4.30 våknet jeg med en full blære. Drakk så mye te på kvelden i går. Gikk og tisset, også lå jeg i sengen, klar til å sovne igjen. Eneste problemet var at jeg ikke klarte å sovne. Lå der i en time før jeg gav opp. Gikk ned for å spise frokost, og som vanlig gikk jeg igjennom Instagram feeden min, hvor jeg så en Teen Wolf-relatert post. Den første kommentaren var en spoiler for gårsdagens episode, hvilket var flott. Og når jeg først hadde lest kommentaren, så kunne jeg ikke gå tilbake. Jeg fant i det minste ut at jeg tok feil forrige dagen. Gårsdagens episode av Teen Wolf var sesongavslutning-- tjue episoder i stedet for tjuefire som jeg antok (sesong 3 var også splittet i to deler, og bestod av tjuefire episoder). Jeg klarte ikke vente etter jeg leste spoiler-kommentaren, så jeg så på sesongavslutningen. Må innrømme at jeg er litt overrasket av ulike årsaker, men gleder meg egentlig til å se hva de kommer med i neste sesong. Det må da være vanskelig å komme med nye ideer. Antakeligvis har de startet å filme allerede. Jeg hadde så mange timer at jeg like greit gjorde mer research. Det bestod av å lese om de fæle tingene som kan ramme oss, og mine største frykter. Det er sånn man
ikke skal gjøre dagen før man drar ut og reiser. Stakkars Kiwi, i dag var jeg en pine og plage, dro henne med ned i mørket. Jeg var i det minste effektiv, og fikk gjort research om de resterende landene jeg ikke allerede hadde gått igjennom. Også var klokken plutselig to på ettermiddagen, og jeg skulle møte Kiwi og Sugar på senteret. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt at dagen i dag skulle være veldig hektisk og bestå av meg løpende rundt på senteret for å finne de siste tingene jeg hadde glemt. Men jeg gjorde den jobben i går, før Oyster kom på besøk. Så jeg var liksom ganske ferdig i dag, og da hadde jeg jo tid til å se Sugar en siste gang. Vi satt på en kafe og pratet om masse forskjellig, også ble det et par timer. Omsider bestemte vi oss for å dra. Jeg hadde ikke fulgt med på klokken selv om jeg burde ha gjort det. Ved busstoppet sa jeg farvel til Sugar. Jeg har
aldri sagt hadet så mange ganger før, ikke minst gitt så mange klemmer i løpet av så kort tid. "Blir litt trist," kommenterte Kiwi. Ja, innimellom føles det ut som om jeg skal ut i krig, og at dette er det siste jeg ser av venner og familie. Jeg hadde vært hjemme i fem minutter før Marble ringte. "Jeg er ute på tur, og jeg er like ved deg. Kan jeg stoppe innom?" spurte hun. Jeg svarte selvfølgelig ja. Vi ble stående i gangen mens hun svelget et glass vann. Som sagt, aldri sagt så mye hadet. Jeg liker å tro at jeg har den beste familien og venneflokken rundt meg, og selv om det ikke alltid er solskinn, så er jeg veldig glad og takknemlig for min livssituasjon. Jeg synes fortsatt det er merkelig, bare tanken på at jeg skal reise, være borte så lenge. Skjønner det fortsatt ikke. Vi får se hva jeg tenker i morgen, når jeg og Kiwi står på flyplassen. Nå må jeg bare begynne å glede meg, til varme og sol. Til nye eventyr, ny livserfaring, nye bekjentskap. Kanskje det dukker opp noen oppdateringer her innimellom, skal ikke utelukke det. Forresten kom den siste pakken jeg har ventet på, den viktigste. Og den kom akkurat i tide. Smilet var på plass da jeg åpnet postkassen for jeg skjønte hva som lå der. Banken er ikke tilgitt ennå, men en ny sjanse får de. Nå skal jeg gjøre meg klar for sengen. Er tross alt et relativt tidlig fly jeg skal ta i morgen. En liten visdomstime før jeg drar: Grip tak i mulighetene dersom du kan, og det trenger ikke være de store livsendrende tingene. De kan være små ting som gjør deg og din hverdag bedre. Gjør noe for deg selv-- gjør som meg og gå på museet alene fordi ønsket om å dra på museet er såpass sterkt. Vær snillere mot deg selv, tilgi deg selv, du skal ikke være feilfri. Smil, legg merke til hvor skarp nattehimmelen er på vei hjem. Ta deg tid til å høre på yndlingssangen din, dans til sangen. Jeg håper at jeg har det fint de neste månedene, og jeg håper du har det fint de neste månedene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar