Viser innlegg med etiketten going to be wonderful by tom rosenthal. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten going to be wonderful by tom rosenthal. Vis alle innlegg

torsdag 25. august 2016

What d'you say, meet you by the seaside, somewhere we can both hide. And we're away. Oh let's run away and not know where we're going to. Let's go for today and it's all going to be wonderful.

Dag 1
Sitter på flyet med tomme seter ved meg. Det er en tom rad på den andre siden av midtgangen. Tror jeg har valgt det riktige stedet-- inntil jeg får en barnefamilie foran og bak meg. Resten av flyturen hører jeg på musikk for å overdøve barneskrik og annen uro. Sitter litt utålmodig, nesten så jeg ikke klarer lengre turer lenger, og flyturen varer jo kun i 3 1/2t. Leser fan fiction fremfor boken jeg valgte på ARK bokhandel, den norske romanen jeg valgte fremfor en engelsk chick-lit. Vi kjører igjennom litt turbulens mot slutten, sikten som har vært så god hittil og latt meg se Oslo, Danmark, Nederland og Frankrike ovenfra, forsvinner. Vi er omringet av skyer, og jeg krysser fingrene for at ting går greit. Det gjør de. Mens vi er på vei til å lande i Spania, innser jeg at det absolutt ikke er som jeg har forventet. Men så må jeg tenke meg om for jeg vet ikke hva jeg har forventet. Naturen er tørr, det er ikke grønt og frodig som jeg tenkte. Mer oransje toner til landskapet. Det er terrakotta. Vi lander, jeg er en av de siste til å gå av flyet. Veien til bagasjebåndet er lang. Er redd for å gå feil og å ikke kunne gå tilbake. Kikker på skiltene og forsøker å memorisere de spanske ordene. Eneste spansken jeg kan er ord jeg har overhørt fra mine klassekamerater som hadde språket som valgfag. Hola, gracias. Bagasjen min kjører nesten forbi meg på bagasjebåndet før jeg innser at det er min. Drar med meg kofferten, kjøper en baguett. Jeg snakker engelsk til damen, og hun snakker mest spansk tilbake, om ikke språket de prater på Mallorca. I stedet for å vente i kø på informasjonsstedet, går jeg og steller meg i taxi-køen. Tar meg under 10min før jeg er fremme ved hotellet som ser like stilig ut som på bildene. HM Balangera Beach. Jeg sjekker inn, får litt informasjon om hoteller og regler. Også legger han med noen brosjyrer til ekskursjoner. Tar heisen opp, har noen vansker med å åpne døren. Den skal visst dyttes innover, ikke utover. Rommet er lite, singelrom, men ikke for lite for meg. Det er sjarmerende og ser overraskende nok likt bildene. Pakker ut, flytter nesten inn. Ser litt på OL mens jeg spiser baguetten min. Klokken er rundt 20 innen den tid. Bestemmer meg for å dra og kjøpe inn litt snacks og drikke før butikkene stenger. Hotellet ligger en gate fra stranden. Og butikken ligger like ved. Kjøpte like godt med meg en pærecider, også gikk jeg en tur ut mot stranda. Ting er ryddet bort fra stranden, folk sitter på promenaden og nyter kvelden. Jeg tar et par bilder, går ikke ut på sanden grunnet joggeskoene mine, også vender jeg tilbake til hotellrommet. Rydder ting bort, skrur på tvn. Det er en håndballkamp som straks slutter, så jeg blir og ser på. Jeg hadde planlagt å utforske hoteller litt grundigere. Det er en takterasse her. Bassenget og spisesalen har jeg allerede sett. Bestemmer meg for å droppe det. "Du har tid," prøver jeg å påminne meg selv. Resten av kvelden går til å lese ferdig fan fiction som jeg startet på, se på OL, også la jeg meg. Bestemte meg for å ikke ha vifte fordi jeg syntes det ble for kjølig, men klokken 1, bestemte jeg meg for at jeg var nødt til å ha på. Det var rett og slett for varmt. Sovnet igjen, hadde en av de verste drømmene jeg har hatt. I drømmen var jeg hos Oyster med Mars og Monchita. De bodde visst i mitt gamle rekkehus. Vi lagde oss mat, også ringet det på døren. Det var pappa. Med avskåret ben og arm. Det var ikke måte på. Han hadde hatt en ulykke med motorsagen, og jeg begynte å skulle komprimere de åpne sårene. Arterier var avskårne, så blodet fosset overalt. Jeg skrek etter hjelp, ringte etter ambulanse med mobilen min som jeg forsøkte å unngå å få blodflekker på. Jeg holdt så hardt jeg kunne for å stoppe blodet, men jeg så på at lyset sakte forsvant fra blikket hans. Også våknet jeg, ganske rystet. 


