Still believe in magic? Well yes, I do

Nyttårsaften, og fyrverkeriene er igang allerede lenge før midnatt. Jeg synes det er vanskelig å oppsummere dette året. Det er nesten så jeg ikke helt husker hvor det startet, hva det startet med. Så jeg har inkludert fire bilder fra hver årstid i tjueatten. Vår: stress i forbindelse med skole, kombinasjon av eksamen og prosjektskisse på omtrent samme tid. Babyshower for min belieber friend og den første bleie-kaken jeg har prøvd meg på. Sommer: ekteparet fikk guttebaby, Volla og Mog fikk jentebaby. Sugar hadde et 3-dagers bryllup hvor jeg gråt og lo. Har også innsett at det faktisk føles veldig spesielt ut å se venninnene mine gå ned midtgangen iført vakre kjoler. Gleder meg til neste bryllup! Fikk gått i flere fjell og oppfylt det behovet for noen måneder. Høst: dro på solo-tur til Syden igjen og storkoste meg på en takterasse. Satte meg inn i masteroppgaven, og begynte å jobbe på den prosessen. Masse oppturer og nedturer i forbindelse med det, og den største nedturen var i slutten av oktober. Men, så, gikk det oppover. Vinter: Masteroppgaven er virkelig igang. Familietur til Syden uten for sesongtid og masse forsøk på å prate spansk. Årlig julebord med kilo-gjengen, og jentetur/besøkstur til London med Kiwi og Marble. Julefeiring med hele familien, og nå nyttårsmiddag med 5/7 av min familie. Jeg vet at det er mye jeg har glemt, men mye av det er også vanskelig å skille fra hverandre, da året har vært mye skolefokusert. Jeg sitter på soverommet, og noen fyrte fyrverkeri slik at jeg hadde perfekt utsyn til det. Hadde nesten glemt hvor vakkert det kan være. Apropos skolefokusert, sitter jeg nå og skal skrive mer på manuset for framlegget slik at jeg skal bli ferdig innen tidsfristen. Jeg har tenkt på det i dag, mens jeg har vært på posten for å hente pakke, mens jeg har vært på tre matbutikker for å finne noe annerledes julepølse en den mest standard, mens søsknene dro fra middagen og jeg satt igjen med foreldrene mine og et vinglass i hånden; er jeg trist for at jeg sitter her nå? Jeg må ærlig talt si nei. Hadde en veldig fin dag med Oyster og co. i går, hvor vi så på Black Panther, danset til Bollywood-sanger, og fikk en omvisning av ny-bilen til Mars. Og i dag hentet jeg pakke fra posten som var julegave fra Ale. Selv om jeg hadde ønsket meg det jeg fikk, så ble jeg utrolig glad. Et svart enkelt skjerf og eventyrsjokolade. Jeg tror jeg i utgangspunktet er lite vanskelig å glede, men noen ganger treffer det skikkelig godt også. Det kjente jeg på mens jeg åpnet gaven og innså hva det var, for i det øyeblikket kjente jeg meg veldig lykkelig. Jeg har generelt hatt en sånn lykkefølelse som har vedvart i dag. Monchita og jeg fant skikkelig gode mandelpoteter på butikken i dag, julepølsen som definitivt ikke var ment til å dampes så ut som noe helt annet da broderen åpnet lokket, fikk en snap av Lynx som viste en veldig entusiastisk eldste nevø når det gjelder fyrverkeri og en yngste nevø som synes det er skummelt, har endelig fått tid til å rydde og vaske i dag, og jeg starter det nye året med nytt sengetøy. Det er mange ganger i dag, hvor jeg har tenkt at jeg "burde gjøre" ditt og datt, men så har jeg tatt meg i den tanken, og heller tenkt at jeg mye heller har lyst til å nyte den siste dagen dette året ved å være så avslappet som mulig. Det har gjort veldig godt for sjelen. Året har vært litt merkelig, men også veldig spennende. Jeg kjenner på at tryggheten på meg selv har vokst, kanskje mer i år enn tidligere, og ønskene mine for livet blir bare klarere og klarere. Det er deilig. Håper at neste år også blir bra, kan se for meg en haug med utfordringer allerede, men jeg har tro på at jeg klarer å mestre de. Og om det ikke går så bra, så går det også fint, for da endrer kanskje stien seg litt. Og det er spennende. Hvor er jeg om ett år liksom? Hvor er du? Ikke overtenk det, for det er ikke så mye du får styrt selv. 

I feel like we're both loosing sight. We don't get to do this twice

Prøvde ny øyekrem forrige uke, også begynte det å svi litt, men jeg tenkte ikke så mye over det. Dagen etter så jeg at jeg hadde hovnet opp noe, og at huden rundt øyeområdet hadde endret seg litt i utseende. Men det var kanskje mest følelsen av øyeområdet som kjente ut som jeg hadde fått hardere- og mindre elastisk hud. Så jeg kuttet ut den øyekremen, og håper på at ting skal reversere seg. Ellers har jeg hatt dager hvor jeg har gjort kveldsrutinen min (i hudpleie) på morgenen, fordi jeg har mistet all sense of time, virker det som. Men det er vel egentlig et vanlig fenomen rundt juletider, er det ikke? For meg, generelt, er det egentlig et vanlig fenomen året rundt. Jeg har brukt de siste dagene til å forsøke å lage manus til presentasjon som ikke er før ca. to uker, men som er nødt til å være ferdig en uke i forkant av presentasjonen. Det er uheldig at jeg valgte å ha presentasjonen i januar, for det betyr jo at jeg har tatt en ganske kort juleferie. Samtidig, så tror jeg det egentlig er greit at jeg får kommer meg i gang igjen med jobbingen, for det er jo ikke akkurat det mest fristende å gjøre nå. Det ble litt for langt, det jeg planlagte å legge frem, men nå er jeg igang med å redusere og redigere. Siden jeg tydeligvis ikke klarer å gjøre noen handlinger uten å multitaske, har jeg også sett på mye sånn "crime watch" på Youtube. Det er noen helt syke- og mange triste hendelser. Blir liksom så satt ut av realiteten, så jeg bestemte meg for å bytte litt over til fiksjon igjen, og prøvde å sette meg inn i Sherlock (tv) igjen, men det er hakket mer vanskelig å skulle multitaske med å se på en lang tv-serie, synes jeg. Tror uansett at jeg kanskje bør bevege meg litt mer mot sånne positive greier som stimulerer glede fremfor tristhet og sinne. Det er knappe dager igjen av dette året, og det er nesten helt surrealistisk. Det er så vanskelig å forstå at vi faktisk er nærmere 2020 enn 2015. Utrolig hvor fort tiden bare forsvinner. 

still I call it magic, when I'm next to you

For en uke det har vært. Kjøreturen til og fra Ålesund er sånn og si et kunstverk, og været går fra noe kulde til kaldere til mildt. Føret var ikke akkurat optimalt, og det er store deler av Norges veier som ikke har noe belysning, hvilket jeg synes er helt sinnssykt. Se for deg å kjøre i 110 på en mørkbelagt motorvei, og det er litt sånt ekkelt vær slik at de som kjører forbi deg spruter vann og skitt på frontruten og gjør det vanskelig å se i de sekundene det tar før du får vasket det av. Synes det egentlig bare er flaks at vi kom oss frem og tilbake uskadde. Det var første samlet julefeiring på flere år, og det var veldig hyggelig. Ettersom det er såpass mange kids, så ble gavehaugen veldig stor, og de tok opp omtrent ene hjørnet i stua. Natten før juleaften diskuterte vi hvem som skulle få lov til å være julenissen, noe som ingen av oss hadde lyst til å være. Tror resultatet ble at Lynx skrev et notat fra julenissen i stedet. Jeg lå nemlig og sov da dette skjedde fordi jeg og Monchita delte soverom med begge nevøene, og den yngste nevøen var oppe og hylte litt på natta grunnet voksesmerter. Juleaften var overraskende chill i og med at vi startet tidlig og forberedte all maten slik at vi egentlig ikke trengte å tenke noe særlig på matlagingen. Lynx dro med meg og Monchita ned til salongen, hvor vi klipte av håret. Jeg hadde i utgangspunktet planer om å spare opp langt nok hår til å kunne ha håret i en høy hestehale eller en bun, men jeg er også veldig glad i kort hår. Så jeg endte opp med ganske kort hår, og Lynx krøllet det faktisk akkurat den måten jeg liker selv. Julemiddagen gikk ned som bare det, og vi spiste noen spesifikke lokale julepølser som jeg hadde gledet meg til. Gavene førte til litt kaos, men vi fikk åpnet de alle sammen. Jeg fikk blant annet nok sjokolade til hele neste år, men det jeg kanskje var mest glad for var de gode sokkene jeg fikk. Jeg har liksom kjøpt så mye ullsokker til andre, og glemte å ønske det selv, så det var fint at jeg likevel fikk det! Fikk også sokker som kjennes ut som en fleece-morgenkåpe for føttene. Sykt digg. Det ble litt spilling på juleaften, både videospill med kidsa og brettspill med de voksne. Vi måtte riktignok avslutte før spillet var ferdig fordi det ble såpass sent. Første juledag var foreldrene til Grepper på besøk, og det var veldig hyggelig å se de igjen ettersom jeg ikke har sett de siden dåpen til min eldste niese. Dagen gikk egentlig bort på å bare være med familie, mer brettspill, og denne gangen fullførte vi faktisk. Jeg vant, hvilket er sjeldent at jeg gjør i alle andre spill enn akkurat det spesifikke brettspillet. I går var min siste dag hos Lynx og co, mens Volla og Mog skulle bli i en dag til. Det var nok bra, fordi kidsa til Lynx og Grepper var ganske lei seg for at vi skulle reise. Yngste nevøen elsker broren min, antakeligvis fordi han har nok energi til å stadig leke med de (enten om det er videospill, gjemsel eller bare generell lek). Vi vinket hadet til de, og var på vei til å kjøre, da Lynx kom løpende ut med en pose med ost som Monchita hadde glemt. Det har vært veldig hyggelig med felles julefeiring, og jeg har jo ikke sett Lynx og co siden i vår? Så det var veldig koselig å klemme tantebarna jeg ikke har sett på en stund. Yngste niesen så jeg sist i november, men hun utvikler seg så utrolig raskt, at hun har begynt å krabbe og blitt ordentlig mobil. Det er nesten så hun har begynt å reise seg også, så tror faktisk at hun blir rask til å begynne å gå også. Jeg sa også til Grepper, at siden de hadde valgt å utvide huset, så er det egentlig de som har påtatt seg alle fremtidige felles julefeiringer, fordi de er de eneste som har plass til å huse såpass mange. Per dags dato er vi tretten mennesker, derav fire barn. Så ja, det krever litt plass. Ikke bare til å sove, men til å dele oss litt opp på dagtid, slik at man slipper å leve oppå hverandre. Monchita begynte et prosjekt som omhandler å skaffe alle julegensere for et par år siden, så hvert år er det minst en person som får en julegenser. I år ble det Grepper sin tur, og den passet faktisk perfekt. Mog og mamma fikk ifjor, og begge hadde naturligvis tatt med genserne sine til årets julefeiring. Selv om hele julefeiringen var hyggelig, er jeg også egentlig glad for at vi ikke ble for lenge. Det er ganske slitsomt også, så i dag våknet jeg egentlig klokken åtte siden det har vært vekketiden i snart to uker. Men jeg tvang meg selv til å sove lenger, så jeg våknet opp elleve, og har tatt en fridag bare til å få litt orden i livet igjen. Og det har gjort meg godt! I morgen blir det dessverre på'n igjen med skolearbeid, hvilket er veldig kjipt å drive med akkurat nå. Men resten av kvelden i dag skal faktisk brukes til å fullføre Skam maratonen av sesong tre, som jeg startet på før vi reiste til Vestlandet. Jada, så på bloopers på Youtube, og plutselig ble jeg dratt inni det universet igjen. 

And if you were to ask me after all that we've been through; Still believe in magic? Well yes, I do

It's been a whirlwind of days. Sunday last week was Christmas dinner with the kilo-gang, and it was lovely. I was late and stressed, both because I'd had a busy few days, and because I had quite a few things on my to-do list that Sunday. Waiting for my bus from picking up a few books at the school library, I decided to undo my jeans, just so I could breathe properly. I don't know if you've ever tried it, but unbuttoning your buttons and unzip the flies are much easier to do discreetly rather than do them up. My coat was luckily long enough to cover me, so I wasn't flashing everyone, not that I know of anyway. I managed to drag the zip up a bit, before I went back to pretending that nothing was awry. The girls had pretty much finished preparing the Christmas tapas when I arrived, so I got the easy task to open a bottle of vino tinto and pour it into glasses. Sugar had kindly invited us to hers, which was extremely nice as we were able to spend more time working on something together, also we decided the volume and the choices of music, which is actually pretty important to an atmosphere. I cried a few tears, almost as evidence for Marble who pointed out that, yes I am an emotional person. Again, it was a lovely time, and it was so nice having everyone gathered again. We didn't leave until later than we probably should have, and therefore went to bed later. I think we slept for four-five hours? I say sleep, but I didn't really ever feel like I reached deep sleep, because I was slightly overstimulated by the girls. Pre-Christmas dinner I hadn't really been socialising with anyone for what feels like forever, and was mostly just buried in my master thesis. So any social stimuli was probably going to overwhelm me, and I spent a lot of the night just thinking about our conversations. Our flight was an early one, which meant once we arrived in London, we were knackered. And then we decided to take the bus to Oxford Circus, which was a bit not good. We had lunch at a french patisserie? Or maybe it wasn't either French or a patisserie, but we got some food and tea in us, before venturing outside to do a spot of shopping. Can I just say, all the chain stores seems to play music extremely loudly, and there was even a dj in Topshop. I started feeling really awful, as in swaying slightly at the spot and feeling nauseous, so Kiwi sent me back to the hotel. I'm grateful that she did, because otherwise I'd just be following them around and probably getting worse. I checked in, and immediately went to lie down under the duvet. I realised I had a case of trapped wind that just didn't want to remove itself from my body. It was a perfect time for having a nap, but since my body was in pain, I couldn't relax enough. Luckily it kinda resolved itself slowly, and I felt a lot better for it. Because I'd been worried I couldn't go along with Kiwi and Marble to meet up with Gemma and Alison. But I was good to go when we went to meet up with the girls. I did send a last-minute invite to Thomas and Anne, but Thomas was busy and Anne lives further outside of the city. So we didn't end up meeting them, but Thomas did a facecall, which was amusing. Initially I didn't invite them because it was so close to Christmas. Part of me feels like it's rude to intrude on people's time when so many spend that time with family. In hindsight I realise I should've just sent out the invites earlier. Oh well. Tuesday we went to Westfield because I personally prefer doing my shopping at a shopping mall if I know what I'm looking for. Finished off a few presents, and then we finally sat down for lunch. I had an amazing burrito and managed to cut my thumb on the aluminium wrapping. So now I'm craving burritos. We finished our shopping, and I bought my mince pies at M&S, before leaving for the hotel. Marble decided to continue her shopping, whereas Kiwi and I went back to relax a bit before leaving for dinner in Soho. However, once we got there, the queue was for almost two hours, so we decided on South Bank in the end, where we had a thirty minute wait, maybe more. But I got my patatas bravas and other tapas dishes, in which I've been craving since last year really. I honestly just went to look at a tapas menu just now, and fell in love with the sound of all the dishes. It's strange, because I'm not actually hungry, but the thought of tapas or a juicy burrito is making me salivate. Anyway, we took the tube back to Soho I think, and Marble and I decided to wander, whereas Kiwi went back to the hotel. I personally really enjoy a city at night, because the atmosphere is really nice. Also, the Christmas lights are all out, so it's quite nice to look at. We wanted to sit down at a pub for a beer, but we were too late? They stopped serving alcohol, which Marble and I were extremely surprised by. We ended up going home, where Kiwi was ready to go to bed. Wednesday we did a bit of casual shopping, I actually found my perfect summer bag and it was on sale for even less than I thought. I also bought myself and my sister some merino wool knits from Uniqlo. So all in all, I had a really successful shopping day. As Marble wandered around Liberty, I went back to Carnaby street to sit down at Starbucks, where Kiwi had situated herself. I had a green tea, and it was definitely needed. We had decided on having afternoon tea at The Wolseley. However, they didn't have any free tables, so we decided on getting there early so we didn't have to queue for that long. So we walked in that direction, and I had to stop by Uniqlo again, because I'd actually gotten the wrong size for the knit for my sister. They'd marked the knit with size xs with one of those stickers, but the actual sizing was xxs. So, after waiting in line for what felt like ages, we finally went outside, and we found the most cosy bookshop. It was lovely, and possibly just what Kiwi wanted. Once we got to The Wolseley, we felt quite underdressed. The girls walking out the door just before we reached it, looked to be dressed as in a feature in a fashion magazine. It was kind of awesome, because a lot of the people seemed almost like characters. We waited for a table for half an hour, which