For en langhelg jeg har hatt. Slutten av forrige uke gikk til mye baking. Jeg stod for fredagskos, også var det selveste nasjonaldagen på søndag. Midt i mellom dette dro jeg og det som føltes ut som hele Oslo på Olivia Dean konsert. Altså, det var ganske mange som reiste utenlandsfra - for da jeg omsider fikk presset meg på en av 31-bussene, stod det kun utenlandske rundt meg. En var fra Østerrike, det var en dansk par bak meg, og jeg dultet borti en gjeng med franskmenn. Altså, jeg stod uten noe å støtte meg i, og bussen var stappfull. Egentlig ganske utrolig at det ikke var noen som falt, men det ble litt uintensjonell beføling. Hadde ikke helt sett for meg at det var såpass mange som skulle på konsert, så jeg hadde ikke planlagt for forsinkelser. Det var et par busser som var stappfulle før jeg i det hele tatt skulle gå på, så da var det bare å vente på neste buss. Så da jeg omsider ankom Unity Arena, så hadde oppvarmeren allerede startet. Må innrømme at jeg ikke liker Unity Arena for konserter. Sist jeg var der for en konsert må vel være Sam Smith i 2018? Det var en fantastisk konsert, og det var også første gangen jeg fikk høre Lewis Capaldi live. Men det er liksom ikke en plass laget for konserter med tanke på lyd. Så jeg tror at The Art of Loving konserten hadde vært helt fantastisk på Oslo Spektrum. Uansett, det var utrolig deilig å være på konsert igjen. Scenedesignet var vakkert, og det føltes merkelig intimt til tross for at jeg satt i en sal med sikkert 25k andre mennesker. Det var liksom veldig gode vibes. Jeg hadde gåsehud flere ganger, og det er noe helt herlig å se en artist oppriktig kose seg, halvveis i vantro. Det virket som om hun var litt på gråten et øyeblikk, og da kjente jeg at jeg ble litt emosjonell selv. Min favorittsang er egentlig Slowly, men den er såpass "gammel", og ikke så veldig kjent. Så det var jo ikke overraskende at den ikke ble spilt, men jeg hadde likevel et håp. Men hun spilte mange andre sanger som jeg også elsker, så jeg var storfornøyd. Det var rett og slett trist da konserten var ferdig, og jeg ble faktisk sittende en liten stund før jeg bestemte meg for å stelle meg i køen ut. Det ble ca. en time ventetid på bussen til sentrum, og jeg var hjemme kvart på tolv. Halve nasjonaldagen ble brukt på å bake for meg. I og med at jeg har utviklet laktoseintoleranse, måtte jeg lage krem til pavlova fra scratch. Så det er første gang jeg har laget vaniljesaus. Også begynte jeg egentlig å gjøre alt riktig, spadet inn vaniljesaus i kremen og prøvde å kombinere med slikkepotten. Men så ble jeg litt utålmodig og bare blandet alt sammen med visp. Du vet når intrusive thoughts kicks in? Ja, det var meg. Så kremen ble kanskje ikke helt suksessfull, men jeg syntes den ble bra likevel. Nå har jeg fått ansvar for å bake til en get-together for kollegene, noe jeg synes er komisk. Ja, jeg baker visst regelmessig, men jeg er en veldig mediocre baker. Jaja. I dag har jeg gjort alt jeg egentlig tenkte jeg skulle gjøre i går, og litt ekstra. Jeg trengte visst en fridag i går, men det betyr at dagen i dag har vært veldig produktiv. Resten av kvelden skal brukes til å strikke og slappe av før jeg skal legge meg. I morgen er det tilbake til jobb.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar