fredag 9. januar 2026

by walking out that means you choose goodbye

Herregud, for en merkelig uke det har vært. Jeg er fortsatt i HR-bobla, og det er min nye hyperfixation for tiden. Jeg leste ferdig The Long Game, og jeg foretrakk den fremfor den første boken. Men jeg innser at begge bøkene var nødvendige for å få et riktig innblikk i forholdet mellom Shane og Ilya. På en måte synes jeg at boken endte litt abrupt, og jeg kunne tenkt meg å lese mer om de. Samtidig er jeg redd for at forfatteren skal skrive enda en bok om de, og at det bare ødelegger hele greia. Men ja, jeg sitter og ser på intervjuer av Hudson og Connor daglig. Det er helt sykt. På tirsdag hadde jeg en skikkelig off-dag. Jeg var så innmari trist og lei meg uten at jeg klarte å sette fingeren på hvorfor. Føltes ut som om jeg var på gråten hele dagen, men at jeg også var helt fullstendig tom. Klarte ikke å dra frem noe særlig entusiasme, selv om jeg smilte et par ganger til kollegene mine. På kvelden satt jeg i sofaen og grein i et par timer og ble helt puffy og rød. Det føltes liksom ut som om jeg aldri skulle være glad igjen. Heldigvis var ting greit igjen dagen etter. Det skal sies at nyåret startet med at menstruasjonen kom. Samtidig pleier jeg å være mest emosjonell i forkant av menstruasjonen, ikke på slutten som dette tilfellet. Jeg har jobbet nattevakter og de har heldigvis vært veldig fine i mitt tilfelle. Jeg gikk hjem etter jobb i dag og det føltes litt glatt ut og magisk ut på samme tid. Jeg har offisielt tatt ut vinterskoene igjen, så det kan være at joggeskoene får ta seg en liten pause. Jeg hadde ønske om å dra ut og gjøre litt ærender i dag, men jeg tror rett og slett at jeg ikke orker. Nå har jeg vasket tøy, og skal til å henge det opp til tørk. Jeg må gjøre en treningsøkt også skal jeg lage mat. Om det er tid til overs vil jeg gjerne strikke litt. Kanskje mens jeg ser den nye Emily Henry-filmen? Det hadde vært kjekt. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar