All my favourite conversations always made in the am, cause we don't know what we're saying. We're just swimming round in our glasses, talking out of our asses

Hei. I går var det sol for første gang på kanskje en uke. Kanskje jeg overdriver, men alt jeg husker fra de siste dagene er at det har vært en fæl tåke konstant. Det gjorde at alt støvet som hopet seg opp, ble veldig synlig, så jeg ryddet endelig rommet mitt. La det på vent forrige søndag da jeg var overtrøtt og sliten. I stedet for å se på The Proposal på fredag, endte jeg opp med å se på Star Trek. Jeg har alltid visst litt om Star Trek, akkurat som Star Wars, da begge er en del av popkulturen. Inntil fredagskvelden hadde jeg verken sett på Star Trek eller Star Wars, men må innrømme at jeg kunne mer om sistnevnte enn førstnevnte. Usikker på hvorfor, kanskje fordi Star Wars er mer populært i min omgangskrets. I det siste (kanskje siste måneden ellerno) har jeg lest en del Star Trek fan-fiction. Jepp. Og da jeg satte meg ned for å se på The Proposal, så jeg at Star Trek gikk på tv'n. "Så beleilig," tenkte jeg. Dette var filmen som hadde premiere i 2009. I går gikk etterfølgeren, og jeg satte meg ned i sofaen atter en gang. Jeg må innrømme at jeg er overrasket over hvor mye jeg likte Star Trek. Og nå gleder jeg meg til neste film kommer ut. Kjente jeg faktisk skulle ønske Halloween var tilbake, slik at jeg kunne kle meg ut som en fra Star Trek. I dag har jeg pakket mine første julegaver dette året. De fleste var riktignok ikke mine egne, men heller min søsters, som jeg har brakt med meg hjem og deretter pakket for henne. Det er veldig rart for meg å tenke at vi snart er halvveis inn denne måneden, hvilket betyr at desember er rundt hjørnet. Desember betyr jul for meg, og vanligvis ville dette betydd at jeg alt hadde litt julestemning. Men den er fraværende ennå. Det hadde vært veldig deilig å ha julestemning til riktig tid. I dag fikk jeg endelig motivert meg selv til å trene litt. Kroppen har egentlig vært litt merkelig i dag, sliten kanskje. Blitt litt forkjølet, nå som jeg endelig hadde fri. Naturligvis. Herregud, leste nettopp at 1D skal gjøre en live lounge! En live lounge betyr at en artist spiller et cover og en live versjon av deres egen sang, vanligvis sin nyeste singel. Dette skjer på BBC Radio 1. Det er verdt å sjekke ut via Youtube, for det er alltid noen som virkelig lager gode cover. Årsaken til at jeg er spent på dette, er at One Direction aldri har gjort dette før. De skal imidlertid gjøre en spesiell versjon, der de skal spille flere sanger, har jeg lest. Jeg har ingen klager, ha. I morgen skal jeg møte kilo-gjengen, hvilket er et gjensyn jeg ser frem til. Ser vanligvis frem til alle gjensyn. Vi har ikke vært samlet hele gjengen siden juni kanskje, så det blir nok bra. 

you and me got a whole lot of history, we could be the greatest team that the world has ever seen

Plutselig får man en sånn mail som sier "History av One Direction er tilgjengelig for nedlasting nå", også føler man seg så "out of the loop". Gikk til iTunes appen min på mobilen, og der var en ny sang i spillelisten min. Må innrømme at jeg har vært litt i tvil om det nye albumet, og fortsatt er det. Skjønner ikke helt hvilken retning de forsøker å gå i, og det forferdelige utseende til albumet trekker alt ned. Men innen Harry begynte å synge i History, hvilket skjer 5-6 sekunder inn i sangen, så falt jeg pladask for sangen. Det er definitivt en sånn overaskelsesang, og sikkert en av de som står ut i albumet. I dag fant jeg endelig tid til å se på Cowspiracy. En dokumentar som Kiwi har forsøkt å få meg til å se på. Visste riktignok om den før hun nevnte den, for får virkelig oppmerksomhet rundt kloden. Bare ikke like mye som den egentlig burde. Den var virkelig bra, en sånn uventet perle som fikk meg til å gå igjennom omtrent hele følelsesregisteret mitt. Jadda, var ganske nær gråten faktisk. I dag er min kjøttfrie dag denne uken, så det passet egentlig veldig greit å se den i dag. Kommer ikke til å skrive så mye om den nå, for jeg har en følelse om at jeg gjør det en gang i fremtiden i stedet. Men det er en absolutt anbefaling. Dro på butikken et par timer etter jeg så dokumentaren, og du skulle sett handlekurven min. Folk sperret hvertfall opp øynene da de så mine varer i kassen. Økologiske bønner, mandelmelk, poteter, sopp, osv. Til min store glede fant jeg vegansk smør, da jeg trodde jeg måtte gi opp. Dessverre har jeg funnet ut at mandelsmør er svindyrt. Kjøpte mulig litt mye, da jeg endte opp med å bruke en formue. Var hvertfall tunge poser jeg gikk og bar på. Den ene skoen gnaget, og hendene mine føltes ut som om de skulle klemmes av. I stedet for å stoppe å ta en pause, så jeg på det som en smertetest. Da jeg endelig fikk lagt fra meg posene og dra av meg skoene, hadde jeg omtrent ikke følelser i hendene, og har nå ett rødt gnagsår på foten. "Var det verdt det?" spurte Monchita da jeg fortalte henne hva jeg hadde gjort. Godt spørsmål. Disse bildene er tatt for en uke siden, fredagsmorgen. Utrolig at det allerede har gått en uke siden jeg fikk sett den utsikten og nyte et par stille øyeblikk med naturen. Det var veldig deilig å endelig ha en fridag der jeg slapp å tenke på ting som måtte gjøres. Utenom å dra på butikken og poste bursdagskort til søsteren, hadde jeg ingenting på agendaen. Nå skal jeg straks spise vegetar pizza. Den er kanskje vegansk når jeg tenker meg om. Også skal jeg sette meg i sofaen og se på The Proposal. Ah, den er aldri feil å se på. 

du lever på lånt og kostbar tid, mens et hjerte slår, og dagan går og går

Heiheiheiheiheiheihei. Satt ved pulten min da med øyene lukket seg, og jeg skvatt til av at hodet falt mot brystet. Tror kanskje at jeg er noe trøtt. Gårsdagens arbeidsdag var veldig rolig, hvilket var veldig deilig. Det hender ofte at jeg blir rastløs ved sånne vakter, og jeg synes det er litt ekkelt å ikke ha noe å gjøre. Men inniblant må en la seg nyte en slik vakt. Trodde i utgangspunktet at jeg hadde en kveldsvakt i dag også, inntil Sugar spurte meg, for hun hadde visst fått for seg at jeg hadde dagvakt. Om det ikke hadde vært for henne, hadde jeg kommet sent til jobb i dag, for det stemte nemlig. I dag jobbet jeg med Sugar på hennes avdeling, hvilket var veldig morsomt. Mitt mål er definitivt å jobbe med alle venninnene mine, ha. Verken av oss hadde hovedansvar, så vi fikk litt tid til å skravle. Og skravle har jeg gjort mer av i dag enn på en stund. Det var rett og slett veldig hyggelig å jobbe sammen med Sugar, selv om vi ikke hadde all verdens tid til å henge sammen. Det er jo tross alt jobb. Må innrømme at det var en veldig mye tyngre dag i dag, og da jeg ble spurt om å jobbe i morgen svarte jeg panisk "nei, nei, nei!". Tror hun skjønte at jeg ikke ønsket å jobbe. Nå skal jeg ha fri et par dager, ta igjen tapt søvn. Gleder meg til å ikke gjøre noe. Siste konserten jeg var på, var tilbake i juni. Kan ikke huske å ha dratt på noe annet senere? Dette betyr at det har gått fem måneder siden siste konsert, og jeg hadde aldri trodd at jeg skulle føle meg slik. Jeg lengter etter å dra på en konsert, og jeg var bare hakket fra å kjøpe billetter forrige dagen. Men mantraen "må spare penger" i hodet mitt roper høyere enn pengebrukeren i hodet mitt (akkurat nå, i hvertfall). Det er nærmest tortur å få mailer om fremtidige konserter. "Å spare penger er noe av det vanskeligste jeg vet," klaget jeg til en kollega. Huff og nei, pengene mine skal brukes til busskort, regninger, mat -- og vel, julegaver. Tja, spørs da, om jeg er like fornuftig når lønningen kommer. Bildet er av to ting jeg kjøpte med meg fra Ålesund. Ja, jeg sprakk tilslutt. Heldigvis var det salg på hele butikken, og disse to stjerneformede lysestakene i marmor ble med meg hjem. Det er av merket House Doctor, hvilket er og har vært en av mine favoritt interiør-merker i et par år nå. Dessverre er det sjeldent jeg finner noen butikker som fører merket, så jeg er alltid glad i å titte i butikken jeg fant disse i. For jeg vet at de fører House Doctor. Jeg lagde en spilleliste for en stund tilbake, og jeg innså at den inneholdt en rekke nostalgiske sanger. Satt på bussen da jeg plutselig var tilbake på Volcano Choir konsert, og deretter på barneskolen da jeg hørte Har en drøm av Jørn Hoel. Sistnevnte ble forvandlet fra en sang mine medstudenter fremførte på barneskolen, til en sang om livet og å finne en sti da jeg virkelig hørte på teksten. Fikk litt sjokk. I dag, i garderoben etter jobb skiftet jeg mens jeg hørte på en annen prate med en medstudent. "Kan vi ikke møtes på Espresso House i stedet for Wayne's? Du vet jeg ikke liker Wayne's. Åh, eller, vi kan møtes på Yaya's, stamstedet vårt!". De pratet om studieoppgaver, og andre ting, og jeg kjente virkelig en pang av nostalgi og tristhet da jeg innså at det er ikke lengre mitt liv. Hvordan får en tilbake treningsmotivasjon? Min er i hvertfall forsvunnet i løse luften. Det er rart å tenke tilbake på dager jeg stod opp tidlig for å skvise inn en liten treningsøkt før dagen skulle starte. For tiden driver jeg og sparer opp litt magefett for vinteren, jadda, det er unnskyldningen. Nei nå må jeg hoppe i dusjen! 

I find myself at your door, just like all those times before. I'm not sure how I got there, all roads—they lead me here.

Hvem sovner med hodet inni en tøffel? Jo, denne karen her. Jeg og Lynx hadde omtrent latterkrampe da vi oppdaget han. Definitivt en av de rareste hundene jeg har møtt. Mandag var en hard dag. Kjente jeg gjerne skulle hatt litt mer søvn, og at bena var i redusert tilstand. Jobb var greit, men endte opp på sofaen i flere timer etter jobb. Kjente virkelig på hvor mye jeg står i løpet av arbeidsdagen. Så på Grand Designs og forsøkte å forklare min bror hvorfor Kevin McCloud er så populær. Kevin McCloud-koppen til Volla var en suksess heldigvis, og vi fikk oss en god latter. Gårsdagen liknet mandagen, men var hakket mer hektisk på jobb. Samtidig jobbet jeg med en kollega som jeg samarbeider veldig godt med, så det gikk egentlig veldig greit likevel. La meg tidlig i går, da kroppen var ganske utslitt. Sov veldig lenge, hvilket jeg trengte. Gleder meg til en restitusjonsdag der jeg ikke har noe på agendaen, kjenner jeg. Om ikke så lenge må jeg gjøre meg klar for en ny arbeidsdag. I går satt jeg og tenkte på at det allerede er november. Tiden flyr, og om ikke så lenge er det allerede desember, hvilket betyr at slutten på dette året nærmer seg. Det er plutselig ikke så lenge til jeg reiser likevel, og jeg som har satt all research på vent. Vaksiner, og visum og pakking. Det blir et kaos inni hodet mitt, inntil jeg sier "i dag er det 4 november, og det er fortsatt lenge igjen. Har ikke behov for å tenke så langt i forveien," også slapper jeg av. Inntil neste freakout. God onsdag! 

please take my hand and please take me dancing

Både mamma og pappa kommenterte på at jeg hadde vært borte så lenge. "Ja," svarte jeg, usikker på om jeg faktisk hadde sagt ifra hvor lenge jeg skulle være borte. Det har vært en hektisk tur. Sa til Lynx at jeg aldri kunne levd hennes liv, da jeg synes det er altfor travelt. Hun lo, og sa at hun pleier å kjede seg når hun besøker oss. Sammenlignet med henne gjør vi ingenting. Første dagen hadde jeg stått opp halv fem for å rekke toget til flyplassen. Kan med andre ord si jeg var sliten da jeg ankom havnen i pøsregnet og ventet på at min søster "snart" skulle komme å hente meg. Snart er et relativt ord, og spesielt dersom du har to småbarn. Valgte å gå inn mot sentrum for å søke ly under et tak mens jeg ventet. Ble tilslutt hentet, og vi dro til huset så jeg kunne legge fra meg kofferten, før vi dro til helsestasjonen, og deretter tilbake til huset for å spise. Etter dette dro vi videre til et kjøpesenter for å kjøpe inn varer til tre separate selskap. Forrige helg bestod av et selskap hver dag, hvilket var veldig slitsomt. Å glede seg til at helgen er over er et nokså fremmed konsept for meg. Skal sies at jeg koste meg mye likevel- med hjemmebrygget øl, kaker, god mat og godt selskap er det kanskje ikke så merkelig. Jeg har bygget flere legoklosser denne turen enn jeg noengang har gjort. Nesten like komplisert som å bygge Ikea-møbler. Lynx er en maskin, og i tillegg til å være tobarnsmor og hustru, er hun treningsinstruktør to ganger i uka. Hun har også nylig laget en trillegruppe, som jeg var med på. En gruppe mødre trillet vogner opp fjellet, og jeg var assistent dersom noen trengte hjelp. Fjellet har flere bratte stigninger og til tider ugreit terreng å trille på, så det var kudos til alle mødrene. Grepper spurte meg i etterkant om jeg syntes det var greit å være med. "Joda, var definitivt i mitt rette element," sa jeg sarkastisk. Var fristet til å gå lenger opp fjellet, men var fornøyd med å ta bilder av den vakre utsikten. Jeg fikk dyttet inn tre fjellturer i løpet av turen, derav den siste var dagen jeg dro hjem. Jogget ned fjellet uten pause, hvilket jeg var veldig fornøyd med. Å gå i fjell er en av mine favoritt aktiviteter. Det slår omtrent alt når du får en vakker utsikt. Mens søsteren strikket genser på kveldene, valgte jeg tv-program, og det ble enten mat/baking eller sport/trening -relatert. "Det er rart du er så glad i så mange sporter, men ikke deltar i de selv," kommenterte hun. Jeg lo, for det er jo sant. Merkelig. Min eldste nevø har en tendens til å vekke de fleste i huset. Sier "det e ikkje natta lenger," mens han kravler opp i sengen og stirrer på deg. Han har lovet meg å kjøpe meg en bil, da jeg sa jeg ikke eide en bil. Jeg spurte hvor han skulle få alle pengene fra, og han sa "mamma". Forhåpentligvis husker jeg denne samtalen når han fyller 18, og jeg kan prøve å kreve en bil fra han. Neida. Yngste nevøen vokser raskere enn lynet, og jeg er sikker på at han begynner å krabbe i nærmeste tid. Han har energien til moren sin. Jeg som hadde ønsket meg en stille baby som sovner i armene mine. Det har skjedd akkurat èn gang. Som oftest hopper han når du holder han. God armtrening, sier jeg, og de fleste andre. Tok flyet hjem på fredag. Akkurat denne strekningen har jeg tatt så mange ganger at jeg nærmest kan gjøre det i søvne. I går var det Halloween, og jeg feiret med Marble. Vi spiste kake og drakk alkohol mens vi så på finalen til Stjernekamp. Marble var et halv-skjelett. Jeg var en zombie-rødhette. Hadde egentlig lyst til å være en glamorøs heks. Men innså at jeg ikke eier noe glamorøst, så jeg slo meg ned med å være rødhette. Og siden det var Halloween, tok jeg muligheten til å se ekkel ut. Har aldri kost meg så mye med sminke enn i går, og hadde det ikke skremt vettet til folk, hadde jeg likt å gå rundt slik i hverdagen. "Du ser ut som om du er blitt skikkelig mishandlet," kommenterte en. Mens en annen sa "du var en pen rødhette". Jeg nøt å sitte inne på uteklubben og stirre stygt på andre (og innimellom stirre på den pene bartenderen) for å virke skremmende. Det kan definitivt anbefales! Jeg drifter alltid bort mot mennesker som faktisk kan danse på et dansegulv. Det er en automatisk ting, og gårsdagen var ikke et unntak. Var veldig morsomt, med flere klassiske sanger på slutten. Vi var tilbake hos Marble rundt 5-tiden, og fikk i oss litt væske og næring mens vi pratet om forskjellige ting. Endte opp med å gå til sengs klokken 6, og stod opp 11.30. Skulle nemlig møte Kiwi og min belieber friend i byen for en felles lunsj. Vi pratet, diskuterte, og spiste. Gikk hver våre veier, og jeg var hjemme klokken klokken fem. Nå er det straks leggetid, da jeg jobber i morgen tidlig. Gah, det føles ut som århundre siden jeg sist jobbet, og at jeg dermed har glemt hvordan det forgår. Forhåpentligvis går det greit denne uken. God natt, og hei november.