I don't know how your brain works so well and if I did I might explode. Even if could, I don't think that I would want to decipher your series of codes.

Disse bildene er tatt med et 35-80mm objektiv som jeg tok fra pappas eldgamle kamera som ikke er i bruk lenger. Mitt favoritt-objektiv, 18-55mm er nemlig dødt. Eller tja, den fungerer bare ikke som den skal lenger. Kameraet mitt forble hjemme mens jeg reiste til Bergen, og når jeg skulle ta et par bilder i dag, så ville det ikke fokusere. Lyden var merkelig, så jeg tenkte at det kanskje var noe galt med selve kameraet. Men forsøkte et annen objektiv som jeg misliker, og det fungerte fint. Så det er visst bare objektivet. Jeg sitter og vurderer om jeg skal kjøpe nytt, sende på reparasjon, eller kjøpe nytt kamera. Kameraet er i utgangspunktet Volla sitt, så det var aldri mitt førstevalg. Men jeg vil helst unngå å kjøpe nytt, både grunnet sentimentale årsaker, og miljørelaterte årsaker. Problemet er bare at som oftest er det mer økonomisk å kjøpe nytt enn å reparere, hvilket er en irriterende karakteristikk ved dette forbrukersamfunnet vårt. Uansett, jeg kom hjem fra Bergen i dag tidlig. Nattoget var greit, jeg sov noe. Sov likevel i seks timer da jeg kom hjem til min kjære seng. Turen startet med et nattog også, og den gang satte det seg en mann med en katt bak meg. Katten mjauet non-stop, og hørtes innimellom ut som djevelen. Jeg hørte på musikk, ble vant til mjauingen. Sov kanskje tre timer, så jeg var ganske trøtt da jeg ankom Bergen-by som fortsatt sov. Mamma og jeg satte oss på Starbucks, spiste frokost og drakk te/kaffe. Monchita kom en tur for å møte oss før hun skulle på skolen. Det var nesten litt merkelig, for hun har jo ikke vært hjemme på to uker, men jeg har jo også vært borte den tiden, så jeg har ikke fått tid til å legge merke til at hun ikke lenger er hjemme. Fredagen var en regndag, jeg kom forberedt med trenchcoat, regnjakke og skinnboots. Mamma og jeg gikk rundt på Galleriet mens Monchita var på skolen. Kjøpte meg tre nye t-skjorter, derav to rosa. Er jo hekta på rosa for tiden, men tror jeg stopper med de rosa innkjøpene der. Kjøpte meg også en pinafore i svart jeans-materiale. Den er litt stor, men synes den var et fint overgangsplagg. Det er tross alt høst nå, i mine øyne. Sensommeren kom aldri. Vi spiste en sen lunsj på en restaurant inne på Galleriet, før vi dro for å sjekke inn på hotellet. Deretter dro vi innom Monchita for å se hvordan hun hadde det, også til IKEA, hvor vi ble en stund. Jeg kjøpte et par planter til søsteren, også for vi tilbake. Jeg hadde nesten sovnet på bussen, så jeg kjente at dagen var over for meg når vi hadde dratt med oss alt fra IKEA opp i femte etasje, hvor Monchita bor for tiden. Sovnet nesten med en gang hodet traff hotellputa, også våknet jeg til alarmen min. Spiste frokost, møtte Monchita, også gikk vi og var turister for dagen. Utforsket Bergen. Dro med søsteren på kino for å se på Oppdrag Dory. Den er ikke bedre enn Oppdrag Nemo, det ville den nok aldri blitt uansett. Men jeg gråt. Gråt også av å se på Wild Child. Gråt mye på lørdagen, var en sensitiv dag. Søndagen ble brukt på en tur opp til Fløyen. Vi tok banen opp, noe som tok oss omtrent dobbelt tid av det vi brukte på å gå ned. Det var folksomt som vanlig, mamma ble forelsket i utsikten. Vi spiste sen lunsj på Matbørsen, også var klokken plutselig 15.16. "Shit, jeg skal møte Ale om et kvarter". Gikk på do, også kledde jeg på meg. Mamma tok regningen, jeg sa hadet til Monchita. Også gikk jeg for å finne Ale som satt på et trappetrinn. Hun kom fra jobb, så hun trengte mat. Hun spiste, jeg drakk iste. Også tok vi en dessert begge to. Bestemte oss for å ta bussen til båten til kjæresten hennes. Så har jeg møtt ham også. Vi drakk te og pratet om masse forskjellige ting, før det var tid for meg å reise. Vi tok bussen sammen, de gikk av før meg. Gav en hadet-klem til begge, og fikk i gjengjeld invitasjon til å bo hos de når jeg kommer på besøk. Ale sa noe sånn som "takk for at du tok deg tid til å møte meg", og jeg tenkte og sa noe om at selvfølgelig ville jeg det. Nå er det ikke lenge siden jeg har sett Ale, men før forrige gang, så hadde det jo vært et år og dager. Mamma og jeg nøt Bergen de siste øyeblikkene før vi skulle på toget. Solnedgangen var vakker, og det var en rolig søndagskveld. Nå er jeg endelig hjemme, glad for å komme tilbake til litt rutineliv, men aller mest min egen seng. Skulle gjerne hatt litt mer varme, det må jeg innrømme. Men er også glad for at høsten kommer med mulighet til å kle på seg litt mer. Jeg falt pladask for et par blå boots på Din Sko da jeg var i Bergen. Kjøpte de ikke, men resten av den dagen så jeg slike sko på alle butikkene. Det er faktisk ikke en overdrivelse. Var riktignok innom mange skobutikker den dagen i jakt for å finne sko til Monchita, men likevel. Jeg hadde nok kjøpt de om de var komfortable nok, men det var de dessverre ikke. Jeg skal begynne å se på kjole til Volla's bryllup. Mamsen fant seg en da vi var i Bergen, og den ble godkjent. Blått, det kan være et tema i bryllupet, til min store glede. Jeg lurer innimellom på om jeg kommer til å gå lei blåfargen, men den har holdt seg så lenge. Kjenner nå at jeg snur meg, venter på at søsteren skal komme hjem. Men døren forblir åpen, ingen tegn til at hun er her. Det er tomt. 

I fell for you in the summer, and that was bummer because you left in the spring

August har et patetisk antall blogginnlegg, men det er jo en indikasjon på hvor mye jeg har vært tilstede også. Sydenreisen tok slutt på tirsdagskveld, hvilket var greit med tanke på solbrenthet. Også savnet jeg sengen min. Av 31 dager i august, vil jeg ha sovet i min egen seng ca. 16 netter. For å være ærlig er jeg usikker på inntrykket mitt av Spania. Naturen var ikke helt det jeg foretrekker, men så er jeg heller ikke særlig glad i store mengder med turister. Og det var jo akkurat der jeg hadde plassert meg selv. Så får se i fremtiden, om inntrykket mitt endres. Det er litt komisk, for både jeg, Lumba (broderen), og Volla befant oss i Spania på samme tid. Uten at vi visste at hverandre skulle være der. Kommunikasjon i familien min er med andre ord ikke på topp. Ikke at jeg er typen som føler behov for å nevne hvor jeg befinner meg til alle tider. I går reiste jeg en tur til min belieber friend og Darren, som nå forblir "ekteparet" når jeg prater om begge. Ekteparet har kjøpt leilighet, og er i en fase hvor de pakker og gjør i stand egen leilighet for bildetaking. De skal tross alt selge den også. Flytting er en av de mest stressfulle tingene i livet, med mindre du er Monchita, som tok flytting til Bergen ganske rolig. Jeg kjøpte epler og te, mens ekteparet surret rundt på matbutikken. Vi bestilte oss take-away, spilte Pokemon Go mens vi ventet. Har vel egentlig ikke spilt det siden Ale var her forrige gang, så jeg har vært på level 6 siden den gang. Vi så på Fødeavdelingen, og jeg begynte å snakke om min hypotetiske fødsel og baby. Min belieber friend sa noe ala "så nå skal du ha barn? du er litt sånn frem og tilbake". Jeg skal ha barn, enten jeg føder selv eller må ty til adopsjon. Det skal bare ikke skje på mange år. Belieber friend mener at vi skal ha baby samtidig. Jeg nektet, fordi, som sagt, mange år. Dette førte selvfølgelig til at ekteparet begynte å diskutere hvem de skulle spleise meg med. Det er komisk at jeg innimellom føler meg 30, når jeg er 23. I slike øyeblikk gjør jeg absolutt det. Reiste hjem tidligere enn jeg pleier, men jeg var ganske sliten tror jeg. Sov til langt på dag i dag fordi jeg kunne, og fordi jeg kommer til å savne sengen min. Reiser til Bergen i kveld med nattoget. Forrige gang ble det null søvn på meg, så det blir spennende å se hvordan det blir nå. Blir atter et hotell de kommende dagene. #Hotelllife. Tror det blir deilig å komme hjem til egen seng igjen, men jeg gleder meg til å se Monchita, Ale, og ikke minst Bergen (til tross for regn). Nå skal jeg straks pakke litt. Ses neste uke. 

What d'you say, meet you by the seaside, somewhere we can both hide. And we're away. Oh let's run away and not know where we're going to. Let's go for today and it's all going to be wonderful.

Dag 1

Sitter på flyet med tomme seter ved meg. Det er en tom rad på den andre siden av midtgangen. Tror jeg har valgt det riktige stedet-- inntil jeg får en barnefamilie foran og bak meg. Resten av flyturen hører jeg på musikk for å overdøve barneskrik og annen uro. Sitter litt utålmodig, nesten så jeg ikke klarer lengre turer lenger, og flyturen varer jo kun i 3 1/2t. Leser fan fiction fremfor boken jeg valgte på ARK bokhandel, den norske romanen jeg valgte fremfor en engelsk chick-lit. Vi kjører igjennom litt turbulens mot slutten, sikten som har vært så god hittil og latt meg se Oslo, Danmark, Nederland og Frankrike ovenfra, forsvinner. Vi er omringet av skyer, og jeg krysser fingrene for at ting går greit. Det gjør de. Mens vi er på vei til å lande i Spania, innser jeg at det absolutt ikke er som jeg har forventet. Men så må jeg tenke meg om for jeg vet ikke hva jeg har forventet. Naturen er tørr, det er ikke grønt og frodig som jeg tenkte. Mer oransje toner til landskapet. Det er terrakotta. Vi lander, jeg er en av de siste til å gå av flyet. Veien til bagasjebåndet er lang. Er redd for å gå feil og å ikke kunne gå tilbake. Kikker på skiltene og forsøker å memorisere de spanske ordene. Eneste spansken jeg kan er ord jeg har overhørt fra mine klassekamerater som hadde språket som valgfag. Hola, gracias. Bagasjen min kjører nesten forbi meg på bagasjebåndet før jeg innser at det er min. Drar med meg kofferten, kjøper en baguett. Jeg snakker engelsk til damen, og hun snakker mest spansk tilbake, om ikke språket de prater på Mallorca. I stedet for å vente i kø på informasjonsstedet, går jeg og steller meg i taxi-køen. Tar meg under 10min før jeg er fremme ved hotellet som ser like stilig ut som på bildene. HM Balangera Beach. Jeg sjekker inn, får litt informasjon om hoteller og regler. Også legger han med noen brosjyrer til ekskursjoner. Tar heisen opp, har noen vansker med å åpne døren. Den skal visst dyttes innover, ikke utover. Rommet er lite, singelrom, men ikke for lite for meg. Det er sjarmerende og ser overraskende nok likt bildene. Pakker ut, flytter nesten inn. Ser litt på OL mens jeg spiser baguetten min. Klokken er rundt 20 innen den tid. Bestemmer meg for å dra og kjøpe inn litt snacks og drikke før butikkene stenger. Hotellet ligger en gate fra stranden. Og butikken ligger like ved. Kjøpte like godt med meg en pærecider, også gikk jeg en tur ut mot stranda. Ting er ryddet bort fra stranden, folk sitter på promenaden og nyter kvelden. Jeg tar et par bilder, går ikke ut på sanden grunnet joggeskoene mine, også vender jeg tilbake til hotellrommet. Rydder ting bort, skrur på tvn. Det er en håndballkamp som straks slutter, så jeg blir og ser på. Jeg hadde planlagt å utforske hoteller litt grundigere. Det er en takterasse her. Bassenget og spisesalen har jeg allerede sett. Bestemmer meg for å droppe det. "Du har tid," prøver jeg å påminne meg selv. Resten av kvelden går til å lese ferdig fan fiction som jeg startet på, se på OL, også la jeg meg. Bestemte meg for å ikke ha vifte fordi jeg syntes det ble for kjølig, men klokken 1, bestemte jeg meg for at jeg var nødt til å ha på. Det var rett og slett for varmt. Sovnet igjen, hadde en av de verste drømmene jeg har hatt. I drømmen var jeg hos Oyster med Mars og Monchita. De bodde visst i mitt gamle rekkehus. Vi lagde oss mat, også ringet det på døren. Det var pappa. Med avskåret ben og arm. Det var ikke måte på. Han hadde hatt en ulykke med motorsagen, og jeg begynte å skulle komprimere de åpne sårene. Arterier var avskårne, så blodet fosset overalt. Jeg skrek etter hjelp, ringte etter ambulanse med mobilen min som jeg forsøkte å unngå å få blodflekker på. Jeg holdt så hardt jeg kunne for å stoppe blodet, men jeg så på at lyset sakte forsvant fra blikket hans. Også våknet jeg, ganske rystet. 

Dag 2

Etter drømmen var det vanskelig å finne roen igjen. Også skulle tydeligvis naboen stå opp så jeg lå og hørte på lyder fra naborommet. Alarmen stod på en time senere, men etter en stund i sengen bestemte jeg meg for at jeg var lei. Stod opp, vasket ansiktet, også gikk jeg til frokost. De hadde faktisk røkt laks, så da måtte jeg selvfølgelig ha det. Ble selvfølgelig også en fruktbolle på meg. Med vannmelon OG hermetiserte fersken. Satt ved frokosten overraskende lenge. Tok lang tid før jeg ble ferdig å spise. Tror jeg var trøtt fordi jeg var ekstra treig. Etter frokosten gikk jeg til en ATM, og deretter til stranden for å se hvordan det så ut. Klokken var rundt 9, og folk lå allerede på stranden. Jeg gikk tilbake til hotellet, fikk et håndkle i resepsjonen, også gikk jeg opp for å ha på badetøyet. Smurte meg i solkrem, også gikk jeg ned. Skulle velge en solseng strategisk. Det viser seg at jeg er ganske dårlig på strategi. Så nå har jeg ligget i skyggen ganske lenge. Jaja, har jo morgendagen. Hadde faktisk på meg den minste bikinitrusen ever, viste frem hele rumpa den lille tiden jeg gikk fra solsengen, ned i bassenget og opp igjen. Kudos til meg selv som turte å ha på meg det den første soldagen her. Jeg ble faktisk liggende helt til kl 15, dog to av de timene var i skyggen. Hadde aldri ha ligget i solen så lenge om jeg ikke var nødt (se: Poda Island). Gikk tilbake på hotellrommet, dusjet, spiste lunsj og gjemte meg i skyggen med aircon. Været her er ganske deilig, sånn der du blir ganske varm i sola, men ikke altfor varm. Vi er rett ved sjøen så vinden er bra her også. Fått merkelig skille, og antar at jeg kommer til å komme hjem med diverse typer skiller. Funnet ut at jeg blir veldig trist av å se på fotball på OL. Det er så stor forskjell på lagene, og det er faktisk veldig lite gøy å se at et bra lag slår et dårligere lag overlegent. Spesielt når det et lag fra et ganske fattig land. Jeg fikk forslag til restaurant av resepsjonisten på hotellet, men den viste seg å være stengt da jeg gikk dit, så jeg endte opp med å gå ned til stranden, hvor jeg gikk langs promenaden og tok bilder. Satte meg faktisk på en benk for å nyte utsikten. Satte seg et eldre par ved meg også. Jeg hadde fått øye på en restaurant da jeg gikk, så det ble der middagen min ble. Jeg fikk en nydelig presentert kjøttrett (var tørr dessverre), en san miguel og iste. Fy søren, var nesten så jeg slukte isteen pronto. Jeg var den eneste på restauranten hittil, satte meg ute med utsikt til promenaden og folket. Det kom et svensk par som satte seg på nabobordet. Det er mange svensker her. Har ikke hørt en eneste nordmann hittil. Betalte for maten med kort, og da står det visst på kvitteringen hvor kortet mitt stammer fra. Så servitøren og jeg hadde en samtale om Norge, jeg lærte han en norsk frase, også gikk jeg videre. Gikk til butikken hvor jeg kjøpte iste, fordi det var så innmari godt. Også gikk jeg tilbake til hotellet, hvor jeg endelig fikk sett takterassen. Jacuzzien så ganske digg ut, dog jeg er usikker på når jeg liksom skal ha "tid" til å være der når jeg helst vil sleike sol ved bassengkanten. I tillegg så er det ikke sånn kjempe fristende å sitte i en varm jacuzzi, når det allerede er varmt? Det var en veldig fin utsikt, DJ'en spilte, jeg tok meg en øl mens jeg beundret utsikten. Også gikk jeg tilbake på hotellrommet etter jeg hadde bestemt meg for at jeg var lei myggen som fløy farlig nærme meg. Klokken ble litt mye, så jeg gjorde meg egentlig klar for å legge meg. Ble liggende oppe litt for å svare på spørsmål fra Lynx som ikke visste at jeg var i Spania, og "aleine??" som hun skrev. Også tok jeg kvelden. Våknet rundt 1.30 veldig varm. Måtte skru på viften igjen. Mitt problem med slike strandhotell er at de har ganske grei kald aircon, men kun laken som "dyne". Så da må jeg bytte på å skru av og på vifte. 

Dag 3 

Våknet av alarmen min, og jeg tenkte "nooo, altfor tidlig". Stod likevel opp fordi jeg ville kapre plass ved bassenget. Jeg var raskere til å spise frokost og til å gjøre meg klar til tross for at jeg følte meg mye trøttere i dag. Jeg har sånne momenter innimellom hvor jeg tenker "fy søren ass, jeg lever livet". Når du ligger på bassengkanten på et fint hotell som ligger rett ved stranden og hører på avslappende musikk. Altså det er så sykt luksus. Jeg la meg faktisk på samme solseng for jeg har funnet ut at jeg faktisk liker å ligge litt i skygge før sola kommer. Også skjermes ansiktet mitt av parasollen. Det er slik at hvis ansikt/hodet mitt opphetes, er sannsynligheten for at jeg er ferdig mye høyere. Da klarer jeg liksom ikke å ligge ute så lenge. Men nå går det greit fordi jeg faktisk får skygge. Jeg lå ved bassenget til rundt 16-17. Med en lunsjpause selvfølgelig. Gikk tilbake på rommet og dusjet av meg klor og svette. Også gikk jeg ned i restauranten på hotellet fordi jeg var såpass lat, og fordi de har temamiddager her. I kveld var det mallorkansk, og da måtte jeg jo prøve. Det var litt hit and miss for jeg spiste en aubergine-greie som ikke var helt min ting. Fikk spist empanadas da, men den er langt fra en clasico argentino. Ble ferdig relativt fort, betalte for meg, også gikk jeg en tur på hotellrommet for å hente kameraet mitt. Hadde nemlig bestemt meg for å utforske litt. Gikk langs strandpromenaden som virket endeløs. Gikk kanskje to km, før jeg havnet i Can Pastilla. Jeg hadde valget mellom å følge veien videre eller gå ned mot restauranter og det som så ut som et fint sted å ta bilder. Så jeg valgte sistnevnte, og det er jeg veldig glad for. Det var det ultimate utsiktstedet, spesielt med tanke på solnedgangen som jeg var i perfekt timing med. Jeg satte meg på en kant ved havet, satte på beroligende musikk. Også slappet jeg av til den fantastiske utsikten. Det var en sånn ting som gjør deg så inderlig takknemlig. At jeg skulle sitte der liksom i en alder av 23, på min første solo-reise. Nei, da ble jeg litt rørt. Da solen hadde gått ned og litt til, så begynte jeg å gå tilbake. Hadde ikke timet hvor lang tid det tok meg å gå til Can Pastilla. Klokken var 20:39, og i følge resepsjonisten på hotellet, stengte det ene supermarkedet kl 21:15, så jeg innbilte meg at "min" lokale også stengte da. Det var litt krise fordi jeg absolutt ønsket meg iste. Gikk ganske fort, og nådde akkurat rundt 21:15, men da så det ut som om butikken skulle være åpen en stund til. Jeg fant meg iste, vann og en baguett. Også gikk jeg tilbake til hotellet. Var så sliten at jeg bestemte meg for å legge meg og se på OL. 

Dag 4

Knakk koden til viften tror jeg. For nå sov jeg igjennom natta uten å måtte stå opp å veksle mellom å ha vifta på/av. Var relativt rask ved frokosten. Også gjorde jeg meg klar til soling som vanlig. I dag hadde riktignok noen stjålet solsengen min!! Eller hun holdt av til mannen sin. Ble irritert fordi at det er jo en så "lite attraktiv" plass, også valgte hun den. Jaja, la meg like ved og det var faktisk veldig greit. Jeg tok en liten lunsjpause før jeg kom tilbake og da hadde noen slått opp parasollen, hvilket gjorde at jeg faktisk lå der lenger. Kanskje derfor jeg ikke la merke til solen. For jeg ble brent i lysken. Jada. Det som er med været her at det ikke er altfor varmt, også blåser det en del fordi det ligger rett ved havet. Så det er liksom lunt til tider, men solstrålene er visst like sterke, noe som jeg ikke er særlig vant til. Hadde selvfølgelig ikke med meg noe aloe vera eller aftersun. Det fine med å ha eget rom er hvertfall at jeg smurte meg i bodylotion etter en dusj også lå jeg naken på sengen. Ingen trusekanter som irriterte solbrentheten. Måtte jo gå ut for å spise tilslutt, så da dro jeg på meg jumpsuit, naken under. Også gikk jeg på jakt etter burger- hadde i utgangspunktet en burger i tankene, men så støtte jeg på et sted med burgere tidligere, så jeg satte meg ned. I mitt spontane øyeblikk valgte jeg å gå for en "mallorca burger". Var ikke sånn kjempefornøyd, men det er fordi at jeg fikk en ost som var søt, honningaktig. Og når jeg vil ha burger etter en dag med soling og bading er det som regel fordi at jeg ønsker noe salt. Det fikk jeg ikke. Fikk derimot isteen min og ganske gode chips. De har jeg ingenting å si imot. Iste er tingen min denne reisen, noe av det beste jeg vet. Jeg gikk en kort tur langs promenaden før jeg gikk tilbake til hotellet fordi jeg ikke var komfortabel med å gå rundt naken under klærne mine. Tror jeg så på en kamp fra OL (håndball/bandy/fotball) der ene laget er Tyskland. Har innsett at jeg har noe imot tyskere. Vet ikke hvorfor, men jeg har visst det for jeg heier aldri på de. 

Dag 5

Sovet noe dårlig, hadde verken brødet mitt eller røkt laks ved frokost. Klarte å velge en mint-te. Dårlig start på morgenen. Men jeg skulle avgårde til Es Trenc, tydeligvis en av de vakreste strendene her. Ble hentet av en buss som var relativt forsinket. Jeg var bare bekymret for at jeg kanskje hadde mistet bussen. Vi stoppet opp flere steder for å hente folk fra ulike hotell. Jeg fikk sett El Arsenal som tydeligvis er et populært sted for tyskerne. Masse tyske butikker etc. Det er rett og slett en hel del tyskere her. Jeg kjenner jeg er ganske fornøyd med valg av hotell og lokalisasjon. Omsider kom vi oss ut på motorveien, og det var mye kortere enn jeg hadde tenkt meg da jeg visste det var ca. 30km fra hotellet. Selv om hotellet mitt ligger rett ved stranden, har jeg aldri ligget der. Jeg velger alltids solsenger ved bassenget fremfor sandstrand og sjø. Det skyldes at komboen: solkrem og sand er en sykt irriterende kombo. Jeg kjente jeg allerede begynte å angre da jeg gikk i sanden langs kanten av Es Trenc. Jeg fortalte meg selv at jeg kun gjorde dette en gang og at jeg kunne være fornøyd med det, så det gikk fint. Fant meg en plass på stranden, satte meg ned og kjente hint av solen. Som sagt, mye vind og det som føles ut som en lun temperatur betyr ikke nødvendigvis at solstrålene ikke er sterke. Jeg byttet mellom å observere folket rundt meg, lese boka mi, og å sole meg. Må le litt av meg selv fordi jeg observerte en dame som gikk rundt med sarong på en skikkelig sånn divaaktig måte. Altså det var nesten som å se på en performance. Også var det skikkelig glitter på den også så jeg tenkte at det var litt merkelig å vise seg frem såpass mye, men kudos for at hun turte. Hun gikk forbi igjen, denne gangen med en annen sarong, så da skjønte jeg at hun var en selger og gikk rundt og reklamerte for de. Altså går det an? Hadde i utgangspunktet bestemt meg for å sole ryggen, men jeg er så dårlig på å ligge på magen i en lenger periode. Det er ubehagelig. Mottoet mitt er som regel at jeg ikke ser meg selv bak, så da trenger jeg ikke bry meg. Satte sånn halvveis opp for det meste av tiden fordi det var den beste måten å kjenne bris på. Ble liksom nesten uutholdelig når jeg lå på magen eller ryggen. Jeg bestemte meg tilslutt for å gå i vannet, risikoen for at tingene mine ble stjålet var der, men den var så liten. Det er veldig fint på Es Trenc. Mitt problem er at det ikke er en hemmelighet, absolutt alle er der, det blir overbefolket og lite attraktivt i mine øyne. Vannet er diverse farger, fint og blått. Sanden er veldig veldig fin. Det gjør det til et mareritt når du skal ta på solkrem. Jeg skulle gjøre det etter jeg hadde vært i vannet som var en deilig kjølende temperatur. Du skal veeeeldig langt ut før vannet er høyt. Så passer best for barnefamilier, ikke sånn kjempe bra for svømmerne. Jeg fikk sand på hendene det øyeblikket jeg rørte solkremen som omtrent hadde smeltet i varmen. Absolutt ikke optimalt. Fortalte jeg at min eneste transportmulighet tilbake var kl. 18? Jeg ankom stranden 11, og lå uten noe skygge. Jeg visste før jeg reiste at jeg kom til å bli solbrent. Fordi jeg ikke ville kunne få til å smøre meg tilstrekkelig. Dessuten bør man ikke være i solen så lenge. Jeg vekslet mellom å sitte og observere, bade og smøre på solkrem. Klokken fire takket jeg for meg, da hadde jeg fått 5t med sol, noe som er myyyye mer enn jeg vanligvis ønsker. Så jeg kledde på meg, ryddet tingene mine sammen. Takk lov for smarte håndkle. Tenkte i et øyeblikk at jeg kanskje skulle ta med hotellhåndkleet som vi kan ha ved bassenget eller på stranden, men det opptar masse plass og er ikke på lang vei så praktisk som et reisehåndkle. Jeg tenkte i utgangspunktet å gå til et supermarked som jeg så det var skiltet til. Jeg gikk riktignok i en ring og fant ikke frem, så jeg gikk til en restaurant. Jeg hadde ingen ønsker om å sitte ute. Også var det folksomt de fleste stedene, men jeg tittet liksom mot et rom som så ganske tomt ut. Så jeg forsøkte å spørre en servitør om jeg kunne sette meg der. Han forstod ikke hva jeg spurte om, så han viftet frem en annen servitør. Jeg spurte om det samme spørsmålet, og det var greit. Det var faktisk helt tomt. Jeg fikk en meny og bestilte en iste med en gang. Altså etter fem timer på stranden hvor jeg har drukket lunkent vann, varmere enn lunkent, så var den første slurken av iste som å drikke det beste jeg noengang har smakt. Jeg slukte den, og jeg spurte servitøren om en ny en og en flaske vann. Han smilte, som om han visste jeg kom til å spørre. Med tanke på hvordan jeg så ut da jeg kom inn restauranten er det kanskje ikke så overraskende. Det kom en familie inn og satte seg ved et bord før de faktisk fikk beskjed om at de ikke kunne sitte der. Så jeg hadde faktisk fått et rom for meg selv, hvor folk egentlig ikke skulle sitte? Jeg var storfornøyd, spiste spagetti bolognese fordi jeg innimellom trenger enkel mat. Betalte for meg, gikk på do. Kjente at jeg var brent i det jeg satte meg ned for å spise. Du kjenner det liksom hvis det er områder du begynner å klø på. Det var på halsen og ryggen. Forsøkte å se på do men det var ikke så enkelt. Klokken hadde blitt 17.30 innen den tid, så jeg gikk til holdeplassen hvor vi skulle bli hentet, og jeg var ikke den eneste som var klar for å reise. Det var litt kluss med hvem som skulle være på bussen eller ei. Bussene var nemlig ganske like. Jeg satt på riktig buss så jeg slapp å flytte meg. Turen tilbake var raskere enn til, og jeg gikk innom Rickys supermarked, som det heter. Kjøpte meg en iste og baguetter. Gikk tilbake på hotellet hvor jeg gikk i dusjen med alle tingene mine som hadde berørt sand. Har en ganske stor dusj, så jeg stod og ristet av sand fra tingene mine, også skyldte jeg benene mine hvor sanden nesten satt som smurt. Kledde av meg og inspiserte hvor jeg var brent. Som regel tar det litt tid for solbrenthet har satt seg ordentlig. Lysken var relativt grei fordi jeg hadde kjøpt aloe vera dagen før og smurt på. Jeg var brent litt sånn overalt, men ikke kjempe mye på de ulike områdene. Var brent på nesa, hodebunnen, ve. arm, ryggen, rumpa, lårene, brystet. Altså overalt, men ikke sånn kjempe mye. Det verste er på ryggen. Og det kommer ikke som en overraskelse for det er det vanskeligste område å smøre. Jeg dusjet, skrubbet sånn forsiktig, også smurte jeg meg inn i fuktighetskrem og aloe vera, lå flatt på ryggen, naken. Jeg hadde ikke tenkt meg noensteds denne gangen fordi jeg hadde spist en tidlig middag. Så jeg lå og så på OL. Du blir skikkelig utslitt av en sånn dag på stranden altså. Lå med isteen min og så blant annet på fotballkamp mellom Brazil og Tyskland. Må innrømme at jeg synes at Brazil er usedvanlig flinke til å falle og slå seg, spesielt Neymar jr. Er en del skuespill i flere sporter altså. Men vannpolo, herregud, innimellom ser det ut som om de forsøker å drukne hverandre. De eldste søstrene har sendt meldinger, og sånn som de skriver så er jeg ganske sikker på at de tror jeg har en hemmelig kjærest. Det er jo ganske artig hvor feil det er, men det er de som konkluderer slik. 

Dag 6

Jeg lå ikke ved bassenget så lenge i dag, dog jeg faktisk solet ryggen i dag fordi jeg ble så varm i hodebunnen. Og det er jo slik at jeg også er brent i hodebunnen så det er ubehagelig. Kunne selvsagt satt opp parasollen men jeg lå med noen som var skikkelig solsleikere, så jeg syntes det ble dumt å ta opp parasollen når jeg har fått nyte solen så lenge. De er nye for meg ved bassenget. Så jeg tok en tidlig pause, også gikk jeg tidligere også. Tok meg en tur opp på takterassen. Har jo kun vært der på kvelden tidligere. Nå var det faktisk solsenger der. Det er typ det siste stedet jeg ville ligget fordi det er svimlende varmt og det er kun en varm jacuzzi der. Ikke noe avkjølende. Tok et par bilder før jeg gikk ned igjen, dusjet og smurte meg inn i aloe vera. Ble sulten like etter så jeg gikk på en hamburgerjakt for i dag skulle jeg nemlig ha burger. Første stedet jeg gikk til hadde stoppet matserveringen. Det var veldig skuffende, men jeg gikk videre til et annet sted som jeg hadde sett på vei til det store supermarkedet. Det er en typ familiestyrt pub hvor man ser på sport. Nå gikk basketballkamp mellom Spania og noen andre. Jeg fikk bestilt meg en burger og french fries som jeg pekte på et bilde i menyen. Gi meg fire minutter sa kokken. Det låter ikke sånn kjempelovende når du får høre at maten din er ferdig så raskt.  Akkurat da var jeg desperat for en burger så jeg gadd ikke å bry meg. Fikk med meg posen min, så gikk jeg tilbake til hotellrommet mitt for å nyte maten. Jeg sa at jeg ville ha en stor cheeseburger og pommes fritz. Fikk en sånn stor boks og en liten. Antok at burgeren nesten var gigantisk, men viste seg at det var en stor boks med pommes Fritz. Fikk også sykt mye ketchup med meg, men det gir mening med tanke på hvor mye det var i boksen. Akkurat nå sitter jeg og ser på finale i håndball for menn. Tror faktisk at jeg kommer til å savne den spanske kommentatoren. Ganske underholdende. Det klør også veldig på ryggen så har tatt en ekstra runde med aloe vera. Må nok ligge med parasoll i morgen. En bekjent fra barndommen har nettopp fått baby, også begynte jeg å tenke på alle andre bekjente, hvordan det går med de. Så jeg gikk faktisk igjennom vennelista mi på Facebook og sjekket. Jeg abonnerer på svært få, hvilket betyr at jeg ikke ser noe av folks aktivitet. Jeg holdt på til klokken ble for mye.

Dag 7

Noen ganger glemmer jeg at dette er hotellrommet mitt og ikke selve rommet mitt. Har tatt meg selv i å tenke at jeg skal ut døra for å gå på do. Som oftest er jeg halvnaken i de øyeblikkene, og det ville vært en dårlig ide å gå ut av hotellrommet. Den tanken kommer til meg relativt raskt etter at jeg tror det er mitt eget rom. Våknet som vanlig litt før alarmen min, den gikk vel 8.30. Også gjorde jeg meg klar for frokost. Innimellom er jeg en vaneperson, gjør det samme om igjen hver dag. Jeg har sittet på stortsett samme plass ved frokosten. Har også spist omtrent det samme hver dag. Røkt laks. De dagene det ikke har vært laks, har jeg nesten blitt litt satt ut. Har lest Rosie Project atter en gang mens jeg har vært på ferie, og jeg merker at jeg er ganske lik Don innimellom. Lå ute ved bassenget, plassen min var tatt så da la jeg meg faktisk ganske nærme livredderen. Det er faktisk ganske mye skygge der, så det passet meg utmerket. Hadde på badedrakten min for å beskytte huden litt. Den har fått kjørt seg og jeg har jo blitt brent på panne og nese, så det begynner vel å flasse snart. Heldigvis er aloe veraen jeg valgte ut veldig grei og går på ansiktet mitt som smurt også. Tok en pause relativt tidlig, også gikk jeg ned igjen til plassen min, spurte om hjelp til å få opp parasollen min, også la jeg meg. Sovnet faktisk en liten stund, og når jeg våknet, steket bena mine. Smurte de pronto. Også stod det at UV indeks akkurat da var 6. Rundt kl 16 var jeg ganske ferdig. Gikk tilbake til rommet, dusjet, også skulle jeg smøre meg. Men blodsukkeret var faktisk på bånn, henda ristet, så jeg måtte gå og sette meg og åpne den uåpnede mariekjeksen jeg kjøpte første dagen. Slukte i meg et par, også var det greit igjen. Det er lenge siden jeg har spist mariekjeks, og det var veldig godt der og da. Klarte omsider å smøre meg, også lå jeg og slappet av en stund før jeg dro på meg klær og reiste ut. Hadde i utgangspunktet tenkt å spise på samme restauranten som jeg spiste på første gang jeg spiste på restaurant her. Full circle liksom. Men den var stengt! Jeg vet at noen restauranter ikke åpner før 19:30, men det er visst også mye som er stengt på mandager. Hadde jo faktisk bestemt meg for å ikke gå tilbake til Can Pastilla, fordi jeg ikke orket. Men da endret jeg mening, og gikk i solsteiken. Det var faktisk usedvanlig varmt, blåste ikke så mye. Gikk tilbake nedover Carrer Nanses, også satte jeg meg på en av restaurantene rett ved utsiktstedet jeg var forrige gang. Spiste en ordentlig burger, og iste var selvfølgelig på bordet mitt. Ved en feiltakelse kom servitøren med ostekake da jeg hadde spurt om regningen. Må innrømme jeg var litt fristet, men var stappmett. Jeg gikk akkurat i tide til å se solnedgangen. Denne gangen hadde jeg ikke noe hastverk til å gå tilbake til butikken. Så jeg ble sittende ganske lenge, nesten til det ble helt mørkt. Jeg har en spilleliste som heter "tom". Den består for det meste av Tom Rosenthal sanger, derav navnet. Den har imidlertid også andre sanger som re:stacks. Og når du sitter på en kant mot havet, med utsikt til solnedgang og fjell i det fjerne. Hører på Go Solo: I'm happy, nothing's going to stop me. I'm making my way home. Jeg blir ganske rørt, magen kiler med lykke. Jeg er så stolt, av meg selv, av valgene mine. Denne reisen var for meg selv, jeg reiste alene for første gang. Jeg kunne ha vært ganske miserabel, men jeg har hatt så mange momenter hvor jeg har tenkt at livet er jævla bra. Eufori. Nå koser hun seg, som Kiwi ville sagt. Det er klart at jeg har savnet selskap innimellom. En dag, ved bassenget slo tanken meg at det hadde vært veldig gøy med Indochina-selskapet mitt. Om alle hadde vært ved bassenget da, vi hadde nok tatt omtrent all plassen, og det ville vært så bra. Men de fleste øyeblikkene tenkte jeg faktisk at fy søren så glad jeg er for at jeg reiste alene. Å kunne gå naken rundt på hotellrommet mitt, kun ta hensyn til mine egne ønsker, gjøre det jeg vil. Nei det var virkelig bra. På veien tilbake fra Can Pastilla gikk jeg innom en isbutikk som jeg hadde sett på veien. Fikk med en kule organisk vannemlon is samt organisk epleis. Det var veldig godt og forfriskende. Gikk innom butikken før jeg returnerte til hotellet. Kjøpte med meg suvenirer. Har egentlig ikke tenkt på noe, men Monchita bad meg kjøpe noe til henne. Også tenkte jeg at jeg likegodt kunne kjøpe noe til å huske turen. Det ble en kopp og et nett. Vet ikke helt hva jeg vil gi ifra meg. Gir henne valget. Reiser jo til Bergen om noen dager, har vært i kommunikasjon med Ale som har gitt meg tid på søndagsettermiddagen. Hun har dessverre jobbhelg, men så lenge jeg får sett henne litt, gjør det meg ikke så mye. Snakket med resepsjonisten om reise, bagasjerom, etc. Han fortalte meg om at jeg fortsatt kunne bruke alle hotellfasiliteter, at de har en dusj og sånn dersom jeg ville ligge ved bassenget. Ble gledelig overrasket selv om jeg antakeligvis ikke kommer til å utnytte tilbudet. Blir en anmeldelse på Tripadvisor dette. Jeg begynte pakkingen, gjorde meg nesten ferdig. Også la jeg meg. 

Dag 8

Min avreise er i dag, og jeg har gått litt rundt og planlagt dagen i hodet mitt. Utsjekking er nemlig kl. 11. Mitt fly er ikke før i 19-tiden, hvilket betyr at jeg har et ganske stort tomrom. Ringte papsen, spurte om han kunne hente meg kl. 12. Han ringte meg nå, for klokken er 12.13. "Hvor er du da?". "Jeg mente midnatt, ikke nå". Jeg spiste frokost 8.30, de hadde ikke laks. Så jeg skeiet ut, spiste faktisk litt egg og pølser. Det kjentes faktisk feil, også tror jeg at jeg overspiste litt, så nå er jeg sykt mett. Fortsatt. Jeg sjekket ut akkurat kl 11, la fra meg kofferten, også har jeg satt meg i loungen/baren. Satt i utgangspunktet ute, men det ble altfor varmt når jeg ikke faktisk skal sole meg og dusje etterpå. Så nå sitter jeg inne med aircon og venter. Flyplassen er ikke så langt unna, men vet ikke hvordan trafikken er, så får se. Reiser nok uansett tidligere enn jeg hadde trengt. Bedre det enn å være for sen. Denne ventingen er jeg jo noe vant med, er bare at det er så lenge siden jeg har gjort det. B.F. og D har endelig kjøpt leilighet!!! Fikk en snap av B.F. der hun strigråt. Var ikke sånn sykt bekymra fordi at hun gråter en del til dags haha. Viste seg å være lykketårer fordi de endelig har kapret seg ny bolig. Det var selvfølgelig kjempehyggelig. Nå er det avtalt møte med henne i morgen, før jeg reiser avgårde igjen. Hjertet er fylt med kjærleik og lykke. Jeg føler meg 70 med grått hår og smilerynker, sommerfugler i magen. Euforiiiii. 

