I hodet mitt så jeg for meg at vi danset disco nedover bowlingbanen før vi kastet fra oss bowlingkulene. Hva ellers skulle disco-bowling innebære? Gårsdagen startet nesten med gråt da alarmen gikk av 5.30, og jeg kunne se stjernene skinne i mørket fra vinduet. Hadde på meg ullgenser og ullkåpen. Jobb var stressende, og jeg hadde til tider lyst til å si: "nei, nå gir jeg opp, orker ikke mer". Du vet, en toåring som mister besinnelsen sin fordi de ikke får den tingen de ønsker fra lekebutikken. Vel, det var nesten slik jeg hadde lyst til å oppføre meg. Dessverre er jeg langt fra to år, og slik oppførelse ville ikke blitt ansett noe særlig positivt fra mine kolleger og pasienter. Endte opp med å jobbe overtid, hvilket passet dårlig, da jeg skulle møte Marble, Kiwi og Sugar i byen klokken 18.30. Da jeg endelig var kommet hjem, gikk det i ett med å forsøke å bli klar så fort som mulig. Forrige uke en gang, spurte Marble i en gruppesamtale på Facebook om vi ikke ville finne på noe en helg. Hun foreslo disco-bowling, og jeg lo, spurte hva det innebar. Fikk en noe dårlig forklaring, men takket ja til å være med likevel. Det var lang ventetid før vi kunne bowle, så vi satte oss ned i baren med øl, snakket. Viste seg at det hadde vært dårlig jobbdag for både Kiwi, Sugar og meg. "Det ligger en forbannelse over dagen," tror jeg Kiwi sa. Vi spilte to runder. Første kastene var noe rustne, men vi ble gradvis bedre. Til tross for at jeg klarte å kaste bowlingkulen baklengs, i stedet mot kjeglene, vant jeg den første runden. Jada, øl når hodet mitt før jeg vet ordet av det. Men det var faktisk mer en konsekvens av at jeg ikke eier armmuskler, og det ble litt for tungt for meg. Heldigvis skjedde dette kun en gang. Vi byttet bane etter den første runden, og jeg gikk for å kjøpe meg et nytt glass øl. Sist jeg bowlet var med min tre-åringe nevø, og med min yngste nevø som tilskuer. Vi fulgte verken riktig rekkefølge eller regler da vi spilte den gang. Men jeg vant den gang også. Jeg er egentlig lite glad i bowling, og det er et spill jeg fort ønsker å være overstått. Men det er kanskje den eneste sporten med ball der jeg har et noenlunde godt sikte. Føler dette kan oversettes til "why do we love the ones who doesn't love us back". Kanskje, eller så er det bare jeg som klarer å assosiere det. Uansett, etter vi var ferdige med den andre runden vår, satte vi oss ned for å drikke ferdig øl, og snakke mer. Vi dro til Munchies, fordi Sugar hadde pratet om at hun spiste der før hun møtte oss. Helt siden jeg spiste en fantastisk avokado-burger i Irland i fjor, har jeg hatt ønske om å finne en burger som kan sammenlignes. Munchies er en av de burgerstedene jeg har hatt ønske om å prøve ut lenge. Så i min beruset tilstand, var det klart at jeg ønsket meg en burger fra Munchies klokken 22. Sugar og Kiwi forlot oss en halvtime etterpå. Marble og jeg flyttet oss nærmere vinduet. Stirret tilbake til karene som satt utenfor og stirret intenst etter vi hadde flyttet oss. Vinket også, før vi snudde oss mot hverandre og fortsatte samtalen vår. Burgeren kom, og den første biten var en fryd. "Er du egentlig sulten?" spurte Marble. Brukte hånden for å vise at jeg var sånn halvveis sulten egentlig, mens jeg tygget ferdig biten i munnen min. "Så dette er mer av nysgjerrighet, enn sult altså?" spurte hun. Jeg bekreftet dette, og hun lo. Etter jeg endelig var ferdig å spise-- bruker lang tid på å spise til vanlig, og ennå lengre i en beruset tilstand-- dro vi på do. Marble inviterte meg inn på do, og jeg leste de ulike tekstene på do-veggen, og kommenterte hvordan jeg syntes Marble klarte å se elegant ut når hun satt og tisset. "Jeg føler liksom at vi er på en sånn formell middag, og vi sitter ovenfor hverandre med et vinglass og prater om politikk," bablet jeg. Verken av oss ønsket å dra hjem helt ennå, men ingen hadde noen bestemte ønsker om hvor vi skulle gå. Så vi endte opp med en spasertur mot Grünerløkka. Vi endte opp på Schouskjelleren Mikrobryggeri, jeg med et glass mørkt øl, og Marble med et glass lyst. Følte jeg hadde havnet et sted i middelalderen, satt ved en rekke gutter som i følge Marble ratet kvinner fra 0-10. Hørte ikke dette selv, da jeg var altfor opptatt av å stirre på folkene rundt meg. Altfor fort hadde vi drukket ferdig glassene med øl, og vi ble rastløse og gikk videre til neste stasjon. Vi stoppet opp utenfor Glød, bestemte oss for å gå inn. Vakten så på id-kortet mitt, spurte hvor gammel jeg er. "22," svarte jeg. Han svarte at det var 23-års grense, og jeg var klar for å snu i døren. Men han spurte hvor gammel Marble var, hvor mange vi var. Hun svarte 22, og at det bare var vi to. Vakten sa "ok, dere kan komme inn, men oppfør dere". Vi kjøpte oss et glass øl begge to, og satte oss ned i et koselig hjørne. "Du har drukket over 2 liter øl," kommenterte Marble, som ikke var langt unna selv. "Aldri drukket meg full på øl," sa jeg. Men jeg kjente det veldig. Før vi visste det var klokken mye, og vi gikk videre uten en ordentlig retning. Endte opp på en vei som var ukjent for begge, men ledet oss frem til bussterminalen. Løp igjennom en søle av knust glass, da vi innså at bussen vår stod der. Vi rakk den heldigvis, og mens Marble begynte å bli mer edru, satt jeg og kjente på en kropp som var ganske beruset. For første gang sovnet jeg, og Marble var den som var våken. Hun vekket meg litt før stoppet mitt, sa bekymret "du kan sove over hos meg altså". Jeg takket nei, sa at kulden ville vekke meg, noe den gjorde. Men i en liten grad, for det føltes ut som om jeg gikk hjemover i søvne. Havnet i seng 3.30, sloknet, inntil klokken ble 8.30 og solen skinte i ansiktet mitt. Lo litt da jeg innså at jeg mest sannsynligvis fortsatt var beruset. Var våken i en time før jeg sovnet igjen. Stod opp 13.30, og startet dagen min med en fuktighetsmaske. Å drikke to liter øl er ikke noe jeg egentlig anbefaler. Men angrer likevel ikke, selv om jeg syntes det var greit å stoppe opp for å hilse på en tidligere X Factor deltaker.