Dag 2
Etter drømmen var det vanskelig å finne roen igjen. Også skulle tydeligvis naboen stå opp så jeg lå og hørte på lyder fra naborommet. Alarmen stod på en time senere, men etter en stund i sengen bestemte jeg meg for at jeg var lei. Stod opp, vasket ansiktet, også gikk jeg til frokost. De hadde faktisk røkt laks, så da måtte jeg selvfølgelig ha det. Ble selvfølgelig også en fruktbolle på meg. Med vannmelon OG hermetiserte fersken. Satt ved frokosten overraskende lenge. Tok lang tid før jeg ble ferdig å spise. Tror jeg var trøtt fordi jeg var ekstra treig. Etter frokosten gikk jeg til en ATM, og deretter til stranden for å se hvordan det så ut. Klokken var rundt 9, og folk lå allerede på stranden. Jeg gikk tilbake til hotellet, fikk et håndkle i resepsjonen, også gikk jeg opp for å ha på badetøyet. Smurte meg i solkrem, også gikk jeg ned. Skulle velge en solseng strategisk. Det viser seg at jeg er ganske dårlig på strategi. Så nå har jeg ligget i skyggen ganske lenge. Jaja, har jo morgendagen. Hadde faktisk på meg den minste bikinitrusen ever, viste frem hele rumpa den lille tiden jeg gikk fra solsengen, ned i bassenget og opp igjen. Kudos til meg selv som turte å ha på meg det den første soldagen her. Jeg ble faktisk liggende helt til kl 15, dog to av de timene var i skyggen. Hadde aldri ha ligget i solen så lenge om jeg ikke var nødt (se: Poda Island). Gikk tilbake på hotellrommet, dusjet, spiste lunsj og gjemte meg i skyggen med aircon. Været her er ganske deilig, sånn der du blir ganske varm i sola, men ikke altfor varm. Vi er rett ved sjøen så vinden er bra her også. Fått merkelig skille, og antar at jeg kommer til å komme hjem med diverse typer skiller. Funnet ut at jeg blir veldig trist av å se på fotball på OL. Det er så stor forskjell på lagene, og det er faktisk veldig lite gøy å se at et bra lag slår et dårligere lag overlegent. Spesielt når det et lag fra et ganske fattig land. Jeg fikk forslag til restaurant av resepsjonisten på hotellet, men den viste seg å være stengt da jeg gikk dit, så jeg endte opp med å gå ned til stranden, hvor jeg gikk langs promenaden og tok bilder. Satte meg faktisk på en benk for å nyte utsikten. Satte seg et eldre par ved meg også. Jeg hadde fått øye på en restaurant da jeg gikk, så det ble der middagen min ble. Jeg fikk en nydelig presentert kjøttrett (var tørr dessverre), en san miguel og iste. Fy søren, var nesten så jeg slukte isteen pronto. Jeg var den eneste på restauranten hittil, satte meg ute med utsikt til promenaden og folket. Det kom et svensk par som satte seg på nabobordet. Det er mange svensker her. Har ikke hørt en eneste nordmann hittil. Betalte for maten med kort, og da står det visst på kvitteringen hvor kortet mitt stammer fra. Så servitøren og jeg hadde en samtale om Norge, jeg lærte han en norsk frase, også gikk jeg videre. Gikk til butikken hvor jeg kjøpte iste, fordi det var så innmari godt. Også gikk jeg tilbake til hotellet, hvor jeg endelig fikk sett takterassen. Jacuzzien så ganske digg ut, dog jeg er usikker på når jeg liksom skal ha "tid" til å være der når jeg helst vil sleike sol ved bassengkanten. I tillegg så er det ikke sånn kjempe fristende å sitte i en varm jacuzzi, når det allerede er varmt? Det var en veldig fin utsikt, DJ'en spilte, jeg tok meg en øl mens jeg beundret utsikten. Også gikk jeg tilbake på hotellrommet etter jeg hadde bestemt meg for at jeg var lei myggen som fløy farlig nærme meg. Klokken ble litt mye, så jeg gjorde meg egentlig klar for å legge meg. Ble liggende oppe litt for å svare på spørsmål fra Lynx som ikke visste at jeg var i Spania, og "aleine??" som hun skrev. Også tok jeg kvelden. Våknet rundt 1.30 veldig varm. Måtte skru på viften igjen. Mitt problem med slike strandhotell er at de har ganske grei kald aircon, men kun laken som "dyne". Så da må jeg bytte på å skru av og på vifte. 


Dag 3 
Våknet av alarmen min, og jeg tenkte "nooo, altfor tidlig". Stod likevel opp fordi jeg ville kapre plass ved bassenget. Jeg var raskere til å spise frokost og til å gjøre meg klar til tross for at jeg følte meg mye trøttere i dag. Jeg har sånne momenter innimellom hvor jeg tenker "fy søren ass, jeg lever livet". Når du ligger på bassengkanten på et fint hotell som ligger rett ved stranden og hører på avslappende musikk. Altså det er så sykt luksus. Jeg la meg faktisk på samme solseng for jeg har funnet ut at jeg faktisk liker å ligge litt i skygge før sola kommer. Også skjermes ansiktet mitt av parasollen. Det er slik at hvis ansikt/hodet mitt opphetes, er sannsynligheten for at jeg er ferdig mye høyere. Da klarer jeg liksom ikke å ligge ute så lenge. Men nå går det greit fordi jeg faktisk får skygge. Jeg lå ved bassenget til rundt 16-17. Med en lunsjpause selvfølgelig. Gikk tilbake på rommet og dusjet av meg klor og svette. Også gikk jeg ned i restauranten på hotellet fordi jeg var såpass lat, og fordi de har temamiddager her. I kveld var det mallorkansk, og da måtte jeg jo prøve. Det var litt hit and miss for jeg spiste en aubergine-greie som ikke var helt min ting. Fikk spist empanadas da, men den er langt fra en clasico argentino. Ble ferdig relativt fort, betalte for meg, også gikk jeg en tur på hotellrommet for å hente kameraet mitt. Hadde nemlig bestemt meg for å utforske litt. Gikk langs strandpromenaden som virket endeløs. Gikk kanskje to km, før jeg havnet i Can Pastilla. Jeg hadde valget mellom å følge veien videre eller gå ned mot restauranter og det som så ut som et fint sted å ta bilder. Så jeg valgte sistnevnte, og det er jeg veldig glad for. Det var det ultimate utsiktstedet, spesielt med tanke på solnedgangen som jeg var i perfekt timing med. Jeg satte meg på en kant ved havet, satte på beroligende musikk. Også slappet jeg av til den fantastiske utsikten. Det var en sånn ting som gjør deg så inderlig takknemlig. At jeg skulle sitte der liksom i en alder av 23, på min første solo-reise. Nei, da ble jeg litt rørt. Da solen hadde gått ned og litt til, så begynte jeg å gå tilbake. Hadde ikke timet hvor lang tid det tok meg å gå til Can Pastilla. Klokken var 20:39, og i følge resepsjonisten på hotellet, stengte det ene supermarkedet kl 21:15, så jeg innbilte meg at "min" lokale også stengte da. Det var litt krise fordi jeg absolutt ønsket meg iste. Gikk ganske fort, og nådde akkurat rundt 21:15, men da så det ut som om butikken skulle være åpen en stund til. Jeg fant meg iste, vann og en baguett. Også gikk jeg tilbake til hotellet. Var så sliten at jeg bestemte meg for å legge meg og se på OL. 


Dag 4
Knakk koden til viften tror jeg. For nå sov jeg igjennom natta uten å måtte stå opp å veksle mellom å ha vifta på/av. Var relativt rask ved frokosten. Også gjorde jeg meg klar til soling som vanlig. I dag hadde riktignok noen stjålet solsengen min!! Eller hun holdt av til mannen sin. Ble irritert fordi at det er jo en så "lite attraktiv" plass, også valgte hun den. Jaja, la meg like ved og det var faktisk veldig greit. Jeg tok en liten lunsjpause før jeg kom tilbake og da hadde noen slått opp parasollen, hvilket gjorde at jeg faktisk lå der lenger. Kanskje derfor jeg ikke la merke til solen. For jeg ble brent i lysken. Jada. Det som er med været her at det ikke er altfor varmt, også blåser det en del fordi det ligger rett ved havet. Så det er liksom lunt til tider, men solstrålene er visst like sterke, noe som jeg ikke er særlig vant til. Hadde selvfølgelig ikke med meg noe aloe vera eller aftersun. Det fine med å ha eget rom er hvertfall at jeg smurte meg i bodylotion etter en dusj også lå jeg naken på sengen. Ingen trusekanter som irriterte solbrentheten. Måtte jo gå ut for å spise tilslutt, så da dro jeg på meg jumpsuit, naken under. Også gikk jeg på jakt etter burger- hadde i utgangspunktet en burger i tankene, men så støtte jeg på et sted med burgere tidligere, så jeg satte meg ned. I mitt spontane øyeblikk valgte jeg å gå for en "mallorca burger". Var ikke sånn kjempefornøyd, men det er fordi at jeg fikk en ost som var søt, honningaktig. Og når jeg vil ha burger etter en dag med soling og bading er det som regel fordi at jeg ønsker noe salt. Det fikk jeg ikke. Fikk derimot isteen min og ganske gode chips. De har jeg ingenting å si imot. Iste er tingen min denne reisen, noe av det beste jeg vet. Jeg gikk en kort tur langs promenaden før jeg gikk tilbake til hotellet fordi jeg ikke var komfortabel med å gå rundt naken under klærne mine. Tror jeg så på en kamp fra OL (håndball/bandy/fotball) der ene laget er Tyskland. Har innsett at jeg har noe imot tyskere. Vet ikke hvorfor, men jeg har visst det for jeg heier aldri på de. 


Dag 5
Sovet noe dårlig, hadde verken brødet mitt eller røkt laks ved frokost. Klarte å velge en mint-te. Dårlig start på morgenen. Men jeg skulle avgårde til Es Trenc, tydeligvis en av de vakreste strendene her. Ble hentet av en buss som var relativt forsinket. Jeg var bare bekymret for at jeg kanskje hadde mistet bussen. Vi stoppet opp flere steder for å hente folk fra ulike hotell. Jeg fikk sett El Arsenal som tydeligvis er et populært sted for tyskerne. Masse tyske butikker etc. Det er rett og slett en hel del tyskere her. Jeg kjenner jeg er ganske fornøyd med valg av hotell og lokalisasjon. Omsider kom vi oss ut på motorveien, og det var mye kortere enn jeg hadde tenkt meg da jeg visste det var ca. 30km fra hotellet. Selv om hotellet mitt ligger rett ved stranden, har jeg aldri ligget der. Jeg velger alltids solsenger ved bassenget fremfor sandstrand og sjø. Det skyldes at komboen: solkrem og sand er en sykt irriterende kombo. Jeg kjente jeg allerede begynte å angre da jeg gikk i sanden langs kanten av Es Trenc. Jeg fortalte meg selv at jeg kun gjorde dette en gang og at jeg kunne være fornøyd med det, så det gikk fint. Fant meg en plass på stranden, satte meg ned og kjente hint av solen. Som sagt, mye vind og det som føles ut som en lun temperatur betyr ikke nødvendigvis at solstrålene ikke er sterke. Jeg byttet mellom å observere folket rundt meg, lese boka mi, og å sole meg. Må le litt av meg selv fordi jeg observerte en dame som gikk rundt med sarong på en skikkelig sånn divaaktig måte. Altså det var nesten som å se på en performance. Også var det skikkelig glitter på den også så jeg tenkte at det var litt merkelig å vise seg frem såpass mye, men kudos for at hun turte. Hun gikk forbi igjen, denne gangen med en annen sarong, så da skjønte jeg at hun var en selger og gikk rundt og reklamerte for de. Altså går det an? Hadde i utgangspunktet bestemt meg for å sole ryggen, men jeg er så dårlig på å ligge på magen i en lenger periode. Det er ubehagelig. Mottoet mitt er som regel at jeg ikke ser meg selv bak, så da trenger jeg ikke bry meg. Satte sånn halvveis opp for det meste av tiden fordi det var den beste måten å kjenne bris på. Ble liksom nesten uutholdelig når jeg lå på magen eller ryggen. Jeg bestemte meg tilslutt for å gå i vannet, risikoen for at tingene mine ble stjålet var der, men den var så liten. Det er veldig fint på Es Trenc. Mitt problem er at det ikke er en hemmelighet, absolutt alle er der, det blir overbefolket og lite attraktivt i mine øyne. Vannet er diverse farger, fint og blått. Sanden er veldig veldig fin. Det gjør det til et mareritt når du skal ta på solkrem. Jeg skulle gjøre det etter jeg hadde vært i vannet som var en deilig kjølende temperatur. Du skal veeeeldig langt ut før vannet er høyt. Så passer best for barnefamilier, ikke sånn kjempe bra for svømmerne. Jeg fikk sand på hendene det øyeblikket jeg rørte solkremen som omtrent hadde smeltet i varmen. Absolutt ikke optimalt. Fortalte jeg at min eneste transportmulighet tilbake var kl. 18? Jeg ankom stranden 11, og lå uten noe skygge. Jeg visste før jeg reiste at jeg kom til å bli solbrent. Fordi jeg ikke ville kunne få til å smøre meg tilstrekkelig. Dessuten bør man ikke være i solen så lenge. Jeg vekslet mellom å sitte og observere, bade og smøre på solkrem. Klokken fire takket jeg for meg, da hadde jeg fått 5t med sol, noe som er myyyye mer enn jeg vanligvis ønsker. Så jeg kledde på meg, ryddet tingene mine sammen. Takk lov for smarte håndkle. Tenkte i et øyeblikk at jeg kanskje skulle ta med hotellhåndkleet som vi kan ha ved bassenget eller på stranden, men det opptar masse plass og er ikke på lang vei så praktisk som et reisehåndkle. Jeg tenkte i utgangspunktet å gå til et supermarked som jeg så det var skiltet til. Jeg gikk riktignok i en ring og fant ikke frem, så jeg gikk til en restaurant. Jeg hadde ingen ønsker om å sitte ute. Også var det folksomt de fleste stedene, men jeg tittet liksom mot et rom som så ganske tomt ut. Så jeg forsøkte å spørre en servitør om jeg kunne sette meg der. Han forstod ikke hva jeg spurte om, så han viftet frem en annen servitør. Jeg spurte om det samme spørsmålet, og det var greit. Det var faktisk helt tomt. Jeg fikk en meny og bestilte en iste med en gang. Altså etter fem timer på stranden hvor jeg har drukket lunkent vann, varmere enn lunkent, så var den første slurken av iste som å drikke det beste jeg noengang har smakt. Jeg slukte den, og jeg spurte servitøren om en ny en og en flaske vann. Han smilte, som om han visste jeg kom til å spørre. Med tanke på hvordan jeg så ut da jeg kom inn restauranten er det kanskje ikke så overraskende. Det kom en familie inn og satte seg ved et bord før de faktisk fikk beskjed om at de ikke kunne sitte der. Så jeg hadde faktisk fått et rom for meg selv, hvor folk egentlig ikke skulle sitte? Jeg var storfornøyd, spiste spagetti bolognese fordi jeg innimellom trenger enkel mat. Betalte for meg, gikk på do. Kjente at jeg var brent i det jeg satte meg ned for å spise. Du kjenner det liksom hvis det er områder du begynner å klø på. Det var på halsen og ryggen. Forsøkte å se på do men det var ikke så enkelt. Klokken hadde blitt 17.30 innen den tid, så jeg gikk til holdeplassen hvor vi skulle bli hentet, og jeg var ikke den eneste som var klar for å reise. Det var litt kluss med hvem som skulle være på bussen eller ei. Bussene var nemlig ganske like. Jeg satt på riktig buss så jeg slapp å flytte meg. Turen tilbake var raskere enn til, og jeg gikk innom Rickys supermarked, som det heter. Kjøpte meg en iste og baguetter. Gikk tilbake på hotellet hvor jeg gikk i dusjen med alle tingene mine som hadde berørt sand. Har en ganske stor dusj, så jeg stod og ristet av sand fra tingene mine, også skyldte jeg benene mine hvor sanden nesten satt som smurt. Kledde av meg og inspiserte hvor jeg var brent. Som regel tar det litt tid for solbrenthet har satt seg ordentlig. Lysken var relativt grei fordi jeg hadde kjøpt aloe vera dagen før og smurt på. Jeg var brent litt sånn overalt, men ikke kjempe mye på de ulike områdene. Var brent på nesa, hodebunnen, ve. arm, ryggen, rumpa, lårene, brystet. Altså overalt, men ikke sånn kjempe mye. Det verste er på ryggen. Og det kommer ikke som en overraskelse for det er det vanskeligste område å smøre. Jeg dusjet, skrubbet sånn forsiktig, også smurte jeg meg inn i fuktighetskrem og aloe vera, lå flatt på ryggen, naken. Jeg hadde ikke tenkt meg noensteds denne gangen fordi jeg hadde spist en tidlig middag. Så jeg lå og så på OL. Du blir skikkelig utslitt av en sånn dag på stranden altså. Lå med isteen min og så blant annet på fotballkamp mellom Brazil og Tyskland. Må innrømme at jeg synes at Brazil er usedvanlig flinke til å falle og slå seg, spesielt Neymar jr. Er en del skuespill i flere sporter altså. Men vannpolo, herregud, innimellom ser det ut som om de forsøker å drukne hverandre. De eldste søstrene har sendt meldinger, og sånn som de skriver så er jeg ganske sikker på at de tror jeg har en hemmelig kjærest. Det er jo ganske artig hvor feil det er, men det er de som konkluderer slik. 


Dag 6
Jeg lå ikke ved bassenget så lenge i dag, dog jeg faktisk solet ryggen i dag fordi jeg ble så varm i hodebunnen. Og det er jo slik at jeg også er brent i hodebunnen så det er ubehagelig. Kunne selvsagt satt opp parasollen men jeg lå med noen som var skikkelig solsleikere, så jeg syntes det ble dumt å ta opp parasollen når jeg har fått nyte solen så lenge. De er nye for meg ved bassenget. Så jeg tok en tidlig pause, også gikk jeg tidligere også. Tok meg en tur opp på takterassen. Har jo kun vært der på kvelden tidligere. Nå var det faktisk solsenger der. Det er typ det siste stedet jeg ville ligget fordi det er svimlende varmt og det er kun en varm jacuzzi der. Ikke noe avkjølende. Tok et par bilder før jeg gikk ned igjen, dusjet og smurte meg inn i aloe vera. Ble sulten like etter så jeg gikk på en hamburgerjakt for i dag skulle jeg nemlig ha burger. Første stedet jeg gikk til hadde stoppet matserveringen. Det var veldig skuffende, men jeg gikk videre til et annet sted som jeg hadde sett på vei til det store supermarkedet. Det er en typ familiestyrt pub hvor man ser på sport. Nå gikk basketballkamp mellom Spania og noen andre. Jeg fikk bestilt meg en burger og french fries som jeg pekte på et bilde i menyen. Gi meg fire minutter sa kokken. Det låter ikke sånn kjempelovende når du får høre at maten din er ferdig så raskt.  Akkurat da var jeg desperat for en burger så jeg gadd ikke å bry meg. Fikk med meg posen min, så gikk jeg tilbake til hotellrommet mitt for å nyte maten. Jeg sa at jeg ville ha en stor cheeseburger og pommes fritz. Fikk en sånn stor boks og en liten. Antok at burgeren nesten var gigantisk, men viste seg at det var en stor boks med pommes Fritz. Fikk også sykt mye ketchup med meg, men det gir mening med tanke på hvor mye det var i boksen. Akkurat nå sitter jeg og ser på finale i håndball for menn. Tror faktisk at jeg kommer til å savne den spanske kommentatoren. Ganske underholdende. Det klør også veldig på ryggen så har tatt en ekstra runde med aloe vera. Må nok ligge med parasoll i morgen. En bekjent fra barndommen har nettopp fått baby, også begynte jeg å tenke på alle andre bekjente, hvordan det går med de. Så jeg gikk faktisk igjennom vennelista mi på Facebook og sjekket. Jeg abonnerer på svært få, hvilket betyr at jeg ikke ser noe av folks aktivitet. Jeg holdt på til klokken ble for mye.


Dag 7
Noen ganger glemmer jeg at dette er hotellrommet mitt og ikke selve rommet mitt. Har tatt meg selv i å tenke at jeg skal ut døra for å gå på do. Som oftest er jeg halvnaken i de øyeblikkene, og det ville vært en dårlig ide å gå ut av hotellrommet. Den tanken kommer til meg relativt raskt etter at jeg tror det er mitt eget rom. Våknet som vanlig litt før alarmen min, den gikk vel 8.30. Også gjorde jeg meg klar for frokost. Innimellom er jeg en vaneperson, gjør det samme om igjen hver dag. Jeg har sittet på stortsett samme plass ved frokosten. Har også spist omtrent det samme hver dag. Røkt laks. De dagene det ikke har vært laks, har jeg nesten blitt litt satt ut. Har lest Rosie Project atter en gang mens jeg har vært på ferie, og jeg merker at jeg er ganske lik Don innimellom. Lå ute ved bassenget, plassen min var tatt så da la jeg meg faktisk ganske nærme livredderen. Det er faktisk ganske mye skygge der, så det passet meg utmerket. Hadde på badedrakten min for å beskytte huden litt. Den har fått kjørt seg og jeg har jo blitt brent på panne og nese, så det begynner vel å flasse snart. Heldigvis er aloe veraen jeg valgte ut veldig grei og går på ansiktet mitt som smurt også. Tok en pause relativt tidlig, også gikk jeg ned igjen til plassen min, spurte om hjelp til å få opp parasollen min, også la jeg meg. Sovnet faktisk en liten stund, og når jeg våknet, steket bena mine. Smurte de pronto. Også stod det at UV indeks akkurat da var 6. Rundt kl 16 var jeg ganske ferdig. Gikk tilbake til rommet, dusjet, også skulle jeg smøre meg. Men blodsukkeret var faktisk på bånn, henda ristet, så jeg måtte gå og sette meg og åpne den uåpnede mariekjeksen jeg kjøpte første dagen. Slukte i meg et par, også var det greit igjen. Det er lenge siden jeg har spist mariekjeks, og det var veldig godt der og da. Klarte omsider å smøre meg, også lå jeg og slappet av en stund før jeg dro på meg klær og reiste ut. Hadde i utgangspunktet tenkt å spise på samme restauranten som jeg spiste på første gang jeg spiste på restaurant her. Full circle liksom. Men den var stengt! Jeg vet at noen restauranter ikke åpner før 19:30, men det er visst også mye som er stengt på mandager. Hadde jo faktisk bestemt meg for å ikke gå tilbake til Can Pastilla, fordi jeg ikke orket. Men da endret jeg mening, og gikk i solsteiken. Det var faktisk usedvanlig varmt, blåste ikke så mye. Gikk tilbake nedover Carrer Nanses, også satte jeg meg på en av restaurantene rett ved utsiktstedet jeg var forrige gang. Spiste en ordentlig burger, og iste var selvfølgelig på bordet mitt. Ved en feiltakelse kom servitøren med ostekake da jeg hadde spurt om regningen. Må innrømme jeg var litt fristet, men var stappmett. Jeg gikk akkurat i tide til å se solnedgangen. Denne gangen hadde jeg ikke noe hastverk til å gå tilbake til butikken. Så jeg ble sittende ganske lenge, nesten til det ble helt mørkt. Jeg har en spilleliste som heter "tom". Den består for det meste av Tom Rosenthal sanger, derav navnet. Den har imidlertid også andre sanger som re:stacks. Og når du sitter på en kant mot havet, med utsikt til solnedgang og fjell i det fjerne. Hører på Go Solo: I'm happy, nothing's going to stop me. I'm making my way home. Jeg blir ganske rørt, magen kiler med lykke. Jeg er så stolt, av meg selv, av valgene mine. Denne reisen var for meg selv, jeg reiste alene for første gang. Jeg kunne ha vært ganske miserabel, men jeg har hatt så mange momenter hvor jeg har tenkt at livet er jævla bra. Eufori. Nå koser hun seg, som Kiwi ville sagt. Det er klart at jeg har savnet selskap innimellom. En dag, ved bassenget slo tanken meg at det hadde vært veldig gøy med Indochina-selskapet mitt. Om alle hadde vært ved bassenget da, vi hadde nok tatt omtrent all plassen, og det ville vært så bra. Men de fleste øyeblikkene tenkte jeg faktisk at fy søren så glad jeg er for at jeg reiste alene. Å kunne gå naken rundt på hotellrommet mitt, kun ta hensyn til mine egne ønsker, gjøre det jeg vil. Nei det var virkelig bra. På veien tilbake fra Can Pastilla gikk jeg innom en isbutikk som jeg hadde sett på veien. Fikk med en kule organisk vannemlon is samt organisk epleis. Det var veldig godt og forfriskende. Gikk innom butikken før jeg returnerte til hotellet. Kjøpte med meg suvenirer. Har egentlig ikke tenkt på noe, men Monchita bad meg kjøpe noe til henne. Også tenkte jeg at jeg likegodt kunne kjøpe noe til å huske turen. Det ble en kopp og et nett. Vet ikke helt hva jeg vil gi ifra meg. Gir henne valget. Reiser jo til Bergen om noen dager, har vært i kommunikasjon med Ale som har gitt meg tid på søndagsettermiddagen. Hun har dessverre jobbhelg, men så lenge jeg får sett henne litt, gjør det meg ikke så mye. Snakket med resepsjonisten om reise, bagasjerom, etc. Han fortalte meg om at jeg fortsatt kunne bruke alle hotellfasiliteter, at de har en dusj og sånn dersom jeg ville ligge ved bassenget. Ble gledelig overrasket selv om jeg antakeligvis ikke kommer til å utnytte tilbudet. Blir en anmeldelse på Tripadvisor dette. Jeg begynte pakkingen, gjorde meg nesten ferdig. Også la jeg meg. 


Dag 8
Min avreise er i dag, og jeg har gått litt rundt og planlagt dagen i hodet mitt. Utsjekking er nemlig kl. 11. Mitt fly er ikke før i 19-tiden, hvilket betyr at jeg har et ganske stort tomrom. Ringte papsen, spurte om han kunne hente meg kl. 12. Han ringte meg nå, for klokken er 12.13. "Hvor er du da?". "Jeg mente midnatt, ikke nå". Jeg spiste frokost 8.30, de hadde ikke laks. Så jeg skeiet ut, spiste faktisk litt egg og pølser. Det kjentes faktisk feil, også tror jeg at jeg overspiste litt, så nå er jeg sykt mett. Fortsatt. Jeg sjekket ut akkurat kl 11, la fra meg kofferten, også har jeg satt meg i loungen/baren. Satt i utgangspunktet ute, men det ble altfor varmt når jeg ikke faktisk skal sole meg og dusje etterpå. Så nå sitter jeg inne med aircon og venter. Flyplassen er ikke så langt unna, men vet ikke hvordan trafikken er, så får se. Reiser nok uansett tidligere enn jeg hadde trengt. Bedre det enn å være for sen. Denne ventingen er jeg jo noe vant med, er bare at det er så lenge siden jeg har gjort det. B.F. og D har endelig kjøpt leilighet!!! Fikk en snap av B.F. der hun strigråt. Var ikke sånn sykt bekymra fordi at hun gråter en del til dags haha. Viste seg å være lykketårer fordi de endelig har kapret seg ny bolig. Det var selvfølgelig kjempehyggelig. Nå er det avtalt møte med henne i morgen, før jeg reiser avgårde igjen. Hjertet er fylt med kjærleik og lykke. Jeg føler meg 70 med grått hår og smilerynker, sommerfugler i magen. Euforiiiii. 

onsdag 9. mars 2016

Let's run away and not know where we're going to. Let's go for today and it's all going to be wonderful

4.30 våknet jeg med en full blære. Drakk så mye te på kvelden i går. Gikk og tisset, også lå jeg i sengen, klar til å sovne igjen. Eneste problemet var at jeg ikke klarte å sovne. Lå der i en time før jeg gav opp. Gikk ned for å spise frokost, og som vanlig gikk jeg igjennom Instagram feeden min, hvor jeg så en Teen Wolf-relatert post. Den første kommentaren var en spoiler for gårsdagens episode, hvilket var flott. Og når jeg først hadde lest kommentaren, så kunne jeg ikke gå tilbake. Jeg fant i det minste ut at jeg tok feil forrige dagen. Gårsdagens episode av Teen Wolf var sesongavslutning-- tjue episoder i stedet for tjuefire som jeg antok (sesong 3 var også splittet i to deler, og bestod av tjuefire episoder). Jeg klarte ikke vente etter jeg leste spoiler-kommentaren, så jeg så på sesongavslutningen. Må innrømme at jeg er litt overrasket av ulike årsaker, men gleder meg egentlig til å se hva de kommer med i neste sesong. Det må da være vanskelig å komme med nye ideer. Antakeligvis har de startet å filme allerede. Jeg hadde så mange timer at jeg like greit gjorde mer research. Det bestod av å lese om de fæle tingene som kan ramme oss, og mine største frykter. Det er sånn man ikke skal gjøre dagen før man drar ut og reiser. Stakkars Kiwi, i dag var jeg en pine og plage, dro henne med ned i mørket. Jeg var i det minste effektiv, og fikk gjort research om de resterende landene jeg ikke allerede hadde gått igjennom. Også var klokken plutselig to på ettermiddagen, og jeg skulle møte Kiwi og Sugar på senteret. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt at dagen i dag skulle være veldig hektisk og bestå av meg løpende rundt på senteret for å finne de siste tingene jeg hadde glemt. Men jeg gjorde den jobben i går, før Oyster kom på besøk. Så jeg var liksom ganske ferdig i dag, og da hadde jeg jo tid til å se Sugar en siste gang. Vi satt på en kafe og pratet om masse forskjellig, også ble det et par timer. Omsider bestemte vi oss for å dra. Jeg hadde ikke fulgt med på klokken selv om jeg burde ha gjort det. Ved busstoppet sa jeg farvel til Sugar. Jeg har aldri sagt hadet så mange ganger før, ikke minst gitt så mange klemmer i løpet av så kort tid. "Blir litt trist," kommenterte Kiwi. Ja, innimellom føles det ut som om jeg skal ut i krig, og at dette er det siste jeg ser av venner og familie. Jeg hadde vært hjemme i fem minutter før Marble ringte. "Jeg er ute på tur, og jeg er like ved deg. Kan jeg stoppe innom?" spurte hun. Jeg svarte selvfølgelig ja. Vi ble stående i gangen mens hun svelget et glass vann. Som sagt, aldri sagt så mye hadet. Jeg liker å tro at jeg har den beste familien og venneflokken rundt meg, og selv om det ikke alltid er solskinn, så er jeg veldig glad og takknemlig for min livssituasjon. Jeg synes fortsatt det er merkelig, bare tanken på at jeg skal reise, være borte så lenge. Skjønner det fortsatt ikke. Vi får se hva jeg tenker i morgen, når jeg og Kiwi står på flyplassen. Nå må jeg bare begynne å glede meg, til varme og sol. Til nye eventyr, ny livserfaring, nye bekjentskap. Kanskje det dukker opp noen oppdateringer her innimellom, skal ikke utelukke det. Forresten kom den siste pakken jeg har ventet på, den viktigste. Og den kom akkurat i tide. Smilet var på plass da jeg åpnet postkassen for jeg skjønte hva som lå der. Banken er ikke tilgitt ennå, men en ny sjanse får de. Nå skal jeg gjøre meg klar for sengen. Er tross alt et relativt tidlig fly jeg skal ta i morgen. En liten visdomstime før jeg drar: Grip tak i mulighetene dersom du kan, og det trenger ikke være de store livsendrende tingene. De kan være små ting som gjør deg og din hverdag bedre. Gjør noe for deg selv-- gjør som meg og gå på museet alene fordi ønsket om å dra på museet er såpass sterkt. Vær snillere mot deg selv, tilgi deg selv, du skal ikke være feilfri. Smil, legg merke til hvor skarp nattehimmelen er på vei hjem. Ta deg tid til å høre på yndlingssangen din, dans til sangen. Jeg håper at jeg har det fint de neste månedene, og jeg håper du har det fint de neste månedene. 

torsdag 20. august 2015

meet you by the seaside, somewhere we both can hide

Popping a blister is painful, and you really shouldn't do it. I didn't realise I had blisters on my feet, not until I felt the sting of a popped blister. I think they were caused by my sandals, and I hadn't seen, because I was so busy going from one place to another. Oh well, these things happen. I decided to go to the mall this morning, because I'd gotten a text telling me my customised gift for my nephew's christening was done. And because I was nearly out of my face moisturiser, and because I had to buy things for Saturday when I'm meeting up with my pals. So I just figured I'd get all of the things done when I actually had time for it, rather than postponing it. Before this I helped out washing carpets with my dad. He actually built a temporary stand to let the carpets dry on. That's my dad for you. After the trip to the mall, I ate, then slung my rucksack on my back and ran to the bus stop. "Where are you going?" my dad yelled after me. "To swim," I yelled back. Standing on the platform, waiting for the train, a man approached me just as I was going to put on my sunglasses. "Excuse me," he said. I smiled, put my glasses away, "yes?". I did notice this person in my periphery, but I figured he was going to pass me, not approach me. "You seem very familiar to me," he said. "Have you been at ___ before?" he asked furthermore. I said no, told him he'd probably seen my doppelgänger. "Are you sure? I really feel like I've seen you before. Wait, are you a model?" he asked. Without hesitating I said "no". I had to laugh a bit, cause the whole thing was a bit ridiculous. He apologised for taking up my time, and I said it was fine. He went away, I put my sunglasses on and smiled to myself. What an odd happening. Perhaps I do in fact have a doppelgänger. On my way to the beach, I was crossing my fingers, hoping that nobody had taken "my" space. And I was lucky, coz it was empty. I do realise that though it's an ideal place for me, a lot of others would dislike it. And that's great for me. I'd barely found my towel and undressed before I waded into the water. The first swim is glorious. But I do have to say that I felt marginally better today for each swim. They weren't as cold as the previous days. I had to laugh at myself when I recognised several people from the previous days. I've become a commoner. I left around 6 pm, because my bladder was making itself known. Tomorrow I'm going to the grocery store with Marble, because she's hosting our get-together on Saturday, and I've volunteered to help out because I almost always do. Then I've got a meeting with Kiwi at noon. And then I'm going back to the island, where I believe my belieber friend will be. So I ought to head to bed very soon. Oh, the pictures are from Paris. If you want to get another nice view of Paris, that's not from tour Eiffel, or Arc de Triomphe, you should take the metro to Montmartre because it's the highest point of the city of Paris. It's a great, great view!

mandag 17. august 2015

Let's run away and not know where we're going to. Let's go for today and it's all going to be wonderful

Bonsoir! Paris. We saw Sacré-Cœur, Notre Dame, La tour Eiffel, Arc de Triomphe, Opéra national de Paris, Musée du Louvre, Champs-Élysées, and other remarkable sights. We went to Notre Dame, tour Eiffel and Arc de Triomphe twice, just because they're so outstanding. I have two favourite moments from the sightseeing. Number one was taking the metro to the island Île de la Cité after a long day of travelling and seeing Sacré-Cæur in the northern parts of Paris, Montmartre. We arrived at the island around 8 pm maybe, it was late. There were maybe two others who got off at the same metrostop, and when we got outside it was nearly silent, which was a huge change from busy Montmartre filled with tourists. Rounding a corner, we finally spotted Notre Dame, and jesus, I was besotted. I cannot pinpoint why it is that I felt so much for Notre Dame, but I did. We sat down, and enjoyed the sight of the Gothic cathedral. In the afternoon and evening, the sun shines right on the front, and we were lucky enough to see it in the best weather. I felt at peace, is the thing, and maybe that's why I enjoyed it so much. The second time we saw it, the weather was a lot worse-- windy, reminiscent to autumn. However, I still felt the tug to my heart. It's strange, these things. My other favourite moment was standing on top of Arc de Triomphe at night in the rain, and seeing Paris in the dark, not to mention tour Eiffel and the amazing light show. I'd forgotten about the latter, and it was such a surprise when all the crowd gasped at the beauty. A woman and her family had just passed us, "sorry," she said. I said "no, that's fine", when the crowd gasped. The woman and her family turned around to see what all of the excitement was about. "You snuggle up to me," she said to her daughter, as they watched to light show in the light rain drizzle. Oyster and I decided to go back down after a bit, and we were just in time, because not long after the rain started pouring. People were hiding in the tunnels, waiting for the rain to stop. Two lads, Oyster and I braved the pouring rain, and ran outside. We were drenched in seconds, and had to wait for the light to turn green. But as I observed that there were no cars, I thought "sod it," and ran. Memories from my first trip to Paris were refreshed, and I remembered the pouring rain that came around in bouts. This time, it was late at night, and I ran across the road, which I mostly never do. It felt liberating. When I arrived in Paris, it felt very familiar. All from the struggle to get to our hotel, to trying to communicate with non-english speakers, and all the greetings: bonjour, bonsoir, bonne nuit. But it also felt unfamiliar, like I hadn't really seen Paris. I got to see more than the surface this time around, and it opened my eyes. Also, I'm older, I have a different perspective. So in some ways Paris was new to me. They say Paris is the most romantic city in the world, and I can't confirm nor deny that. But I can confirm that out of all the places I've ever been to, it's got the most romantic architecture. It's rare that you see buildings that stands out from the "standard" parisian building. I had a really good trip to Paris with my best friend. We'd chosen a great hotel, with helpful staff. We got super warm weather (thank goodness for aircon) and sun most days. We discovered empanadas in Paris, and got free access to all touristy things except for tour Eiffel. We bought bottles of Bioderma each, ate dessert for almost all our meals. Even when Oyster lost her wallet, she managed to laugh afterwards. One of the great things I realised during our trip, is that Oyster and I are quite alike. We wanted to do the same things, mostly. And where we don't want the same things, we compromise. Despite living with each other for six days and spending all our time together, I didn't feel like we had any friction. Perhaps that's because we've known each other for over a decade. But it was a really nice discovery for me. When I woke up on Sunday, I did miss Paris. I missed waking up and getting on the metro, felt a bit restless. I didn't sleep for long last night, and therefore I was a bit tired today. I went by my local mall to get my pictures, and to get my nephew a christening gift. I did that in 15 minutes, before I went to take the bus, then the train to the city. I met Kiwi in an office, where she'd met with a travel agency thing. She wants to travel, has wanted it for a while. At least she's talked about it. We spoke about it today, travelling. And right now, it looks like I'll be tagging along. I've been thinking about it myself. It's a golden opportunity to take a break from the road I've been on for the past years, and do something different. And right now is the best time to do it, I think, when I don't have any responsibilities. Life is strange, and one door shutting, means another opens. Nothing is confirmed yet, but regardless if it happens or not, I know I'm going to spend a lot of the near future travelling. Anyway, Kiwi and I spent about three hours together, drinking ginger ale and me eating a salad, writing down the places we want to see. Then we parted our ways, me in my wide leg flower pattern trousers. Yes, Paris has made me brave for the moment, and though I might have looked a bit like a hippy, I decided that I didn't care. You dress for yourself, and that's something I was reminded of when I went to Paris. When I got home, I changed into my neon yellow bikini, and promptly fell asleep in the tanning bed. I really was tired, and only awoke to an insect close to my ear. I went from great weather in Paris, to great weather in Norway. I'm trying to make the most out of my time off, so who knows what I end up doing.