dreaming about when I'll see you next, knowing that I never will forget

Jeg tillot meg selv å sove i ni timer, fordi jeg innså at jeg antakeligvis ikke får sovet optimalt de neste dagene. Endringer i sovemiljøet som å dele rom med andre, annet støy, annet miljø generelt får som regel påvirkning på søvnen min og de fleste andre. Jeg trengte uansett å sove litt lengre enn jeg har gjort de siste døgnene, og jeg kjente det spesielt når jeg nesten satt og duppet av klokken fire mens jeg jobbet med analysen i går. Det skal sies at det ikke er det mest spennende å sitte med en analyse, ihvertfall ikke den delen jeg har sittet med i omtrent en uke nå. Kvisene er tilbake, de kom vel egentlig tilbake to dager etter at jeg annonserte at jeg endelig hadde fått kvisefri hud. Jeg prøver å unngå stress, fordi jeg vet godt at huden min blir påvirket av det. Men de siste dagene har jeg tenkt på alt som skal gjøres, alt jeg vil få unnagjort, men som blir mindre sannsynlig med hvert minutt. Synes heldigvis at jeg ikke har lagt så mye press på analysen, for jeg tror at veilederen min forstår at jeg ikke har kommet meg så langt. Jeg vet også at hun har troen på meg, og at jeg gjør mitt beste. Det gir meg litt mer ro, og sikkerhet i meg selv. I går pratet jeg litt med en medelev som ligger litt lengre bak i prosessen enn ønskelig, og jeg innså at det å gi trøst og bidra til at en annen føler seg bedre bidrar til at jeg følte meg bedre. Det er jo ikke akkurat en nyhet eller overraskende, det ligger ofte en noe egoistisk bakgrunn for at mennesker velger å hjelpe andre. Men noe av det viktigste jeg tok fra samtalen med medstudenten min er at hun også har tiltro til meg og mitt arbeid, og antydet til at de andre medelevene også hadde det. På noen måter er det deilig å høre, for du blir litt mer sikker på at du skal klare det. Imidlertid bidrar det også til at jeg begynner å tenke på forventninger til meg, og jeg hater forventninger. Noe av det mest irriterende med denne masteroppgaven er kanskje bevisstheten jeg har fått, og hvor raskt jeg har tendens til å analysere meg selv og egne handlinger. Det er ikke alltid man har lyst til å vite hvorfor man gjør som man gjør. Åh vel. I dag er planen å prøve å sammenfatte litt av den foreløpige analysen slik at jeg har noe å presentere ovenfor veilederen. Det må jeg vel fortsette med i morgen. Ellers skal jeg begynne på julegaven til min mor så fort hun har reist for å rekke flyet sitt til Lynx og co. Tror også det er lurt for meg å begynne pakkingen til London i dag, slik at jeg kan frigjøre mer tid til analysen i morgen. Planen er nemlig å gjøre rydding og vasking i morgen slik at jeg får hele søndagen fri til å dra på "julebord" hos Sugar, hvilket jeg gleder meg veldig til. De få møtene vi får til å samle oss blir liksom bare viktigere, og får større verdi. Jeg har til og med begynt smålig å glede meg til London. Har vært ganske ambivalent hittil, men nå gleder jeg meg til å gå innom en Muji for første gang på årevis. Eller det er kanskje en løgn, for jeg befant meg på Åhlens i Stockholm i fjor, og de har vel fortsatt Muji der. Jeg gleder meg også til å prøve å kjøpe med meg litt mince pies hjem.