"All of us, in this life are improvising. We're all without maps or guidelines. There's no knowing and there will never come a time that you can be positive of the road you've set before yourself. We we will always be lost, but we are lost together. And the one definitive truth I've found is that love is, by far, the strongest compass to the places we are happiest" (1). Dette sitatet kommer fra en fan fiction. Jeg svømmer i et hav av fan fiction, fordi jeg vet at blant talg og maneter, finner du de vakreste ting. Denne er så velskrevet, så terapeutisk, at jeg nærmest kjente en indre ro i meg til alle tider. Den handler om et romantisk forhold mellom to mannlige karakterer fra mitt elskede Teen Wolf. Men i hovedsak handler den vel om personlig vekst, om å gradvis bli en bedre versjon av seg selv. Og det var noe jeg kunne relatere til. Denne uken har vært en fantastisk uke. Har vært fornøyd, tilfreds med meg selv, og med livet. Jeg har utnyttet å ha fri så mye jeg kunne, og selv om det innimellom kan være slitsomt for kroppen, så har min mentale kropp hatt stor glede. Torsdagskveld satt jeg og skrev i notatblokken min før jeg la meg, for jeg følte meg så inspirert, så mye glede. Gårsdagen var en noe slitsom vakt på jobb. Min kollega måtte hjelpe en del til en annen, enn hos meg. Det førte til at jeg til tider ble alene. Men det gikk fint, og kollegaen unnskyldte seg. Jeg børstet det av, sa jeg forstod det. Og det gjør jeg virkelig. Jeg gikk fra jobb noe sliten, men med en god samvittighet og en følelse av mestring. I dag dro jeg på juleshopping alene. Med min liste, forberedte jeg meg for menneskemengden. En lørdag på et shoppingsenter, det er i mine øyne noe en alltid bør unngå dersom en misliker store menneskemengder. Men jeg var bestemt på at jeg skulle få unnagjort noen julegaver. Tror ikke jeg var der mer enn 90 minutter, kanskje mindre. Stod i kø i en klesbutikk, og enten skulle de foran meg kjøpe en haug med ting, ellers var kassamannen treg. Tror det var sistnevnte, for han brukte himla lang tid på å brette den ene tingen jeg skulle ha. Han gjorde visst noe feil da, så han måtte brette den på nytt. Var i ferd med å rope "er du perfeksjonist eller?". Dro hjem med fire nye gaver og nytt gavepapir. Skrudde på julemusikk av Kurt Nilsen, tente lys og pakket inn gavene. Hittil har jeg vegret meg for å høre på julemusikk, for jeg tror jeg visste at det ikke ville gi meg julestemning i år. Og riktignok fikk jeg ikke særlig følelse av jul. Men det er greit. Det kommer vel et tidspunkt i livet der en bare må akseptere at julestemning ikke kommer. Det eneste irriterende ved denne uken, er at jeg fant en veldig spennende bok på en bokhandel, men idiotiske meg valgte å ikke ta bilde av boken i tro at jeg ville huske tittelen. Neida, aner ikke hva den heter, jeg. Kommer sikkert til å plage meg helt inntil jeg drar tilbake til bokhandelen. Eller til jeg glemmer hele greia da, kan jo ikke stole på hukommelsen min. Til tross for en god uke, har søvnen vært noe merkelig. Heldigvis ingen skumle drømmer, men opphold på natta der jeg innimellom har tenkt "ja, det er jo bare en time til klokken er seks, kanskje jeg kan stå opp likevel siden jeg er så lys våken". I morgen åpner jeg forhåpentlig vis en av bøkene jeg har lånt, for det har jeg vært dårlig på å gjøre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar