Ser det for meg om og om igjen. Du har en annen hånd å holde i

Det er søndag, men det har ikke føltes helt ut som søndag. Jeg har ryddet, og skrevet nye mål for neste uke. Men jeg har ikke trent, og jeg har ikke tatt meg helt fri, fordi jeg har jobbet med det ene arbeidskravet. Ellers har jeg sagt hadet til Monchita, sett litt på tv og slått min egen rekord på et av spillene jeg lastet ned på mobilen for noen uker tilbake. Januar pleier å føles ut som en evighet, men jeg må innrømme at denne gangen, så skjønner jeg ikke helt hvor tiden har blitt av. Samtidig så kan jeg ikke tro at det var jul for en måned siden. Jeg var våken til tre på natta i går, leste ferdig en fan fiction som var ganske traume-orientert. Snøen fortsatte å dale ned, det gikk et par mennesker forbi i snøen halv tre. Jeg har ikke vært våken så lenge siden juletider, men jeg hadde offisielt tatt meg fri etter å ha lest ferdig pensumboka og arbeidet på arbeidskravet. Så da må det jo være greit. Broderen var innom, et par timer etter Monchita hadde dratt på fest. "Visste du at Monchita er her?" spurte jeg. Nei, det visste ikke han. Det er bare tilfeldig at søskenflokken har tendens til å bevege seg likt. Tror du vi har et sånt indre GPS som sier hvor familiemedlemmene våre er? Er det derfor tre av oss befant oss i Spania på samme gang? Eller da tre av oss var i Nederland på samme gang også? Jeg har fortsatt å se på sånne "speed cleaning" videoer, og jeg har blitt slukt inn i rengjøringsverdenen, hvor man er opptatt av hva slags rengjøringsmidler som brukes. "Tror det er ganske enkelt å selge ting til meg," kommenterte jeg ovenfor Monchita, siden jeg satt og så på rengjøringsmidler på nettet i går kveld. Så det er det som er status quo hos meg da. Jeg beveger meg gradvis fra håndsåpene (eh, kanskje) til rengjøringsmidler. I morgen har jeg planer om å arbeide med arbeidskravet som jeg har jobbet med de to siste dagene, men jeg har også håp om å få gjort unna litt shopping (da er det så glamorøst som bursdagsgave og matvarer). Egentlig har jeg veldig lyst å dra inn i byen for å se etter fine notatbøker, men det får vente litt lenger ut i uka. 

I en leilighet som er ment for to. I et soverom, i en seng for stor

Det er vanskelig å huske på å leve i nuet når du går på skole, for du tenker alltids på fremtiden. Det er alltid nytt lesestoff, ny oppgave, ny eksamen. Du blir sugd inn i en annen verden, nesten, hvor det reelle liv egentlig ikke eksisterer. Jeg innså i hvertfall at det føles veldig lenge siden jeg faktisk har tenkt på livet, og hva jeg skal gjøre med det. Det som går i tankene disse dagene er: "jeg må lese ferdig boken", "jeg må gå over notatene og lage en kortfattet versjon", "jeg må starte på det nye arbeidskravet", "jeg må snakke med Carmila angående arbeidskravet vårt", "jeg har lyst til å kjøpe det teppet", "jeg har lyst til å se på Maze Runner", "jeg trenger å dra på butikken", "jeg er nødt til å starte litteraturstudien", "jeg er nødt til å kjøpe notatbøker til å organisere arbeidet med masteren", "jeg har lyst på den håndsåpen". Med andre ord er det ganske mye på en gang, og innimellom blir det litt overveldende når jeg ikke får organisert tankene. Planen er å bli ferdig å lese pensumboka i morgen, og forhåpentligvis få startet på mitt individuelle arbeidskrav. Å lage nye notater tror jeg får vente til uke seks kanskje, samme uke som jeg skal sitte med regneoppgaver. Neste uke skal jeg bli ferdig med det individuelle arbeidskravet, og da skal jeg prøve å innfri mye av tingene jeg vil. Håper på å få dratt med meg noen på kino neste uke, men den håndsåpen klarer jeg ikke å rettferdiggjøre å bruke så himla mye penger på. Jeg skal kjøpe meg notatbøker, forhåpentligvis får jeg til å finne bursdagsgave til Marble i samme slengen. Jeg er fornøyd med dagens innsats, for jeg kom meg igjennom det første kapittelet med lesing relativt raskt. Det er først når jeg skal starte på kapittel to, at det tar meg lenger tid. Jeg tar meg liksom pause i mellom kapitler, også strekker pausen seg plutselig veldig langt. Men jeg ble ferdig, også fikk jeg motivert meg selv til å gjennomføre en overraskende slitsom treningsøkt.  Det var ikke en særlig lang økt, og når jeg ikke gjør mine "vanlige" økter, så føles det litt ut som om jeg ikke har trent, og da føles det litt sånn ut som om jeg har gjort ting halvveis. Det er irriterende, for fokuset mitt bør være på at jeg i utgangspunktet bare ville hoppe i dusjen og drite i treningen, men at jeg faktisk trente. Det er ganske slitsomt å konstant ønske å være "bedre"-- lurer på om det faktisk går an å vende seg av tendensen? Jeg har sett på flere sånne rydde-videoer på Youtube og slappet av, og i stedet for å ta meg helg nå, så skal jeg straks legge meg for å stå opp "tidlig" i morgen. Men når jeg er ferdig med skolearbeidet i morgen, da tar jeg meg fri.