was nothing compared to the ones that appeared in the line behind us. It was good luck or great planning, that we were basically the first in the queue. Apart from one lady who said she'd been waiting for forty minutes. I didn't mind the wait, as it was something we had been looking forward to, it also gave us time to do a bit of people-watching. Also, the staff was very nice. The actual afternoon tea itself, was maybe a bit too much, and quite sweet. Doesn't really matter, as we wanted the experience. We were actually sat beside the lady who waited in line before us, so we chatted a bit with her. She was lovely as well, and even came back after saying goodbye, because she'd forgotten to wish us a merry Christmas. We basically sat for three hours almost, before we asked for the bill, and took the tube back to the hotel. I needed to change from my clothing and shoes, as I didn't want to walk in my dress or heeled boots when going to Winter Wonderland, which is what we did after we had changed our clothes. It started pouring down, so we found a dry spot in a tent, where a man was basically singing karaoke from a stage. However, he was the entertainer, and the people around were singing along. He sang the kind of songs that everyone knows, so Marble and I joined in. Don't know if Kiwi did, but she did film us having fun. We tried one of the rides, which was a VR-ride, and we thought it would be scary. However, it was really lame, and a waste of money. We bought ourselves some "dinner", and found a very cosy lavvo with a bonfire within. The atmosphere was lovely, and the people were merry with a bit of alcohol in them, and possibly some cheer. That being said, most of the people we've met have seemed really nice regardless of alcohol. They were playing pretty classic songs on the speaker, and almost everyone was singing along. It's probably what I'm going to remember Winter Wonderland as, somewhere you can do a sing-a-long with a whole crowd. Sadly we didn't get there until pretty much closing time, so Marble and quickly bought ourselves a pint, and ended up drinking the rest as we started leaving the wonderland. We fancied going to a grocery store, but all of them seemed to be closed or close to closing time, so we went back home instead. I think we all still had some energy, because I hummed and let the girls guess the songs, which I thought was amusing. Thursday we basically went to South Bank to see Big Ben, which is currently under construction or something? I did tell the girls, but I think they've either not heard me or just forgotten. So it was a bit amusing seeing their disappointment once we got there. We all had some spicy lunch at EAT, and then the girls bought themselves dutch pancakes with various topping. It looked amazing, and I would consider it if we had a place to sit down and it wasn't cold. But we had neither. There's quite a few buskers along the river, so we stopped to listen to them. The last one, Marble decided she wanted to leave for the tube station as it got too cold for her. Kiwi and I, however, decided to stay and listen to her. She was captivating, both in voice and her being. The second song we listened to was a cover of Coldplay's Magic. Before she sang the song, she talked about her struggles of becoming an artist and how she hasn't yet managed to get a record deal, so when she sang the last lines: "And if you were to ask me after all that we've been through; Still believe in magic? Well yes, I do", I just burst into tears. Almost spend the entire walk across the bridge trying to rein myself in. I was a bit mortified, and surprised by myself. To be fair, I did warn Kiwi that I suddenly felt rather emotional, and I can hear myself saying it at the end of a video I took of Tygermylk as she calls herself. I wish she had covered the song on Youtube or some kind of platform so I could listen to it again. Anyway, I thought it was so fitting to the themes of my master thesis, so now I want to listen to the song so much that it'll be the only song I'll remember from this time of my life. Eventually we found Marble, and we took the tube to Kensington, where we did a bit of looking at houses, which is a favourite of mine. We also went to see Harrods, as Marble had it on her list. Afterwards, we walked through Hyde park back to Paddington. Sadly it had already gone dark, and we didn't have time to wander around Kensington Gardens and to look at the palace. But we got to the airport in good time, only to be slightly delayed of course. It was annoying because Kiwi wanted to catch a train back home once we'd landed. But as we were delayed she lost the last train. That being said, I think we were mostly grateful for landing back home safely. We could've been flying from Gatwick, only to realise that the airport was shut down due to the drones. All in all I think we were really lucky, and I had a great time this trip. I only slept five hours yesterday, as I had a meeting at school. It went better than expected, despite me feeling like I was going to keel over. Got home and finally unpacked (normally I would unpack the moment I get back in), put clothes in for a wash, made some lunch, then I wrapped the presents I hadn't yet wrapped. It was good timing, as Monchita rang the bell. She later manipulated me to go to the mall with her, and we ended up buying some cheese and accessories for a cheese and wine evening. I stayed up later than what I wanted to, and slept for nine hours. I initially wanted to sleep without an alarm, as I was exhausted, but I had plans to meet with Oyster today. So Monchita tagged along, and we went to visit her and her family members. We exchanged presents and talked about life. We stayed for a few hours, before we wandered to the mall to buy a present for my dad. So now I've finally got all of the presents, and we're off for a long drive tomorrow. I need to pack for the few days we're staying at Lynx's house, although what I really want is to sleep because my body feels a bit ragged after all the stress the last month and in general the last week. But I'm push through just a bit more, and then hopefully sleep a lot. I am looking forward for the whole family to be gathered, as we haven't been for a very long time now. Merry Christmas! 

dreaming about when I'll see you next, knowing that I never will forget

Jeg tillot meg selv å sove i ni timer, fordi jeg innså at jeg antakeligvis ikke får sovet optimalt de neste dagene. Endringer i sovemiljøet som å dele rom med andre, annet støy, annet miljø generelt får som regel påvirkning på søvnen min og de fleste andre. Jeg trengte uansett å sove litt lengre enn jeg har gjort de siste døgnene, og jeg kjente det spesielt når jeg nesten satt og duppet av klokken fire mens jeg jobbet med analysen i går. Det skal sies at det ikke er det mest spennende å sitte med en analyse, ihvertfall ikke den delen jeg har sittet med i omtrent en uke nå. Kvisene er tilbake, de kom vel egentlig tilbake to dager etter at jeg annonserte at jeg endelig hadde fått kvisefri hud. Jeg prøver å unngå stress, fordi jeg vet godt at huden min blir påvirket av det. Men de siste dagene har jeg tenkt på alt som skal gjøres, alt jeg vil få unnagjort, men som blir mindre sannsynlig med hvert minutt. Synes heldigvis at jeg ikke har lagt så mye press på analysen, for jeg tror at veilederen min forstår at jeg ikke har kommet meg så langt. Jeg vet også at hun har troen på meg, og at jeg gjør mitt beste. Det gir meg litt mer ro, og sikkerhet i meg selv. I går pratet jeg litt med en medelev som ligger litt lengre bak i prosessen enn ønskelig, og jeg innså at det å gi trøst og bidra til at en annen føler seg bedre bidrar til at jeg følte meg bedre. Det er jo ikke akkurat en nyhet eller overraskende, det ligger ofte en noe egoistisk bakgrunn for at mennesker velger å hjelpe andre. Men noe av det viktigste jeg tok fra samtalen med medstudenten min er at hun også har tiltro til meg og mitt arbeid, og antydet til at de andre medelevene også hadde det. På noen måter er det deilig å høre, for du blir litt mer sikker på at du skal klare det. Imidlertid bidrar det også til at jeg begynner å tenke på forventninger til meg, og jeg hater forventninger. Noe av det mest irriterende med denne masteroppgaven er kanskje bevisstheten jeg har fått, og hvor raskt jeg har tendens til å analysere meg selv og egne handlinger. Det er ikke alltid man har lyst til å vite hvorfor man gjør som man gjør. Åh vel. I dag er planen å prøve å sammenfatte litt av den foreløpige analysen slik at jeg har noe å presentere ovenfor veilederen. Det må jeg vel fortsette med i morgen. Ellers skal jeg begynne på julegaven til min mor så fort hun har reist for å rekke flyet sitt til Lynx og co. Tror også det er lurt for meg å begynne pakkingen til London i dag, slik at jeg kan frigjøre mer tid til analysen i morgen. Planen er nemlig å gjøre rydding og vasking i morgen slik at jeg får hele søndagen fri til å dra på "julebord" hos Sugar, hvilket jeg gleder meg veldig til. De få møtene vi får til å samle oss blir liksom bare viktigere, og får større verdi. Jeg har til og med begynt smålig å glede meg til London. Har vært ganske ambivalent hittil, men nå gleder jeg meg til å gå innom en Muji for første gang på årevis. Eller det er kanskje en løgn, for jeg befant meg på Åhlens i Stockholm i fjor, og de har vel fortsatt Muji der. Jeg gleder meg også til å prøve å kjøpe med meg litt mince pies hjem. 

I was never good at running away, till you ran away

Det har vært en del sene netter denne uken, i et forsøk på å være så produktiv som mulig med analysen. Jeg innså at jeg hadde valgt en analyse som faktisk er inspirasjonen til en analyse som jeg brukte i mitt prøveforsøk på å gjennomføre en analyse da det bare var en studentoppgave. Jeg valgte å unngå den samme analysemetoden denne gangen fordi jeg syntes den ble litt komplisert, og veilederen min var enig i at det kanskje ville være best å velge noe annet. Men så har jeg essensielt valgt den samme, bare mer tidskrevende. Har lurt meg selv, rett og slett. Det er en vanskelig prosess, for det finnes ikke noe ordentlig oppskrift på hvordan man skal gå frem. Alle gjør det litt forskjellig, og det gjør det litt vanskelig hvis man er vant til å jobbe med riktig/galt. Det jeg kan si om å utføre et forskningsprosjekt som masteroppgave, er at det er krevende på psyken. På grunn av de sene nettene tror jeg at humøret mitt har blitt litt svingende, for i går hadde jeg en veldig fin dag frem til jeg leste noe som påvirket meg i såpass stor grad at jeg ikke klarte å konsentrere på noe annet. Også ballet det liksom flere lignende ting på seg, og jeg gikk rundt og tenkte at verden er et forferdelig sted. Det er aldri en god følelse. Heldigvis reddet jeg meg inn, slik at jeg kunne avslutte dagen min på en "good note". Jeg har brukt pausene mine på å lese mer Sherlock fan fiction, og jeg tror jeg kanskje har lest en av de beste jeg har lest hittil. Det er veldig spesielt når en forfatter kan få deg til å føle enhver emosjon som karakterene føler. Jeg lå liksom helt spent i sengen og pustet omtrent ikke på de skumleste delene. Det var både trist og en lettelse å lese ferdig, fordi temaet var såpass mørkt, at du nesten ikke klarer å slutte å tenke om det. Jeg har tilsynelatende aldri lest noe av den spesifikke forfatteren, så nå har jeg bestemt meg for å lese alt (som er interessant for meg) forfatteren har skrevet. Altså, i pausene mine da. Jeg har klart å få tilbake litt motivasjon når det gjelder treningen, fordi jeg synes det er morsomt igjen. Løsningen er bare at jeg er nødt til å endre på rutiner relativt hyppig for å ikke begynne å kjede meg. I går gjorde jeg en økt som blant annet la fokus på mageøvelser, noe jeg ærlig talt ikke kan huske sist jeg gjorde. Jeg kjenner det godt i ribbeina i dag. Jeg skal bruke de siste timene av dagen til analysen, også er det på'n igjen i morgen.

Every time that we touch it's dangerous. This spark is more than chemistry

Jeg er litt lei meg når jeg ser antall blogginnlegg for i år. Håper jo inderlig at jeg kan beholde denne bloggen til jeg blir gammel og grå, uansett hvor usannsynlig det høres ut. Eneste ordentlige forklaringen til minsket blogging i år, som jeg kommer på, er at jeg begynte på de ukentlige målene mine i fjor høst. Eller, var det kanskje i vår? Uansett, så skriver jeg alltids en sånn ukentlig oppsummering på slutten av en uke. Og på noen måter har det kanskje erstattet behovet mitt for bloggingen, som er en måte for meg å reflektere på, og noen ganger sortere et kaos i hodet. Gårsdagen føltes veldig sånn "wholesome", og jeg la meg med en ganske god følelse. I og med at jeg lot meg selv sove så lenge kroppen ønsket natt til søndag, så hadde jeg tilsynelatende mindre behov natt til i dag. Husker ikke drømmene mine fra i natt, men jeg har hatt et par merkelige drømmer i det siste, blant annet om: en amputert Kristoffer (fra Indochina-reisen) som var overraskende lykkelig, at jeg var en hermafroditt og ikke skjønte at jeg var unormal før noen påpekte at det ikke var vanlig å ha penis i tillegg til en vagina, at et slags dyr hadde kommet seg inn på soverommet mitt, og på mitt forsøk å få det ut av vinduet, så ble det blodig og sprang under dyna mi før den hoppet ut av vinduet selv. Hele soverommet var omtrent tildekket av blod. Ja, det har vært litt spesielle drømmer å våkne opp til. Og i dagene følgende etter den siste drømmen kunne jeg se et dunfjær (fra en av pynteputene mine) på sengen og tro at drømmen var reell. Også gikk det er par sekunder før jeg pustet ut og husket at det var en drøm. I dag har jeg vasket håndklær, og resten av dagen er planlagt til å bruke på analysen min. Jeg synes det er rart at det kun er en uke til jeg skal reise til London, og en del av meg er litt stresset. Føles ut som om det er så mye jeg er nødt til å ordne, men jeg kjenner at jeg helst bare vil la tingene gå som de går. Er det jul forresten? Har unngått alle julespillelistene fordi at de er fylt med crappy norske "julesanger". Har egentlig bare akseptert at julestemningen er gone forever, og at jeg heller bare skal nyte ansamlingen av familien. 

hold me, squeeze a little tighter 'til we can't breathe

Vet ikke hva som har skjedd under fremkallingsprosessen av engangskameraet, eller om det var at jeg hadde kameraet over en altfor lang periode. Men mesteparten av bildene mine har fått en sånn lys-effekt over seg, som kan oppstå når du tar bilde med sterk sol i bakgrunnen. Noen av bildene har et slør av en tåke over seg på visse områder, og noen av bildene er fremkalt med film fra to bilder i ett, slik at jeg får 90% av hovedbilde, og 10% av det neste eller forrige bildet fra filmen. Jeg brukte annen fotobutikk nå enn forrige gang, men jeg vet at jeg har brukt den samme jeg brukte nå før. Så ja, vet ikke om det er en novice som har tatt på seg fremkallingsjobben, eller om kameraet rett og slett var litt merkelig. Men jeg synes i hvert fall egentlig at det var en happy accident. Resultatet er en mer artistisk seende ut bunke med bilder som jeg allerede har datert og plassert i fotoalbumet. Grunnen til at jeg valgte å bruke bestemte fotobutikken denne gangen, er fordi de automatisk legger med bilder på CD. På min nåværende PC har jeg ikke noe CD-rom, og jeg antar at de aller fleste nye pc'er heller ikke har dette, da det meste er blitt såpass digitalisert at det ikke er noe behov. Men jeg kom på at min gamle pc har CD-rom, så jeg skrudde på denne, også skulle jeg logge inn. Problemet var at jeg var helt blank på hva passordet mitt var. Det stod tips, men det jeg faktisk husket er at hver gang jeg ser tipset, så tenker jeg "hah, tipset er litt feilaktig". Så jeg prøvde alle passord jeg kunne huske å ha brukt i fortiden, men alle var feil. Heldigvis så kom jeg på et passord som kunne være det riktige, og desto mer jeg tenkte på det, så virket det ut som om det stemte. Og det gjorde det, så nå fikk jeg bildene på pc'en også. Denne uken har gått såpass fort at dagene har gått i hverandre, slik at i det jeg har stått i dusjen for å vaske håret, så tenker jeg bestandig at jeg nettopp dusjet håret? Men så var det for to dager siden. Jeg har prokrastinert en del, og jeg fant en Sherlock fan fiction som var lengre i sideantall enn Lord of The Rings. Så jeg brukte omtrent to hele dager på å lese, lese og lese fan fiction fremfor transkripsjonene mine. Og det er jo irriterende med tanke på at jeg ikke har all verdens tid til denne foreløpige analysen jeg skal gjøre. Men samtidig så tror jeg at det gjorde at jeg ble mer effektiv de resterende dagen av uken, hvor jeg har byttet på å lese, analysere og tolke dataene mine og å spille Mahjong på mobilen. Jeg er visst ikke så flink til å bruke all konsentrasjon på en ting over lengre perioder, så jeg ender ofte opp med å jobbe i intervaller med Mahjong-pauser. Men jeg har hatt tidlige alarmer (selv om jeg ikke alltids har stått opp da), og ganske greie rutiner i arbeidet mitt. Så jeg er fornøyd med det. Denne uken dro jeg også for å hente alle pakkene jeg har bestilt den siste måneden, og jeg ble veldig glad da jeg innså at jeg fikk til å handle i tillegg til å bære med meg alle pakkene. Hadde såklart sekk og handlenett da, ellers hadde det ikke gått. Jeg satt med dataene mine i hele går, også fikk jeg en telefon fra pappa som bad meg om å måke snø. Ja, det begynte forresten å snø for noen dager siden, og da jeg gikk ut for å hente alle pakkene mine, valgte jeg å ta på meg Chelsea-boots'ene mine. De har sånne grep(??) under skoen slik at de ikke skal være så glatte, men det er ikke under hælen, hvilket er idiotisk. For jeg vet ikke hvordan du går, men jeg går med hælen først. Så hvis du lurer på om jeg sklei, så kan jeg si at jeg sklei fem ganger. Fant heldigvis balansen igjen før jeg falt, men den ene gangen var jeg veldig nærme på å falle. Gårsdagen var min første måkedag denne vinteren, og jeg husker hvor mye snø det ble forrige vinter, så jeg prøvde å måke snøen så langt inn i hagen som mulig. Men hallo, å måke er skikkelig trening for meg som ikke eier så mye muskler. Så jeg var gjennomsvett da jeg gikk inn igjen, men jeg hadde i det minste gjort en god jobb. I dag har jeg ryddet og vasket, og jeg har egentlig vært i et skikkelig positivt humør i hele dag. Enkelte søndager er tanken på å vaske lite motiverende, men så har du dager som i dag, hvor jeg har tatt på meg gule hansker med glede og vasket og organisert servantskapet på badet. Sistnevnte var utrolig tilfredsstillende. Jeg har også gjort litt meal-prepping og bakt brownies i dag, så jeg er veldig fornøyd med dagens innsats. Det er klart at det var et par flere ting jeg ønsket å gjøre, men jeg tenkte bestandig at det ikke gjør noe om jeg må forskyve det til en annen dag. Og det var veldig forfriskende å ikke være så hard mot meg selv. Så i dag skal jeg gi meg en klapp for det. Nå gjenstår det litt yoga og en dusj før jeg skal legge meg i en seng med nytt sengetøy. Herregud, i dag har jeg hatt min ideelle søndag. 

This world can hurt you. It cuts you deep and leaves a scar

I was angry, angry and furious at a moment. After a moment of backtracking from my plans of scoffing angrily at anyone who came across my path, I analysed myself and realised the anger was mostly aimed at myself. It was a good thing I was hoovering, as I find that I can often let out anger by angrily hoovering carpets. Once I came to the realisation that I was angry at myself more than anything, it's like my body sagged from the anger leaving so suddenly. Still having trouble with accepting the fact that I cannot always do everything I want to, even when theoretically it is absolutely possible. I spoke too soon about the pain on Friday, as just a few moments after posting my blog post, I couldn't concentrate on anything else than trying to relieve pain. It wasn't the most awful I've felt, which made it pretty alright, and in a few hours the pain abated. Pretty much disappeared, actually, which is the only positive thing about having painful starts of my periods. I can rapport that I've finally had pretty good skin days for what seems like forever. Since my last period and before that, when I was premenstrual, I've had a lot of zits that just didn't really ever wanna go away. I do regularly get zits whenever my period is present, but they eventually disappear. But not this time, so even if I haven't actually had a period for a month, the zits made me feel like I had a constant period. Also, the weather is milder, so my nose has regained it's moisture (I've also been slapping on a moisturising face mask on my nose every night, so that might also be a reason for why) and is no longer flaking. So you know, gotta be thankful for the good skin days, although I did have a realisation that skin isn't meant to be constant. It's everchanging. My weekend was pretty good, I spent all of Saturday doing Christmas-related things such as putting up the tree. I had my usual fight with the lights, and finally gave up. But it's fine, it looks alright in my opinion. I didn't really think too much about the decoration, as I normally go for a mostly red tree. With hints of silver and other colours in between. Once I thought I was done, I carried the rest of the ornaments back to the basement. However, I realised I'd forgotten the candy canes, and seriously, candy canes on a Christmas tree is like the icing on the top for me. I go for a fairly "natural" look when decorating the tree, but candy canes gives just the right amount of "kitsch" to a tree. I was done with decorating the tree and the other Christmas decor earlier than expected, so I started on my Christmas cards. And obviously I had to paint a few candy canes, and they ended up as my favourites. I also started a DIY-project, but it got pretty late into the evening, and it doesn't do too good when you're looking down constantly for several hours. I prepped some carrots, and then I basically got ready for bed. Because I decided on staying in bed for longer than planned, I didn't have time to do my cleaning before getting in the shower and getting ready to meet up with the girls. But I did have enough time to write down my weekly goals before I had to run out of the door. We went to see the newest Fantastic Beast movie, and as I haven't seen the first, it was interesting trying to figure out the plot of the movie. I think we were all a bit disappointed, as it seemed like it was a bit of a filler-movie, and it ended once things are really supposed to start. Obviously, I can see that it's probably needed to understand the next movies, but for me who is probably not going to see all of the movies, it's definitely not a movie strong enough as a stand-alone. Regardless, it was nice going to the movies again, as it's been ages since I last was. Afterwards we walked to a restaurant, where we were actually seated at the same table as we were seated for a previous 17th of May celebration. Marble and I ordered the same thing. I can't say for her reasoning, but I personally feel like you can never go wrong with a robata grill dish. To be fair, I am a fan of all things grilled. We chatted about life as you do, and I was reminded of how nice it's to just hang with friends and have a chat. I had a glass of vino tinto, as it almost feels like I've become accustomed to have a glass of wine with my meals. When I eat at a restaurant, that is. I did my yin yoga in bed before going to sleep, and although it's definitely not meant to do in bed, it was rather nice. I made chocolate mousse on Saturday amongst all of the other things I did, and although it's not the same texture as my beloved store-bought ready-made mousse, it's a very good dessert. I will most definitely purchase more. I woke up early today, as I spent most of yesterday reading fan fiction. I want to get back into a routine and be productive with my days, which means I need to wake up earlier. I felt more energised and positive as a result today, and I've been reading a book about a qualitative method, as I wanted to know more about the way of analysis before starting to read through my data. I am hesitant to start on my data, because, well, I haven't ever done an analysis like this before. So I feel a bit unsteady. But I'm soon done reading through the book, which means I've no excuse to not start reading through my transcripts. It'll be fine. After last week, where I felt like I did the bare minimum when exercising, I am more motivated today. I think I just got stuck into a certain routine and needed to get out of that.