv om den ikke er en julesang. Jeg tok fly hjem fordi jeg hadde kjøpt pølser som vi skal ha til jul. Så de ble pakket inn i kjølepose med fryseelementer etter å ha bli nedfryst. Til tross for mye regn, slapp jeg unna med store forsinkelser. Så alt i alt, var det en veldig fin tur.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar