Høyrehånden min har blitt såpass tørr at den er begynt å sprekke opp, og det er smertefullt å skulle drive å utøve håndhygiene konstant. Min elskede håndkrem som jeg bruker fast når jeg legger meg er visst ikke nok, så i morgen skal jeg ta meg en tur på apoteket for å se om jeg finner meg en annen håndkrem som er litt mer lindrende. Jeg er ferdig med arbeidsuken min nå, og jeg er utrolig glad for det. Både fordi jeg har fri i flere dager nå, og derfor får tid til å la hånden bli bedre. Men også fordi jeg har hatt flere dagvakter i strekk. Det er noe med det som gjør at jeg blir utrolig sliten. I dag var det også mye fordi jeg hadde ansvaret for pasientene mine, og det var første gang jeg gikk alene. I tillegg var alle vi som jobbet sammen nye-- vi har alle vært der ca. i en måned. Det var utrolig mye å gjøre, og ting å holde orden på. Og jeg synes at selv om det ble mye, så er jeg skikkelig fornøyd for vi fikk det veldig bra til! Vi hadde et godt samarbeid, og jeg er veldig heldig med legene våre. Så jeg sa til kollegene mine at de skulle gi seg selv et klapp på skulderen for den gode jobben. Alt i alt har det vært en slitsom uke, men jeg er skikkelig fornøyd med innsatsen min. På vei ut av sykehuset møtte jeg en gammel kollega fra min forrige avdeling som har vært i svangerskapspermisjon. Også kom plutselig ei annen som også har vært i svangerskapspermisjon fra samme avdeling. Deretter var det en annen som jobber på den avdelingen som joinet oss i vår impromptu reunion. Det var merkelig fordi vi ikke kunne klemme hverandre, men det var veldig hyggelig. Det var også nesten et lite sånt bevis på at tiden går, og at ting forandrer seg. Hun ene har begynt i ny jobb, og hun andre holder mulighetene åpne for å starte i ny jobb. Tredjemann er fortsatt på avdelingen, og jeg mistenker at hun blir der til hun pensjonerer seg. Foruten huden på hånden, så er huden i ansiktet litt som så. Utbruddet som har oppstått er på en måte bedre, men det er fortsatt der, og jeg antar at det blir der i flere måneder. Men jeg har på en måte funnet fred med det. Ellers har jeg en veldig merkelig menstruasjon med liten blødning over lenger tid, så det blir gledelig når jeg omsider slutter å blø. På den positive siden, hadde jeg ingen kramper og ingen smerter. De siste dagene har jeg lest og sett på merkelige greier før jeg har lagt meg; lest artikler om seriemordere og sett på Dash Cam (video fra biler) fra Australia. Sistnevnte er jeg skikkelig fascinert over; det er så utrolig hvor mange nesten-krasj som skjer i bilkjøring, og hvor mange idioter som finnes. Det er også overraskende mange som kjører i feil retning, men nå må jeg si at jeg synes kanskje at hvordan veiene er lagt opp i Australia ikke nødvendigvis er de mest logiske. Videre kjører de også på "feil" side av veien. Skjønner ikke hvorfor jeg synes det er så innmari fascinerende, men jeg gjør virkelig det. Men må jo også si at det gir meg mindre lyst til å ta førerkort eller å befinne meg i trafikken. Nå skal jeg ta meg en dusj, også håper jeg at det blir en tidlig kveld. Tror jeg skal tillate meg selv å sove litt lenger i morgen, for det trenger jeg nok.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar