hello, its me

Vi ankom Thailand på morgenkvisten etter den beste lange flyturen jeg har tatt noensinne. I det vi gikk på flyet, pekte flyverten at vi skulle sitte på foreste rad, rett bak kabinen og pilotene. Var litt skeptisk i starten, da jeg alltids velger å sitte langt bak. Men de gode tingene ved denne plassen var benrom, matserveringen starter først hos deg, og det er som regel veldig enkelt å få tak i personale. Vi ble vitne til litt drama. En hadde klart å miste kameraet sitt, og ønsket å bli med servicemannen ut for å lete, men ble nektet av det jeg antok var sikkerhetsmessige årsaker. Like etter, kom det to andre passasjerer som opplyste om at både de og et ektepar hadde samme sittested på billetten. "Det er som et tv-show," sa jeg. I utgangspunktet satte det seg en mann ved oss. Men han ble byttet ut med en annen mann, den virkelig eieren av setet. Han var ca. den dobbelte lengden til Kiwi. Han sa "hi," før han sovnet i seks timer. Det var likeså han måtte låne Kiwi's skulder ettersom han satt og duppet med hodet. Maten på flyet var veldig god og de hadde et bredt utvalg av filmer, inkludert The Maze Runner. Kiwi og jeg startet å se på filmen. Jeg gikk på toalettet, som tok en stund da resten av flyet hadde samme ide. Hadde ikke bedt Kiwi om å pause filmen (vi hadde ulike skjermer, men hadde synkronisert filmen slik at vi kunne "se på den sammen". Jeg forsøkte å legge meg etter dopausen, men det gikk aldeles ikke. Etter vi hadde funnet bagasjen vår og vært igjennom immigrasjon, gikk vi ut for å se etter transporten vår. Vi hadde bestilt det på forhånd, så vi så etter en person med navnene våre på. Problemet var at det er en relativt stor flyplass, i tillegg til at vi ikke hadde planlagt sted å møtes. Etter gåing frem og tilbake, fant vi endelig damen med skiltet. Dessverre måtte vi vente på Josh som tydeligvis også skulle bli kjørt med oss. Vi måtte derfor sette oss ned for å vente. Kiwi bestemte seg for å rope "Josh" etter en fremmed, bare for å sjekke. Han var ikke Josh, men det var greit fordi like etter kom ekte vare. Han ble også litt sittende fordi vi måtte vente på sjåføren. Josh var en tjueåring fra England som ønsket å se verden før han bestemte hva han skulle gjøre videre i livet.  Omsider fikk vi lov til å reise oss og gå til bilen. Ute ventet den thailandske varmen. Det var  en relativt stille taxitur. Ønsket faktisk ikke å prate så jeg ikke forstyrret sjåføren som kjørte i full gass. Var sikker på at vi skulle dø. Heldigvis gjorde vi ikke det. Men det var absolutt en spennende start på turen. Da vi ankom hotellet fant vi ut at vi måtte vente i fire timer før vi kunne sjekke inn. Vi la fra oss bagasjen, og gikk for å spise. Josh ble med, for hva skulle han ellers gjøre? Vi ble sittende og ha en halvfklein samtale med fyren. Etter maten bestemte vi oss for å gå ut til bassenget hvor vi byttet mellom å sole oss og bade. Det var virkelig varmt. Og etter et par timer ble det nok. Vi gikk inn til resepsjonen som endelig gav oss tilgang til et rom og seng. Vi fant også ut at Josh og vi ikke var på samme tur likevel. Jaja. Etter å ha pakket ut først, dro vi oss iut på en kafé hvor vi  spiste. Vi drøyde tiden så lenge vi klarte, men vi endt opp med å sovne litt før 8 på kvelden.  Etter 32 tiner uten søvn, var det deilig. Dagen etter møtte vi gruppen for første gang som består av 6 briter, 5 nordmenn , 2 tyskere, 1 canadier. Jeg og Kiwi møtte Josh igjen, i kveld på en random bar. Merkelige greier. Nå skal jeg stå op om i underkant av 4t, så god natt. Og beklager for alle skrivefeil.