I'll let you set the pace 'cause I'm not thinking straight

Det er en lengsel i meg som lengter til grønne enger, ølglass og menn med skjegg. Jeg organiserte endelig bildene mine på lørdag da jeg var hos Oyster. Jeg blir alltid glad av å se på bilder, men jeg kjenner jeg lengter etter sommer og eventyr. Ah. Satt og hørte på britisk radio, og de spilte Gust of Wind av Pharrell. Og i et øyeblikk der, satt jeg og tenkte: "herregud, denne sangen har jeg faktisk hørt live". Livet er liksom så merkelig, og jeg har gjort mange ting jeg aldri hadde trodd jeg ville gjøre da jeg var 10. Jeg har blitt hektet på Love Me Like You Do av Ellie Goulding selv om jeg har forsøkt å unngå alt assosiert med 50 Shades. Jeg hadde faktisk ikke hørt sangen før lørdag formiddag, da jeg så en rekke modeller gå ned catwalken i brudekjoler til Love Me Like You Do. Inntil den tid hadde jeg bare hørt noen cover av sangen. Den er imidlertid ganske repeterende, og jeg tror at jeg raskt vil gå lei. Skirennet på søndag er muligens det artigste jeg har sett hele sesongen. Det var som å se på meg forsøke å stå på langrenn opp en bratt bakke, fremfor å se på profesjonelle langrennsløpere. Northug var rå og viste at han er uforutsigbar. Hadde faktisk forkastet ideen om at han ville få en medalje i det hele tatt, men der viste han meg at jeg hadde feil. Praksis på mandag var veldig bra, og jeg krysser fingrene for at resten av uka vil bli likedan, men det er ganske usannsynlig. Men i det jeg gikk fra praksis, innså jeg at jeg hadde en liten hodepine. Den fortsatte da jeg kom hjem, til tross for den flotte dagen! Brukte masse tid i sofaen og i sengen for å slappe av i håp om at hodepinen ville gå bort av seg selv. Det er som oftest min strategi: håper på at det blir bedre. I dag har jeg gjort den yoga-rutinen vi (jeg, Oyster og Mars) halvveis fullførte på søndag. Det viser seg at de siste 15 minuttene av rutinen er ganske greie, fremfor de 30 første. Jeg får se hvordan lårene mine kjennes i morgen. I dusjen (hvor jeg tydeligvis filosoferer en del), kom jeg på at jeg ikke har sjekket min andre mail på en lang stund. Fikk litt panikk da jeg så alle mailene, og at jeg fikk en mail av sjefen forrige uke! Fra og med i morgen har jeg 9 dager igjen for å lese til eksamen som jeg er ganske sikker blir en mer gjette-meg-frem-til-svarene-eksamen enn noe annet. Det er sånn det blir når jeg verken har motivasjon eller energi til lesing. Men jeg har bestemt meg for at jeg skal være flink disse siste dagene. Jeg har kun 6 vakter igjen i praksis, og jeg kunne nesten grått for hvor lenge jeg har vært i praksis. En medisinstudent spurte meg: "hvor lenge skal du være her?". "Jeg har vært her i åtte uker nå, men skal være her i 10 uker totalt". "10 UKER?!". Ja, tenk deg det. 

every inch of your skin is a holy grail

Helgen ble ikke så fullt så rolig som jeg i utgangspunktet hadde tenkt meg. På fredag fikk jeg meg endelig en legetime. På venteværeselet, satt jeg noenlunde utålmodig og ventet på å bli ropt opp. Det er merkelig å være på pasientsiden, da jeg er så vant til å være på den andre siden. "Beklager for ventetiden," sa legen min da jeg omsider fikk komme inn. "Nei, jeg skjønner det godt," sa jeg da. For det er jo sannheten. Jeg kjenner jo godt til at det blir ventetid for pasienter. Vi slo av en prat som lignet mer et par gamle venner fremfor en lege og pasient. Jeg fikk tatt blodprøver, og han rekvirerte en rekke prøver som han syntes var lure å ta. Nå venter jeg bare spent på labsvarene. Og ja, jeg etterspurte labsvar i stedet for et skriv som sier: "du har gode verdier, men bør ta D-vitamin tilskudd". Etter jeg var ferdig hos legen, dro jeg innom matbutikken der jeg ofte hang i barndommen. Da jeg innså at jeg måtte vente lenge på bussen, ringte jeg pappa som hentet meg. Jeg var ute av huset rundt 12-tiden, etter å ha ordnet alt jeg var nødt til å ordne. Gikk igjennom Karl Johan for å finne et nytt fotoalbum og nye penner fra Muji. Dessverre har Muji sluttet å produsere favoritt gel-pennene mine i svart. Merkelig nok, har de gel-pennene i alle andre farger, og jeg endte opp med en blå penn. Dro innom biblioteket på skolen min og fant bøker som både er relevant for praksis nå, og for bachelor senere. Innen den tid, var klokken allerede rundt 14:00, og jeg bestemte meg for å dra rett til min belieber friend. Jeg kom rett inn til vm-stafett for menn, og vi satt anspent for å se hvem som ville vinne. Jeg sa relativt tidlig at Norge ville vinne. Og det gjorde de jo. Min belieber friend og jeg dro for å kjøpe pølser, mens Darren ble hjemme for å gjøre skolearbeid. Pølse-shopping ble utvidet til en tur innom en photobooth, interiør-shopping og veske-titting. Da vi endelig kom tilbake, startet min belieber friend matlagingen. Nok engang fikk jeg alt servert på et fat, og jeg endte opp med fire wienerpølser. Og sjokoladekake. Og Cheeze doodles. Vi spilte litt Mario på Wii, og vi innså nok engang at vi ikke duger for spillet. Men det tok lang tid før vi avsluttet. Jeg dro hjem litt før elleve-tiden, etter at vi hadde fikset billetter til bryllupsmesse på lørdagen. Jeg var hjemme rundt midnatt, og sovnet ikke så lenge etter. Våknet 8:30, og var tilbake i byen 10:40. Min belieber friend og jeg gikk for å stå i kø, der vi brukte en tid på å gjespe og vente. Man bruker overraskende mye tid på å vente i livet. Da vi kom inn, gikk vi igjennom trange lokaler og dro med oss en rekke kataloger og businesscards. Selve showet var som en parodi på et mote-show, men vi fikk se en rekke fine bryllupskjoler. Klokken var rundt 13:30 da vi endelig kom oss ut av lokalene, og vi gikk for å utforske den nye Østbanehallen. Vi forlot hverandre rundt 14:30, og jeg var hjemme litt etter 15:00. Rakk å spise og pakke før ferden gikk videre til matbutikken, der jeg møtte Oyster. Vi kjøpte inn ingredienser til baksten, og gikk hjem til hennes nye hus. Jeg har riktignok sett det nye huset opptil flere ganger, men jeg hadde ikke sett det etter det var helt ferdig, og etter de flyttet inn. Litt etter hvert, ble huset fylt med flere folk, og det gav en veldig koselig atmosfære. Jeg og Oyster spiste kveldsmat på kjøkkenet, mens de andre satt i spisestuen. Vi fikk pratet litt om pågående ting i livet, før vi satte inn kanelbollene i ovnen. Kvelden ble brukt på å spise boller, prate, spille kort og andre spill. Innen klokken var 22:00, var jeg så utmattet at jeg kunne ha sovnet. Imidlertid endte jeg ikke opp med å legge meg før 1:00, og da følte jeg som om klokken var 4:00. Jeg stod opp rundt 10:00-tiden, og fikk nok engang maten servert på et fat. Vi endte opp med å gjøre en ny yoga-rutine via Nike Training appen min som jeg har hatt lyst til å prøve ut lenge. Jeg har bare aldri prioritert tid til det før i dag da jeg fikk med meg Oyster og Mars. Vi måtte imidlertid avbryte rutinen midt i, da vi alle var slitne. Det skal riktignok sies at det er "advanced" yoga, og ikke nybegynner-yoga. Jeg kom hjem for et par timer siden; har ryddet rommet mitt og ser på 5-mila i dette øyeblikk. Forhåpentligvis blir jeg ferdig med mitt siste skolearbeid i hensyn til praksisperioden min i dag. I tillegg skal jeg lese ferdig en bacheloroppgave, trene og dusje. Det er mars, og det er to uker igjen av praksisperioden min. Det er to uker til eksamen, og det er to uker til jeg ikke lenger trenger å tenke på så mange ting om gangen. Det skal bli deilig.