tirsdag 10. februar 2026

good times and bad times, I gave you my everything

Pakkingen på lørdag viste at jeg trenger å investere i større koffert. Eneste er at jeg har mine kofferter i det ene skapet mitt, og nå blir det sannsynligvis ikke plass til alle koffertene i skapet. Det irriterer meg. Jeg kan plassere en på toppen av skapet mitt, men det vil jeg helst prøve å unngå. Det blir for rotete for meg visuelt. Jeg har tross alt en nokså liten leilighet, så jeg kan på en måte se nesten hele leiligheten fra ett punkt. Hjernen min fungerer best når det er ryddig i heimen. Jeg kan selvfølgelig bare plassere kofferten i boden min, men det er sjeldent at jeg tar turen ned til boden min. Alt ordner seg, det er bare en liten irriterende detalj. På søndag dro jeg for å se på Send Help med Marble. Det er ganske sjeldent jeg drar på kino i disse dager, men jeg hadde hørt en del positive ting om filmen. Først trodde jeg at det var en romantisk komedie, men så innså jeg at det var litt mer skrekk. Så ikke på hele traileren fordi jeg synes dagens trailere viser omtrent alt. Så jeg må innrømme at selv om jeg hadde en mistanke om hendelsesforløpet i filmen, så ble jeg overrasket over ganske mange momenter. Jeg har jo sett O'Brien i denne typen sjanger før, men aldri McAdams. Så jeg fikk faktisk gåsehud av det siste blikket McAdams viste. I går dro jeg til foreldrene mine. Mams har ringt meg et par ganger og lurt på om neste gang jeg skulle komme på besøk. Så i går var endelig dagen for det. Da jeg kom, var det faktisk ingen hjemme ennå. Men de kom rett etter jeg hadde tatt av meg jakken. Tok med meg strikketøyet, så jeg satt i sofaen og strikket og så på OL med paps. Så litt på reprise av langrenn, også så vi på "aking". Jeg har aldri sett på sistnevnte. I hodet mitt var aking å skli ned en bakke, men det er visst absolutt ikke det i en OL-gren. Sitter liksom med hjertet i halsen mens jeg ser på. Det var noen som nevnte på Twitter at vinter-OL vs sommer-OL har så stor kontrast fordi de fleste av vintersportene kan medføre livsvarige skader. Jeg hadde glemt litt av OL, men jeg er glad for at jeg plutselig kom på det. Da har jeg noe å se på i påvente av ny episode av Heated Rivalry. I og med at Kip og Scott ikke er mine favoritter, så har jeg ikke sett på episode tre om igjen og om igjen. Jeg er skikkelig takknemlig for at jeg har turnusfri for tiden. Det er veldig luksus, og egentlig skulle jeg ikke på jobb før på lørdag igjen. Men nå har jeg tatt på meg et par ekstravakter fordi jeg ikke nødvendigvis trenger alle fridagene. Jeg sovnet heldigvis før klokken ett i natt, og følte meg derfor nokså opplagt da vekkerklokken gikk kl 08 i morges. Etter frokost, dro jeg på kjøpesenteret for å ordne resten av handlelisten min. Dro på butikken i går etter besøk hos foreldrene, men det ble litt for mye å bære på til å dra på kjøpesenteret også. Posene mine veide over 10 kg, og da veide jeg ikke sekken min. Det var ikke mye som gjenstod på handlelisten min, men jeg har hatt et behov for å ordne ting til Japan-turen. Så nå har jeg nesten alt av toiletries i hvert fall. Jeg trodde jeg kanskje hadde adapter, men den må jeg enten ha lånt bort eller gjemt godt. Skal skrive en to-do liste for Japan-turen, så slipper jeg å ha alle tankene i hodet. Etter jeg kom hjem, satte jeg meg naturligvis i sofaen og strikket mens jeg så på OL. Må si at det er litt vanskelig å se på sprint og prøve å slappe av. Men jeg har heldigvis ikke mistet noen masker, og jeg har sunget til nasjonalsangen flere ganger. Nå skal jeg spise, ta litt oppvask etter meal prep i går, strikke litt mer, også trene. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar