Let's run away and not know where we're going to. Let's go for today and it's all going to be wonderful

4.30 våknet jeg med en full blære. Drakk så mye te på kvelden i går. Gikk og tisset, også lå jeg i sengen, klar til å sovne igjen. Eneste problemet var at jeg ikke klarte å sovne. Lå der i en time før jeg gav opp. Gikk ned for å spise frokost, og som vanlig gikk jeg igjennom Instagram feeden min, hvor jeg så en Teen Wolf-relatert post. Den første kommentaren var en spoiler for gårsdagens episode, hvilket var flott. Og når jeg først hadde lest kommentaren, så kunne jeg ikke gå tilbake. Jeg fant i det minste ut at jeg tok feil forrige dagen. Gårsdagens episode av Teen Wolf var sesongavslutning-- tjue episoder i stedet for tjuefire som jeg antok (sesong 3 var også splittet i to deler, og bestod av tjuefire episoder). Jeg klarte ikke vente etter jeg leste spoiler-kommentaren, så jeg så på sesongavslutningen. Må innrømme at jeg er litt overrasket av ulike årsaker, men gleder meg egentlig til å se hva de kommer med i neste sesong. Det må da være vanskelig å komme med nye ideer. Antakeligvis har de startet å filme allerede. Jeg hadde så mange timer at jeg like greit gjorde mer research. Det bestod av å lese om de fæle tingene som kan ramme oss, og mine største frykter. Det er sånn man ikke skal gjøre dagen før man drar ut og reiser. Stakkars Kiwi, i dag var jeg en pine og plage, dro henne med ned i mørket. Jeg var i det minste effektiv, og fikk gjort research om de resterende landene jeg ikke allerede hadde gått igjennom. Også var klokken plutselig to på ettermiddagen, og jeg skulle møte Kiwi og Sugar på senteret. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt at dagen i dag skulle være veldig hektisk og bestå av meg løpende rundt på senteret for å finne de siste tingene jeg hadde glemt. Men jeg gjorde den jobben i går, før Oyster kom på besøk. Så jeg var liksom ganske ferdig i dag, og da hadde jeg jo tid til å se Sugar en siste gang. Vi satt på en kafe og pratet om masse forskjellig, også ble det et par timer. Omsider bestemte vi oss for å dra. Jeg hadde ikke fulgt med på klokken selv om jeg burde ha gjort det. Ved busstoppet sa jeg farvel til Sugar. Jeg har aldri sagt hadet så mange ganger før, ikke minst gitt så mange klemmer i løpet av så kort tid. "Blir litt trist," kommenterte Kiwi. Ja, innimellom føles det ut som om jeg skal ut i krig, og at dette er det siste jeg ser av venner og familie. Jeg hadde vært hjemme i fem minutter før Marble ringte. "Jeg er ute på tur, og jeg er like ved deg. Kan jeg stoppe innom?" spurte hun. Jeg svarte selvfølgelig ja. Vi ble stående i gangen mens hun svelget et glass vann. Som sagt, aldri sagt så mye hadet. Jeg liker å tro at jeg har den beste familien og venneflokken rundt meg, og selv om det ikke alltid er solskinn, så er jeg veldig glad og takknemlig for min livssituasjon. Jeg synes fortsatt det er merkelig, bare tanken på at jeg skal reise, være borte så lenge. Skjønner det fortsatt ikke. Vi får se hva jeg tenker i morgen, når jeg og Kiwi står på flyplassen. Nå må jeg bare begynne å glede meg, til varme og sol. Til nye eventyr, ny livserfaring, nye bekjentskap. Kanskje det dukker opp noen oppdateringer her innimellom, skal ikke utelukke det. Forresten kom den siste pakken jeg har ventet på, den viktigste. Og den kom akkurat i tide. Smilet var på plass da jeg åpnet postkassen for jeg skjønte hva som lå der. Banken er ikke tilgitt ennå, men en ny sjanse får de. Nå skal jeg gjøre meg klar for sengen. Er tross alt et relativt tidlig fly jeg skal ta i morgen. En liten visdomstime før jeg drar: Grip tak i mulighetene dersom du kan, og det trenger ikke være de store livsendrende tingene. De kan være små ting som gjør deg og din hverdag bedre. Gjør noe for deg selv-- gjør som meg og gå på museet alene fordi ønsket om å dra på museet er såpass sterkt. Vær snillere mot deg selv, tilgi deg selv, du skal ikke være feilfri. Smil, legg merke til hvor skarp nattehimmelen er på vei hjem. Ta deg tid til å høre på yndlingssangen din, dans til sangen. Jeg håper at jeg har det fint de neste månedene, og jeg håper du har det fint de neste månedene. 

Come on let it go, just let it be. Why don't you be you, and I'll be me

Jeg stod på badet i morges da jeg plutselig kom på at jeg drar i kveld. Hoppet rundt for meg selv og gliste til meg selv i speilet. Det er omtrent 1 og et halvt år siden jeg har vært i Bergen, og det har alltid vært på sen-høsten. Jeg krysser fingrene for noenlunde godt vær. I går fikk jeg en mail fra NSB som opplyste om streik samme dag vi reiser hjem igjen. Må innrømme at jeg har hatt mye uhell i det siste, men håper at jeg finner noe hell i uhell i hvertfall. Det viktigste er at jeg kommer meg hjem til min første opplæringsvakt. Opplyste til Marble at vi måtte være ekstra snille for å få litt god karma. Jeg skulle i utgangspunktet en tur til butikken i går for å kjøpe de tingene jeg har behov for, men som vanlig valgte jeg å utsette det til i dag. Om jeg kan utsette noe, så gjør jeg det. På agendaen i dag er det e-læringskurs, og å kjøpe en joggebukse. Jeg så nettopp på en "ut av skapet" video på Youtube, og det irriterer meg alltid å lese kommentarfelt etter en sånn video. Det er så mange ignorante mennesker i verden, at jeg ofte mister håpet. Jeg leste en kommentar som sa at det å være homofil er visst trendy for tiden. Grunnlaget for den kommentaren er vel at det er så mange kjente Youtubere som har kommet ut av skapet i den siste tiden. Mennesker har en tendens til å ha ønske om å være "normal". Det er faktisk vi som har funnet opp begrepet, og det latterlige ved det er at det som anses som normalt er gjennomsnittet av alt alle mennesker er. Vi har mennesker som er ekstra hyper, og andre veldig lite hyper. Det "normale" vil da være gjennomsnittet mellom disse ulike gruppene, som vil si at flertallet av befolkningen ikke er "normal". Hvorfor vi så gjerne ønsker å være normale? Marble fortalte meg en gang at vi kler oss likt fordi det er en overlevelses mekanisme. Den som står ut, er predatorens bytte. Og sånn er det med seksualitet, kjønnsidentitet og alt annet. Jeg leste en fan fiction denne morgenen som tok opp samfunnets normer til ulike kjønn, og jeg tenkte på mine egne fremtidige barn. "Om det er en gutt som ønsker seg en barbie, så skal han få den". Men så tenkte jeg plutselig på at det hjelper ikke så mye når hele samfunnet går rundt og sier at det er galt. Og det trenger ikke å være hatske ytringer heller, det kan være det at pappaen til den lille gutten inne på Brio styrer gutten bort fra dokkene til bilene. Men ting som hjelper er representasjon, og det gjelder for mange ting. Det hjelper at den mest populære tv-serien har en homofil som hovedrolle, det hjelper at alle hovedrollene er ulike raser. Representasjon hjelper, fordi vi har behov for å være lik. At det er mange "ut av skapet" (hater den frasen) videoer for tiden kan jo være grunnet nettopp det. Når det er så mange som kommer ut, og de opplever den støtten de får, så ser flere at det er greit. En video av Tyler Oakley hjalp Ricky Martin med å komme ut. Jeg er ikke så stor fan av The Kardashians, og heller ikke Caitlyn Jenner. Om jeg skal se på drama velger jeg heller å se på Teen Wolf. Men det betyr ikke at jeg ikke synes at det at tidligere Bruce Jenner kom ut som Caitlyn Jenner ikke er fantastisk. Som jeg har sagt, så er representasjon viktig. Transseksuelle trenger å se at det er mennesker like som dem, og grunnet mennesker som Caitlyn Jenner og Laverne Cox, så tør flere å komme frem. Når folk begynner å nevne andre saker som er "viktigere" enn slike saker, går det meg på nervene. Du kommer deg ingen vei med noen av sakene dersom du skal ha diskusjoner om hvilke saker som er viktigst. Om du vil ha slutt på dyreplageri og kjemper for det, så er det flott! Da har vi noen som kjemper for den kampen. Og dersom du vil ha slutt på politi-brutalitet og kjemper for den saken, så har vi noen som kjemper for det også! Dagens leksjon er at representasjon er viktig fordi at vi har en overlevelses mekanisme der "normalitet" (gjennomsnittet) tilsynelatende er svaret. Det hjelper ingen å bagatellisere saker som mennesker brenner for. Man bør heller rose folk for at de kjemper for saker. Det var dagens leksjon og visdomsord fra min side. Ha en fin onsdag, også snakkes vi neste uke!