tried to keep you close to me, but life got in between

Happy St. Patricks day everyone! I wore my Ireland t-shirt this morning, and coincidentally the first song on my playlist today was Take Me To Church by Hozier, who happens to be Irish. Have a beer and have some cheer. Ah, I'm so good at rhymes. No, but seriously, I really hope that I can be in Ireland on March 17th one day. I was not ready for a proper day of school today. It was a lot harder than I thought, and trying to focus for so many hours without a proper break was awful. It was also like a slap back to reality when my teacher started talking about the bachelor paper (erm, thesis? dissertation? Am probably going to call it the latter), because I realised just how much work I've got to do the next few weeks. I'm still trying to clear my head from my "praksis" and the exam, but I think I'm ready to start a new project now. I've realised that I take on "projects" quite regularly, and I end up with too many things on my plate. So that's something I've got to work on. Yay for self-analysis. Am listening to the breakfast show from this morning, and it's so weird because Jim Chapman was on talking about Vlogging. My fandoms are colliding, is the thing. And speaking of fandoms, I just watched an episode of Skins, called "Rise: Part one". I hadn't seen it before because I only watched the episodes with Effy and Cassie when they were released. I think I wanted to watch Skins, because I was looking through Kaya Scodelario's (also known as Effy Stonem in Skins) Instagram, and she had posted an old picture of the Skins cast. I was looking through her Instagram, because she's in The Maze Runner along with my favourite, Dylan O'Brien. Ah, I am really looking forward to a new season of Teen Wolf. Ever since I finished reading that fan fiction last week, I just can't find any joy in reading any other fan fictions. It's ruined me for any other fan fiction. I ought to go eat soon, because I think I'll go to bed early. I'm going to school tomorrow, so I can get some work done. 

Where the hell did you come from? You're a different, different kind of fun and I'm so used to feeling numb

"Hvor gammel er du?" "Eh, jeg blir 22 i år" "Ok, så du er over 16 altså". Ja, jeg hadde denne samtalen i dag, og jeg er ganske sikker på at jeg ikke ser ut som en sekstenåring, til tross for at lillesøsteren min påstår det. Jeg er på utkikk etter en ny vår-jakke, ettersom jeg har innsett at jeg ikke kan sprade rundt i ullkåper hele året. Men dette betyr at jeg er nødt til å nyte den siste tiden jeg kan ta de i bruk før det blir for varmt. Etter en tur innom shoppingsenteret, fant jeg ut at det er et ganske stort utvalg av vår-jakker, og at det er vanskelig å bestemme seg for èn. Istedet for en vår-jakke, kom jeg hjem med en overdel og et skjørt. Det er ikke ofte jeg begår spontankjøp, så innimellom synes jeg at man skal tillate seg det. Jeg stod opp tidlig i dag selv om det har vært en fridag. Det skyldes at jeg fikk time hos legen. Denne gangen fikk jeg en av litt yngre kaliber. Det er ikke slik at jeg stadig bytter leger, men legen jeg hadde forrige gang (hvilket føles ut som noen dager siden) var fastlegen min. Han har imidlertid pensjonert seg, og var kun vikar forrige gang. Det viser seg at min nye lege er i slekt med min gamle, så jeg forsøkte å se etter familiære trekk i de fire minuttene jeg satt inne på legekontoret. Fant ikke så mange på den korte tiden, men jeg fikk i hvertfall gå derifra uten å betale en krone. Legen min tror ikke at jeg har HIV, så det er jo godt å høre. Men jeg tror at etter Kiwi forsøkte å roe meg med sine fakta, så ble jeg faktisk beroliget, for jeg har ikke tenkt noe særlig mer på det. Lynx ringte meg for litt siden og bekreftet at jeg skulle klippe og farge håret. "Da har vi en plan," sa hun etter vi hadde avtalt hårklipp og annet. Dagene går fort, og plutselig skal jeg reise. Har aldri hatt flyskrekk, men jeg er livredd for å miste fly. Jeg har riktignok aldri mistet ett fly, men jeg har vært på hårstrået opptil flere ganger. Sist gang var faktisk på vei til Lynx, så jeg kjenner at nervøsiteten allerede stiger innpå. Blir ikke overrasket om jeg drømmer om å miste flyet de neste dagene. Helgen var slitsom, og jeg kjenner at det er godt at forrige uke er over. "Ny uke, nye muligheter" skrev Ale på en snap. Til tross for at jeg stod opp tidlig, sov jeg faktisk i 9 timer. Og til tross for legebesøk, har jeg virkelig slappet av. Nå skal jeg spise, trene og dusje. For i morgen venter en skoledag, hvilket jeg ikke har hatt på flere måneder. 

you make me feel better

Det er fredag og jeg lurer på om jeg skal feire dagen med en øl. Mest sannsynligvis ikke, går nok for en kopp te i stedet. Jeg var veldig spent på hvordan dagen ville bli, da jeg satt og leste fan fiction på morgenkvisten i stedet for å lese igjennom notatene mine til eksamen. Det var ikke før jeg satte meg ned i en sofa på lokalet, at jeg tenkte "det er kanskje lurt å lese litt igjennom da". Det skal riktignok sies at jeg hadde med meg en notatbok der jeg hadde lagd notater fra notatene mine. Så det var en del ufullstendige setninger som gav mening for noen måneder siden, men ikke så mye mening da jeg satt og prøvde å forstå i dag tidlig. Av alle mennesker, møtte jeg Ingrid som la seg flat i sofaen ved siden av meg og nyste x3. "Prosit," sa jeg, og tenkte på alle de gangene jeg har sett henne forkjølet. Litt etter hvert kom flere mennesker snublende inn dørene og fant seg plasser for å lese igjennom notatene sine. Sugar brakte med sin entourage litt senere, og det tok ikke lange tiden før vi gikk inn for å sette oss inne på lokalene. Eksamen var overraskende. Litt irritert, satt jeg og tenkte at den faktisk var perfekt, bare vi hadde hatt den først. "Hadde kanskje fått en A om vi hadde fått denne først", sa min belieber venn i etterkant. Kilo-gjengen møttes på vårt faste stamsted, kantinen på skolen vår, ala Central Perk (Friends, dere). Vårt favoritt bord, derimot, var tatt av den samme personen som alltid stjeler bordet vårt (nei, bordet tilhører ikke oss, men likevel). Kiwi kom rullende med kofferten sin (dessverre ikke på rollerblades), like etter min belieber venn og jeg hadde satt oss ned. Hun hørtes ut som om hun hadde sett på The Fault In Our Stars, men hun var visst bare syk. Sugar kom gående ikke så lenge etter. Etter alle var samlet, flyttet vi oss ca. 40 meter til Espresso House. Marble kom gående inn etter avtale om å møte oss, og vi hadde alle kjøpt oss litt av hvert. Jeg kjøpte meg en gulrot-muffins som var goooood. Kaker og te, det er min fortè disse dager. Blitt gammel, jeg. Fikk jo Monchita til å se etter grå hår forrige uke, og hun fant omtrent hundre stk. Heldigvis drar jeg til Lynx om to uker. Det skal bli godt å bli kort i håret igjen. Jeg satt og leste en Teen Wolf fan fiction på morgenkvisten i dag fordi jeg var helt oppslukt. Det er den første fan fiction som virkelig har påvirket meg på lenge. Og jeg trengte virkelig å lese noe som jeg faktisk kommer til å huske. Det var faktisk like spennende som å se på Teen Wolf, og nå har jeg lest ferdig, selv om jeg ikke ønsket at det noengang skulle ende. Jeg dro med meg Marble til favoritt bokhandelen min i dag. Vi drømte oss bort i reiseseksjonen, Marble ble stående og lese på en bok om intuisjon, mens jeg ble stående og se på veggen fylt med fine notatbøker. I utgangspunktet ville jeg se etter en bok, men vi skulle rekke toget, hvilket jeg noen ganger føler er mottoet mitt "må rekke toget". Til tross for at jeg skal jobbe i helgen, behøver jeg ikke å stresse særlig, fordi jeg er ferdig med praksis og eksamen! Hurra for meg, hurra for min belieber venn, og hurra for Monchita. 

They say it's easy to leave you behind. I don't want to try

"Jeg tror vi har vært bra for hverandre," sa jeg til Aggy da vi sa farvel. Mer ofte enn ei har jeg blitt veldig knyttet til medstudenten(e) min(e) i praksis. Aggy er en av disse. I starten av desember fikk jeg en innkommende telefonsamtale. Instinktet mitt sa at jeg skulle ta telefonen, at det ikke var en telefonselger. Det er ikke ofte jeg hører på magefølelsen, fordi jeg er dårlig på det. Men jeg gjorde det denne gangen, og det viste seg å være min (da) kommende medstudent. Hun ville bare introdusere seg for meg, og vi pratet i underkant av fem minutter, hvilket er fire minutter lenger enn jeg vanligvis prater i telefonen. Jeg lagret nummeret hennes som "Aggy?" på telefonen. I dag sa hun til meg: "du må huske at du er smart, og du er flink, og du er mye mer reflektert enn andre 21-åringer".  Det minte meg om The Help, der Aibileen sier "You is kind. You is smart. You is important" fordi Aggy sa det til meg som om jeg var barnet, og hun var moren. I realiteten så er jo hun mor, og jeg egentlig et barn. "Jeg skal ikke gråte," sa hun i det hun gav meg den fjerde klemmen. Noen ganger i livet møter man mennesker som man kanskje bare er ment til å ha i livet i en kort periode. Men det betyr ikke at det ikke er en viktig periode. Jeg tror at Aggy var viktig for meg, og jeg for henne. Det er nok mer enn Aggy som ligger til årsak, men jeg har følt meg bedre denne praksisperioden, lettere. Kanskje jeg har vært snillere mot meg selv, kanskje jeg faktisk har hørt på nyttårsforsettet mitt. I dag hadde jeg min siste praksisdag, sluttevaluering i tillegg til avslutning med min praksisgruppe og lærer. Så det ble emosjonelt, og jeg ble overrasket da jeg nesten brast i gråt grunnet at læreren min sa fine ord til en medstudent. Jeg kunne faktisk ikke hatt en flottere praksisgruppe eller lærer. "Vi er så forskjellige alle sammen, kanskje det er derfor vi går så fint sammen," sa en medstudent. Jeg har fått mer komplimenter på en dag, enn jeg normalt klarer. Men jeg sa til meg selv: dette må du ta inn, ikke ignorer det. Og jeg tror det fungerte. Andre ting som har hendt, er at jeg nesten er overbevist over at jeg har fått HIV i dag, hvilket Kiwi gitt meg gode motargumenter for. Det er merkelig hvordan du kan bestemme deg for noe, og virkelig tro på det. Får vel forsøke å få en legetime igjen. Det er en liten nedtur, da jeg håpet på at denne uken skulle være slutten på så mange tanker i hodet. Men slik er livet. Siste praksis i spl. bachelorutdanningen min er bestått. Morgendagen venter en eksamen på meg, og det blir spennende å se hvor lenge jeg holder ut med tanke på det lille jeg har lest. Adjø, god natt. 

you were skipping and laughing eyes at the bedroom door

a group of pals sitting around a table sharing glasses of wine and stories they never thought they'd tell anyone. lying in the grass, staring at the clouds forming strange shapes. wandering around the museum, looking at the different paintings. taking the train to somewhere new to explore. laughing at nothing. falling in love with a song at 3 am. wading into the water on a hot summer day. crying at sad movies. reading a new book. discovering the interesting layers of yourself. walking barefoot in grass. staring at people walking by through the window at the cafe. become infatuated with someone.

I thought that distancing myself from the blog for a few days would make me revise harder, but it appears it didn't help much. I've never shown up on a test this unprepared, but I'm lucky enough that I don't have to care. It's officially two days left of "praksis", and soon this week will be over, and I'll have much less to think of. I might get to read a proper book without feeling as guilty. Life is so, so strange, and it feels like I've not seen my friends in months. It's soon coming to an end, and I'll graduate. Though I'm so done with school, I'll always look back at it with a smile, I think. Because the past three years have been wonderful. Chris Martin sings "no one ever said it would be so hard" in The Scientist. And though I'm pretty sure he's singing about a relationship and love, I think it applies for life as well. I've got the evening shift at "praksis" today, and hopefully it'll be a good shift.