I'll let you set the pace 'cause I'm not thinking straight

Det er en lengsel i meg som lengter til grønne enger, ølglass og menn med skjegg. Jeg organiserte endelig bildene mine på lørdag da jeg var hos Oyster. Jeg blir alltid glad av å se på bilder, men jeg kjenner jeg lengter etter sommer og eventyr. Ah. Satt og hørte på britisk radio, og de spilte Gust of Wind av Pharrell. Og i et øyeblikk der, satt jeg og tenkte: "herregud, denne sangen har jeg faktisk hørt live". Livet er liksom så merkelig, og jeg har gjort mange ting jeg aldri hadde trodd jeg ville gjøre da jeg var 10. Jeg har blitt hektet på Love Me Like You Do av Ellie Goulding selv om jeg har forsøkt å unngå alt assosiert med 50 Shades. Jeg hadde faktisk ikke hørt sangen før lørdag formiddag, da jeg så en rekke modeller gå ned catwalken i brudekjoler til Love Me Like You Do. Inntil den tid hadde jeg bare hørt noen cover av sangen. Den er imidlertid ganske repeterende, og jeg tror at jeg raskt vil gå lei. Skirennet på søndag er muligens det artigste jeg har sett hele sesongen. Det var som å se på meg forsøke å stå på langrenn opp en bratt bakke, fremfor å se på profesjonelle langrennsløpere. Northug var rå og viste at han er uforutsigbar. Hadde faktisk forkastet ideen om at han ville få en medalje i det hele tatt, men der viste han meg at jeg hadde feil. Praksis på mandag var veldig bra, og jeg krysser fingrene for at resten av uka vil bli likedan, men det er ganske usannsynlig. Men i det jeg gikk fra praksis, innså jeg at jeg hadde en liten hodepine. Den fortsatte da jeg kom hjem, til tross for den flotte dagen! Brukte masse tid i sofaen og i sengen for å slappe av i håp om at hodepinen ville gå bort av seg selv. Det er som oftest min strategi: håper på at det blir bedre. I dag har jeg gjort den yoga-rutinen vi (jeg, Oyster og Mars) halvveis fullførte på søndag. Det viser seg at de siste 15 minuttene av rutinen er ganske greie, fremfor de 30 første. Jeg får se hvordan lårene mine kjennes i morgen. I dusjen (hvor jeg tydeligvis filosoferer en del), kom jeg på at jeg ikke har sjekket min andre mail på en lang stund. Fikk litt panikk da jeg så alle mailene, og at jeg fikk en mail av sjefen forrige uke! Fra og med i morgen har jeg 9 dager igjen for å lese til eksamen som jeg er ganske sikker blir en mer gjette-meg-frem-til-svarene-eksamen enn noe annet. Det er sånn det blir når jeg verken har motivasjon eller energi til lesing. Men jeg har bestemt meg for at jeg skal være flink disse siste dagene. Jeg har kun 6 vakter igjen i praksis, og jeg kunne nesten grått for hvor lenge jeg har vært i praksis. En medisinstudent spurte meg: "hvor lenge skal du være her?". "Jeg har vært her i åtte uker nå, men skal være her i 10 uker totalt". "10 UKER?!". Ja, tenk deg det.