it's been a hell of a ride, driving the edge of a knife

Sendte snap til min belieber friend i dag: "skulle ønske bryllupet varte i flere dager". Jeg har post-wedding-blues, også er det som om minner kommer tilbake sånn innimellom som gjør meg ennå tristere over at det hele er over. Og jeg gifta meg ikke engang! Da jeg dusjet i går, kjente jeg meg nesten litt mørbanket over hele kroppen. Jeg var ikke involvert i noen slosskamper under bryllupet, men var på dansegulvet hvor jeg fikk en ølflaske i skulderen og overleppen. Takket være Marble begge gangene. Det forklarer ikke hvorfor magen var så øm, eller ryggen. I dag våknet jeg med øyne nesten sammenlimt. Er ikke sikker på hvor mange timer det ble, men det var hvertfall nok. Begynte pakkingen til sydentur i morgen. Har med den "store" kofferten min, så jeg har mye plass for en uke synes jeg selv. Kan faktisk ha alternativ, selv om jeg fortsatt har pakket ting som passer hverandre. Packing cubes er selvfølgelig tatt i bruk-- når bruker jeg de ikke? Kiwi nevnte at hun t.o.m. bruker de når hun skal på trening da vi pakket tingene våre dagen etter bryllupet. Jeg gikk en tur til postkontoret i shortsen, for sommeren er visst tilbake i Norge. Hentet pakke som inneholdt to bikinier, og en kjole. Den ene bikinitoppen ble hakket stor, men alt annet passet. Pakket nesten ferdig kofferten da jeg kom hjem, også har jeg lest fan fiction. Fordi jeg har tid til det. Trente litt, også øvde jeg litt på en handstand. Det målet har gått litt i glemmeboken, men det er der i bakgrunnen. Etter bryllupet har jeg lagt til tre sanger i spillelista mi. Let Me Love You av DJ Snake ft. Justin Bieber, False Alarm av Matoma & Becky Hill, Cold Water av Major Lazer ft. Justin Bieber. Den sistnevnte er mest min belieber friend's skyld. Første gang jeg hørte sangen var et cover, så jeg hørte ikke særlig på originalen. Men så satt jeg i bil med hun derre, også hørte jeg på radio. Det er to ting jeg vanligvis ikke gjør. Men Cold Water spilles av på radio relativt ofte. Av de to Bieber-relaterte sangene, er min favoritt Let Me Love You. Hørte den første gang på selve bryllupet. "Denne har jeg ikke hørt," kommenterte jeg. "Nei ikke jeg heller-- eller jo, det er den nye sangen," sa Marble til meg. Favorittsangen av disse tre er False Alarm. Den hørte jeg også for første gang på radioen da vi satt i bilen og kjørte. En av de gangene den spilte på radioen, sa jeg til min belieber friend at jeg likte sangen. Hun var overrasket. Den får meg til å ville danse, løpe, rett og slett bevege på meg. Jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å gå lei av alle disse sangene, og ironisk nok, så er det nok min favoritt som kommer til å gagne mest tror jeg. Men akkurat nå, så er disse sangene mine jams. Poenget med dette musikk-snakket, er at etter jeg trente ferdig, hadde jeg en danse-session til disse sangene. Jeg har faktisk sett litt på tv i dag, ettersom det er OL for tiden. Nå har jeg drukket så mange kopper te at blæra synes at jeg er ferdig. Skal straks legge meg. Nå er det ikke lange tiden til avreise, men hodet er fortsatt i bryllupet, så det blir spennende å se hvordan solo-turen min blir. Har tross alt egentlig ikke planlagt noe som helst. 

didn't think we'd come this far, but here we are

På onsdag reiste jeg med min belieber friend for å hjelpe til med bryllupet. På fredagen begynte jeg å telle ned timene, la vi oss etter håndballkampen, gikk igjennom hvordan vielsen skulle foregå. Nervene startet da vi dro fra gården. Vekkerklokken gikk kl. 7, jeg hadde ligget litt og grublet på ting relatert til bryllupet på natten, men ikke så mye at søvnen hadde blitt altfor kort. Etter dusj og frokost, reiste vi til frisørsalongen, hvor vi gjorde oss klare. Min belieber friend ble ordnet av ei hyggelig frisørdame. Jeg var ferdig relativt tidlig fordi jeg ordnet meg selv, så jeg satte meg ned i sofaen, hvor jeg fikk selskap av ei venninne av B.F. Jeg sippet vin, spiste sjokolade og jordbær mens B.F. ble tatt bilder av i frisørstolen. Klokken var plutselig mye, jeg dro på meg kjolen og sko. Teipet fast kjolen så jeg slapp å flashe trusa (trodde jeg). Vi fikk B.F. inn i kjolen, teipet og ordnet, fikk på hun sko. Også var det plutselig på tide å reise. Og i "true" B.F.-stil, var vi nøyaktig på tiden. Cold water spilte av på radioen som bestilt, det regnet, men i det vi kom opp på gården, parkerte hvor vi skulle, så stoppet regnet. Vi pratet med presten, han gikk opp til hvor vielsen skulle foregå. Jeg ordnet på kjolen til B.F., også gikk jeg også opp, til omtrent der blomsterpottene på det siste bildet er. I min nervøse tilstand, hadde jeg omtrent ikke øyekontakt med noen, utenom Darren. "Hei," tror jeg at jeg sa. Da jeg stod på plass, begynte musikken. A Thousand Years av Christina Perri. Kan du se for deg det? Et sommerbryllup, der gjestene sitter på hvite benker på hver sin side av midtgangen opp til presten som står foran en utsikt til Mjøsa. Og den vakre bruden i sin utrolig fine kjole kommer gående nedover hagen, midtgangen, i arm med sin far. Brudgommen har kun øyer for bruden, tårene triller. Jeg får frysninger av å høre på sangen nå, og jeg skulle så gjerne ønske at noen fant på å filme vielsen, for det var noe av det vakreste jeg har vært med på. Var ikke helt sikker på hvordan jeg skulle reagere selv, men jeg hadde ikke tenkt at jeg skulle være særlig emosjonell og gråte mye. Det føltes liksom ikke ut som det. Det endret seg selvfølgelig da min belieber friend kom gående, og jeg så Darren felle tårer. De hadde to sangere som sang, og det var veldig sterkt. Skulle gjerne hatt opptak av når de sang, for det var så vakkert. Jeg felte tårer omtrent under hele vielsen, også var de offisielt gifte. "Du skal bli kone," prøvde jeg å prakke på min belieber friend da vi satte i sofaen på frisørsalongen og spiste lunsj. Forloveren til Darren og jeg gikk etter de nygifte, gratulerte de, også gikk jeg og minglet. Gratulerte familie, sa hei til vennene mine også. Også ble vi med på et par bilder, før vi gikk tilbake til hagen. Jeg hadde en samtale med forloveren til D som varte en stund, da han har en tendens til å prate mye. Også gikk jeg på do. Husker du da jeg sa at jeg teipet kjolen for å unngå å flashe rumpen? Vel, jeg hadde selvfølgelig klart å dytte kjolen i trusen, så da ble det litt rumpe-flash, før ei venninne ropte etter meg og signaliserte hva jeg hadde gjort. Hadde fått en sipp whiskey av forloveren til Darren, så jeg var liksom ikke like fult så flau som jeg kanskje ville ha blitt i en annen situasjon. Drakk et glass cava, og spiste jordbær fra en av papirposene som jeg hadde brettet. Hentet bagasjen min fra bilen til min belieber friend, ettersom jeg skulle sove på gården. De nygifte tok bilder. Tilslutt ble det også et gruppebilde av alle. Klokken ble omsider 17.00, og vi ble herdet inn på låven, hvor det var dekket på til bords. Vi fant plassene våre, jeg ved Kiwi, også ventet vi på at min belieber friend og Darren kom gående inn døren. Også begynte nervene mine igjen, for det var nå talene skulle foregå. Jeg skriver en del. På bloggen, bursdagskort, brev. Ikke så mange taler- det er ti år siden jeg sist holdt min første tale. I går skulle jeg holde min andre tale i livet mitt hittil. Og ettersom det er en ganske stor og viktig begivenhet, var jeg nervøs. Men jeg visste inni meg at ting ville gå greit, så lenge jeg var genuin. Hadde skrevet et manus som jeg hadde lest igjennom en del ganger, men ikke sett på de siste dagene før bryllupet. Under hovedretten, etter min belieber friend hadde holdt tale, var det plutselig min tur. Hjertet var i halsen, tårene fra talen til B.F. var såvidt tørket bort. Som nevnt tidligere hadde jeg ikke forventet noe særlig med tårer. Men av alle talene (12? 14? 15?), var det kun tre taler jeg ikke tåret opp av. Det var ikke så mye bedre når jeg skulle holde min egen tale. Stod opp fra stolen min, ordnet med kjolen min for å forsikre meg om at jeg ikke skulle flashe rumpen atter en gang. Jeg stod rett foran brudeparet, så jeg stod vendt mot de. Også begynte jeg på talen min, knakk vel i stemmen relativt raskt. Min belieber friend sa noen oppmuntrende ord før jeg startet, og i likhet med henne valgte jeg å gå bort fra manuset mitt, hvilket er noe jeg omtrent aldri gjør. For å være ærlig husker jeg ikke helt hva jeg sa, annet enn at jeg startet å gråte. Muligens noen andre som også gjorde det, etter hva jeg fikk høre i etterkant. Uff, nå ble jeg faktisk på gråten igjen. Tydeligvis fortsatt emosjonell, jeg. Jeg skrev i utgangspunktet en lang tale da jeg var ute og reiste med Kiwi, men jeg kuttet mye av det da jeg innså at jeg helst ville unngå en for lang tale. Jeg ville si mye med lite, og håper at jeg fikk det til. Jeg var bare tale nr. fire? Så jeg byttet mellom å spise, og å gråte til talene. Tilslutt var det en takk for mat, også hadde vi pause så det ble ryddet til kaker og fest. Jeg gikk med glemte blåbærkrukker, også gikk jeg til hovedhuset, hvor kaffepausen foregikk. Drakk dog ikke kaffe, og stod for det meste ute for å unngå alle menneskene. Det tappes energi av å være rundt så mange mennesker, så innimellom må jeg ta pauser. Hjalp min belieber friend på do, også dro vi til gavehuset, før vi fikk beskjed om at det var klart inne på låven. Kiwi lagde en koreografi for brudeparet. Innledningssangen til bryllupsdans var Intro-sangen på albumet til Kygo. Da jeg hørte den på høyttaleren, herdet jeg folk opp rundt dansegulvet. Også var det den første dansen. Kiwi visste ikke at de hadde lagt på egne trinn, så det var en overraskelse for henne. Kiwi og jeg visste når de var ferdige med dansen, så jeg dro med meg mor til B.F. på dansegulvet, og vi danset og sang teksten til sangen i ansiktet på hverandre. Folk bevegde seg gradvis ut på dansegulvet, og vipps var det fylt av mennesker. Festen fortsatte, vi danset videre. Jeg hadde omtrent bestandig en øl i hånda, så jeg lurer på hvor mange enheter det ble. Dro på tissepauser, og innimellom bare pause. Satte meg ute ved bålet, hvor jeg snakket med venner til Darren, og brudgommen selv, som kom gående fra do. Fikk vite at nattmaten hadde kommet, så jeg gikk meg en tur inn, hentet pølse. Satte meg ute igjen, spiste ferdig pølsen. Også var det en halvtime til låven stengte. "Shit, sorry, nå må jeg løpe inn for siste dans," sa jeg til karen jeg delte sjalet mitt med. Fant raskt vennene mine som tilsynelatende hadde danset hele tiden. Folk hadde glowsticks overalt, jeg fikk meg en øl i hånden, også danset vi til de siste sangene. Folk tok av, atmosfæren var fantastisk. Låven stengte, og jeg innså de hadde fjernet nattmaten. Spurte likevel om jeg kunne få en pølse fra kjøkkenet. Det var visst ikke mulig, hvilket var dumt med tanke på at jeg hadde tenkt meg videre på nachet, men ikke hadde spist på en stund. Mens de andre gikk mot hvor nachet skulle holdes, gikk jeg med min belieber friend for å bytte kjole. Brudekjolen hadde virkelig vært på en prøve, jeg hadde en del alkohol i blodet, var tissetrengt. B.F. forsøkte å rive opp den delen vi hadde sydd i løpet av kvelden. Jeg vil tro at i fullstendig edru tilstand, ville hun ikke gjort det samme. Fikk henne ut av kjolen, også løp jeg på do. Vi gikk opp mot nachspielet, som foregikk i en smie. Jeg hadde nasket til meg Anton Berg konfekt fordi jeg var redd jeg skulle bli sulten. Jeg må ha vært ganske greit desperat dersom jeg dyttet i meg marsipan. Liker jo ikke marsipan. Vi ble sittende en stund, folk fyrte stjerneskudd, pratet bullshit. Folk var fulle, med andre ord. Jeg begynte å skulle gå, men ble stående og vente på min belieber friend og Darren, fordi de ventet på taxien sin. Vi sa omsider hadet til brudeparet, også gikk vi for å legge oss. Klokken var fire da jeg endelig var i seng. Så antydninger til soloppgangen i vinduet før jeg lukket øynene. Bryllupet vart over. Dette året har på mange måter handlet om dette bryllupet for meg. Jeg var tross alt forlover, så det har vært en del ting som skulle gjøres og planlegges. Årets happening, som jeg og Kiwi har benevnt det flere ganger. Så da gårsdagen kom og foregikk, sa jeg til B.F. og D at dagen hadde gått over all forventning i mine øyne. Hadde riktignok ikke sånn veldig mange forventninger, overraskende nok. Men det var virkelig et perfekt bryllup, aldri vært på noe bedre. Kanskje det er fordi jeg har vært såpass involvert at jeg syntes det var så bra. Men jeg tror egentlig ikke det, hørte det av mange mennesker at de syntes det hadde vært et fantastisk bra bryllup. Jeg hadde det helt topp, og skulle gjerne spolt tilbake. Alt virket så sømløst, som det var ment å være. Vielsen var nesten litt eventyrlig. Nå er jeg hjemme, har ryddet rommet og pakket ut. Dro opp den store kofferten min med tanke på sydenturen som er rett rundt hjørnet, men bestemte meg for at dagen i dag skal brukes til restitusjon, og bare til å reflektere over gårsdagen, som jeg har gjort her. 

You, look as good as the day I met you. I forget just why I left you, I was insane

I dag har jeg på meg en ullgenser. Det er så kaldt jeg synes det er. Solen titter dog frem nå, så er mulig jeg må revurdere genseren. "Hva skjer med været?" spurte Gemma meg. Typisk britisk samtaleemne, men også ganske norsk? Jeg tror jeg er ferdig pakket til å reise avgårde til bryllup. Værgudene er ikke på vår side disse dager, hvilket er ganske irriterende. I går kom Mars innom for å hente bøker til sykepleiestudiet. Ganske sikker på at jeg har lent mer mot "ikke gjør det", men har man bestemt seg, så har man bestemt seg. Hun kom innom mens jeg gjorde meg klar for å reise til sykehuset for å ta den siste vaksinen min. Hadde nesten glemt av at jeg manglet min siste dose, også var det veldig fristende å bare bli hjemme. Men jeg visste at min neste mulighet til å ta vaksinen ikke er før lenge. Dro videre til senteret for å kjøpe et par saker. Klokken ble liksom litt mye tror jeg, så blodsukkeret falt, og det føltes ut som om jeg fløy avgårde, fremfor å gå. Kjøpte meg sushi, bare fordi, også dro jeg hjem og stappet i meg sushien. Og sjokoladepudding, og et par hermetiserte fersken. Jada. Slappet litt av, før jeg trente. Det er nesten som om jeg glemmer hver gang hvor slitsomt det kan være. Hadde det riktignok ganske gøy, og avsluttet økten med å danse til den akustiske versjonen av Don't Wait av Mapei. Det er min jam disse dager, gjør meg merkelig glad. Nå skal jeg si hadet til Monchita, som jeg ikke ser igjen før om to uker. Også reiser jeg avgårde jeg også. 

if it wasn't for you, I'd be on my own

I have a tan forehead. I've spent this day mostly in preparation. I've helped Monchita pack, gave her some of my packing cubes I've not used. Ones I bought before travelling on my big trip this year. It felt strange to try to pack in a bag like that, though it gave me a few fond memories. I've also been trying things in preparation to the wedding. Make-up, for instance. Hairdo. The dress, the coat I realised I might have to wear because of a lower temperature than I had expected. It's been a day of chill, mostly. I had my alarm set semi-early because Marble was stopping by. Sleep was great by the way. Marble came at my door with some baked goodies. She's been baking me stuff for my birthday the past few years. So today I had a cookie along with my tea. I've started packing to go away for the wedding, just need to stop by the shop tomorrow to get a few bits. I am most excited! However, also a bit nervous, and seemingly more stressed than my belieber friend who seems like a cool fish. Ah well. I'm going to spend my last hour(s) before bed online shopping, and hoping I won't actually click home crap. Actually, am just watching a female artist perform and wondering how she's not breaking her foot whilst walking with sky-high heels. Dem ladies have skills. 

when I shine, you shine, always on your side

I was really tired when I woke up today. Granted, you don't get that much sleep when you work an evening shift, then morning shift at the weekends (usually I get to start an hour later during the weekdays if I work evening, then day). There was quite a bit to do at work, but we were prepared for it. Knew it would be a lot, so we got through it. But at the bus and the walk home, I was knackered. I got home, actually cleaned my bedroom. I did think I couldn't be bothered to do it, because I was so tired. But I pushed myself to do it, because I dont have time to do it otherwise. August, it turns out, is pretty eventful. My schedule is pretty jam-packed already. The next few days I'm helping Monchita to pack, and just getting things ready for when she leaves for school, moves out. To be fair, I leave before her. I get picked up the same day she leaves, only in the morning, I presume. Cause I've got a wedding to attend (going there early to help with things, as you do). Then I get home for a few days before I go off on holiday. When I get back home from holiday, I am most likely going to visit Monchita to help her settle in furthermore. Though, I suspect by then she's gained a bit of a footing by herself. After a visit to hers, I might visit Volla and Mog, their cats and their new house. The last visit is the least likely to happen. Right now, I'm just relaxing. Fresh out of the shower. It's nice, a luxury, taking a shower. It somehow has the ability to rejuvenate. I'm going to do a few bits that I need to get done pronto. Then I think I'm headed for bed early, because I'm still sooooooo tired. Sleep will be great if it finds me.

my thoughts inside my head get lost inside that haunted house

It's pouring down with rain outside, looks pretty, fascinating when I'm not stood outside in it, getting drenched. I'm drinking tea and listening to a calming playlist. My period came yesterday, at work. Was just documenting, when I had to flee to the toilet. "Kind of pretty sure I've just gotten my period," I told my college before heading to the loo. I had, but thankfully I did think it would happen, so I was sort of "ready". I was hoping it'd come sooner than later, because I'd rather just get it over with before the wedding and going on holidays. I am mostly used to a few twinges of pain, but this morning it was really making it known that hey, I'm just cramping your uterus, as I do. It's better now, and I don't really mind going to work when I've got pains, because my pains are more notable when I'm sat still. With my period, I've got zits which are having the time of their lives on my face. Work yesterday was hectic, we got there and it looked pretty chaotic, but luckily we managed to sort things out. And it wasn't as chaotic as it had seemed. I'm hoping for a bit calmer day today. I've been watching a lot of Youtube drama within the beauty gurus. Watched one video once, and ever since, they've just been popping up on my dash. And I, I wouldn't typically say I'm one to watch drama? However, I'm very against bullying, manipulating people, people who take advantage of people with a "clouded" judgement. There's also a problem of racism, white privilege and just plain unfairness. The whole thing is kind of a small thing, but I don't believe in brushing the small things beneath the carpet, because you'll learn to brush a lot of things off, things that matter. On a brighter note, Dylan O'Brien was seen a week ago or something, which is great. We've not heard anything else than "he's still recovering". I'm really looking forward to Teen Wolf, though I suspect Stiles won't be as present, and Derek won't resurface. My favourite characters, in other words. In that way I'm sort of relieved Teen Wolf is ending. I might try to re-watch all of the episodes before the new season starts. I'm just unsure how I'll get through the first season without cringing too much. 

I waited for something, but something died. So I waited for nothing, and nothing arrived

I'm really into pink at the moment, though you wouldn't believe me if you saw me. I'm looking for the perfect basic pink t-shirt. I don't understand why it's so hard to find. Oh well. I went shopping yesterday. I had to do another route due to changes in public transport, which was really strange. Saw places I haven't seen in years. I ended up buying mostly make-up to my surprise. After a few hours of shopping, I returned home, where I found a parcel from H&M. Online shopping is my favourite thing at the moment, will probably stay like that. I hadn't eaten since breakfast, and there wasn't any food at home, so I went out to buy myself some fresh spring rolls and sushi. Read fan fiction, with Youtube videos in the background. In other words it was a really nice day off from work. Even if it rained a lot. I got to test out my trench coat in the rain, as well as my new umbrella. Also wore my Longchamp Le Pliage tote bag, which hasn't seen the outside world since the backpack has been chosen more often. They're also water resistant, which is great. Although it's great with rain sometimes, there's a wedding I'm attending, outside, which is why it needs to stop soon as well. I woke up really early this morning, didn't understand why, but decided to read some fan fiction in hope that it would make me tired. It did, and I slept for an hour before my alarm went off. Although evening shifts mean you can sleep in, I hate the feeling of throwing away my day. Monchita is leaving in a few days, which is really strange. Parents have been brooding in their different ways, and I was surprised to realise yesterday that I was a bit broody too. I'll visit her soon, maybe after I'm home from holidays. Anyway, work is around the corner. Only three shifts left, and then holidays! 

I don't miss your shy warmth, I've grown up

I was right, work was pretty tough yesterday. It was better today, but there were still loads to do, and with a doctor who makes all the decisions at the end of the day, you're kind of just waiting for answers. I didn't sleep that well due to coughing through the night, so I wasn't completely there today. Kept losing my shit, couldn't really remember or understand things. My former nurse supervisor said "this isn't like you", and I had to agree. Anyway, I was pretty exhausted after I got home. I didn't sleep, as I told Sugar I'd do. But I did stay in bed for hours, before deciding to exercise. I focused a bit on stomach today as I can't remember last time I did. It was good, got pretty sweaty, which is a good thing when you've exercised. I've just pre-ordered a book called This Modern Love. An actual Youtuber book, although pretty different to the standard. Not sure if I've spoken of it, but it's basically a book containing submissions from people all around the world about their experiences with relationships. It just seemed like something I'd enjoy, though I am trying to avoid buying books. As it is I've already got a box full of them, and no space to store more. Anyway, I'm hoping it'll arrive before I go off on holiday. I know I'm not supposed to wish time away, but I'm really looking forward for this week to be over. I have tomorrow off, which will be nice. Planning to have a shopping spree actually.

A part of me keeps holding on, just in case it hasn't gone. I guess I still care

Look at this beautiful card. It's pretty mesmerising. We didn't realise we'd just eaten at a Michelin restaurant yesterday, until we were stood outside playing Pokemon Go. It was really nice to have the girls together again, as it doesn't happen nearly as frequently as before. I had some pretty great dim sum, and a really spicy soup. Didn't go well with my cough, as it triggered it. Did I mention I'm coughing again? Well, it started last Monday, and it hasn't been entirely bad. It's quite manageable at the moment, but it does make it harder to fall asleep cause that's when I cough the most. August is maybe my favourite month. It's like another start of the year, the beginning of something new. For the past few years I've also been travelling mostly in August, so I associate the month with travelling and exploring. It's only two weeks till' I leave on my first solo trip. I hope that it'll be the first of many. In about a week, however, I'll be travelling with my belieber friend towards her childhood home. Because her wedding is just around the corner, which is strange to think of considering it feels like just yesterday when we were sat at school and admiring her ring. It's gonna be really great to see her and Darren get wedded, one of this year's highlights. This year, mate, wow. I've got work this evening, so I'm gonna relax the few moments I have until I have to start getting ready. I'm really looking forward to having time off-- I don't work all the time, but more often than not I haven't got consecutive days off. I'll have a day off on a Tuesday, then on Friday, but have work all the other days. And one day off doesn't give me enough time to reenergise and get ready. Since this is my last week before time off, I suspect it'll be extra tough, just because that's how life is sometimes. We'll see. 

a lifetime of troubles, but how could I not love you

Period is around the corner. Yesterday I was feeling especially emotional. Happy to have time for myself, to finally reenergise myself. But after weeks upon weeks with barely time to relax, I felt lonely. A feeling not one person hasn't felt. It went like that, and then I ordered a trip to Mallorca because I've been thinking about escaping to a warmer place for the past weeks. Felt glorious, happy, happy and happy. Then another swing of emotions hit me. I don't know what to do with my life, haven't got a proper goal in life other than saving money for a house someday. I am walking into this blindly, just as everyone else is. Don't ask me about next year, next month or tomorrow. It'll come, maybe as a surprise. I got ready for bed, feeling a bit vulnerable and thought the best course of action was to pick up Memories by Lang Leav. Did I ever tell you about this author of poetry I discovered when I was travelling? The cover attracted me, pulled me towards the book. Was gonna buy it when I got home, but Kiwi convinced me to just get it when we were in Ubud. My favourite poem is called "The Stranger" and brought comfort to me even yesterday evening when everything felt so uncertain. I think yesterday was mostly an overload of thoughts, as I haven't really had the time to sit down and think about myself as much. I am looking forward to my solo trip. It's in two weeks time, which is pretty soon. I spoke with Ale on the phone a year ago, and I told her I wanted to try travelling alone, stepping outside of my comfort zone. Wanted to travel along the Irish coastline. But then jumped on the opportunity to travel Asia with Kiwi. I'd almost forgotten about the phone conversation with Ale, the topic of a solo trip. I am excited to expand experiences, to push myself further, find comfort in solitude. I'll survive, but there's a difference between surviving and thriving. "The biggest human temptation is to settle for too little," an anonymous quote that I find very very true. I could easily have chosen an easier road, but decided to follow my heart and desires instead. I just hope that one day it'll pay off doing so. Life is certainly interesting and unpredictable. I've been waking up early the past two nights, around 6 am, just for a look around, only to go back to sleep. I think it's the sunlight, and the warmth. But I quickly kick of my duvet and go back to sleep. My plans today is to exercise, do some research for Mallorca, then get ready to celebrate my birth this evening. It's been four weeks since I turned 23, but this is usually how it is when your friends are nurses.