I could go back to the old place and write your name on every blank page. But it's a story now, just a story now

På lørdag leste jeg ferdig "say you'll remember me" av Abby Jimenez. Jeg må innrømme at jeg var litt skuffet. Men det var en scene eller en del av boken som bare førte til at mine tearducts åpnet seg. Hørte på klassisk musikk i bakgrunnen mens jeg leste, så kanskje det bidro til mitt emosjonelle innslag. Men jeg lå på sofaen og strigråt i to minutter. Så bare på grunn av den delen av boka, så synes jeg at det var verdt å lese den. Jeg har planer om å lese bøkene fra "Part of your world"-serien på nytt, og denne gangen i riktig rekkefølge. Men jeg tror neppe at jeg kommer til å kjøpe flere av hennes bøker. I går gjorde jeg litt interiør-relaterte ærender i regnværet. Jeg kjøpte en bilderamme spesifikt fordi jeg liker posteren som rammen inneholder. Jeg skal nok male rammen, men jeg må bestemme meg for en farge først. Jeg dro også som planlagt til byen for å kjøpe noen bestemte bilderammer og passepartout. Det blir kanskje en til overs fordi jeg synes det blir feil ramme for Pippi Langstrømpe -bildet mitt. Synes akkurat det bildet passer best inn i noe fargerikt. Nå må jeg bare bestemme meg for plassering for familiebildene, og om jeg skal bruke spikere eller sånn bildeoppheng som ikke krever å lage hull i veggen. Jeg har jo sparkel og maling hvis jeg skal bli misfornøyd med spikere. Men jeg husker også hvor irriterende det var å sparkle og pusse alle veggene i leiligheten i fjor. Det var jo nesten det som tok lengst tid. Jeg gikk også innom et par klesbutikker i går, og jeg prøvde på litt treningstøy. Har riktignok allerede bestilt meg nytt treningstøy, så det ble ikke noen kjøp på meg i går. Jeg har bestilt meg lyseblå hotpants (!!). Det er tiltenkt varme sommerdager og pilates altså. Om jeg har de på utenfor leiligheten, må det være skikkelig varmt. Den siste tiden har jeg forelsket meg igjen i blå. Kjøpte endelig ett blått putetrekk til sofaen som jeg har sett på i et par måneder. Posteren i rammen jeg skal male er blå. Jeg har lyst på en ny blå kåpe. Kjøpte blå hotpants. Altså ja, gi meg blått liksom. Etter å ha gjort ærender i går, ryddet jeg først alle vinterklærne mine i en oppbevaringsboks. Jeg hadde nemlig en boks i gangen, og en i garderoben. For det var ikke plass til alt i en av de mindre boksene jeg hadde. Så jeg kjøpte meg en ny og større på IKEA i går. Nå bor den på toppen av skapet mitt på soverommet. Det er ikke helt ideèlt, men jeg aksepterer at vintertøy tar mer plass. Også er jeg mer fornøyd med at jeg har alt av klær på et område. Heldigvis er oppbevaringsboksen hvit, så alt går liksom i ett. Den blir litt usynlig. På kvelden var det endelig tid for å sette meg ned for å se på Bridget Jones igjen. Så fort den var tilgjengelig forrige uke, kjøpte jeg den. Men jeg ventet på å se på den til jeg hadde tid til å nyte den. Og det var i går. Jeg hadde faktisk tatt på meg mascara i går, hvilket jeg svært sjeldent gjør. Jeg grein og grein. Tok et bilde av meg selv og ble nesten litt skremt. Jeg så ikke ut. Men sånn er det når den siste Bridget Jones filmen er så himla emosjonell. Jeg elsker Bridget Jones fordi hun er inspirerende i at hun er så tro til seg selv. Det virker ikke alltid ut som det, men det kommer alltid frem tilslutt. Jeg tenker på resiliens når jeg tenker på henne, for hver gang hun blir tråkket på, så finner hun en vei på å reise seg opp igjen. Nå innså jeg nettopp at jeg må ordne meg en Bridget Jones poster! Nå skal jeg lage pizzadeig. Skal lage pizza med kantareller på, fordi jeg er nødt til å bruke mer av den tørkede soppen jeg har fått. Mens deigen hever, blir det rengjøring av leiligheten.