there were days when the sun was so cruel that all the tears turned to dust

I hodet mitt er november en vintermåned. Men google sier at det er en høstmåned. Det er vel mer høstvær, men jeg begynner å kjenne på at julen straks er her, og da må det jo være vinter. Uansett har jeg kategorisert november som vintermåned når jeg har organisert mine elektroniske fotoalbum. I går lå jeg og tenkte på konserter og mimret litt ved å gå igjennom videoer på telefonen min. Siste konserten jeg var på var i 2018, så det begynner å bli ganske lang tid siden. Jeg har mange veldig gode minner fra konserter, så jeg er absolutt et konsertmenneske. Grunnet pandemi og mangel på artister jeg har vært interessert i å se live, har jeg ikke vært på noe konsert siden. Jeg føler nesten at jeg har fått sett mange av de artistene jeg ønsker å se allerede. Men altså, jeg har jo sett enkelte artister flere ganger og kost meg likevel. En av konsertene jeg lå og så på videoer fra i går var Niall Horan da han arrangerte Flicker Sessions. Tror albumet hans kom ut samme dag som han holdt den konserten, så ingen i salen kunne noen av sangene annet enn Slow Hands og This Town. Det er noe av det beste jeg har vært med på egentlig. I dag har jeg ligget og dagdrømt om brioche sandwich og sjokoladeboller. Jeg satt genuint og prøve å finne ut hvordan jeg skal kunne spise sjokoladeboller hver dag uten at kroppen skulle ta for stor skade. Lurte på om jeg skulle dra og handle det i dag, men jeg skal handle på mandag uansett. Så da virker det mer logisk å bare ta alt i samme slengen. Kanskje jeg ikke lenger har cravings for brioche sandwich liksom. Cravings for sjokoladeboller har jeg konstant. I går brukte jeg halve dagen på sying og andre halvdel på matlaging. Innimellom får jeg veldig lyst til å lage mat, og noe av det beste jeg vet om er lukten av å steke løk i panne. Jeg så finalen av Symesterskapet i går, og jeg er vel egentlig litt ambivalent til vinneren og i det hele tatt hvem som befant seg i finalen. Innimellom er det liksom et par feiltakelser som gjør at konkurrentene går ut av konkurransen, og alt de har gjort før spiller liksom ingen rolle. Samtidig må jeg være enig i at det var Guro som skulle vinne. Det var ganske klart hva som var hennes stil i designene hennes, samtidig var hun en som ofte viste innovasjon. Nå skal jeg sy på hankene på totebagen som har vært mitt syprosjekt. Ellers kunne jeg tenkt meg en lomme på innsiden. Etter det er jeg ferdig med den. Men jeg må nok lage en ny versjon så fort jeg finner motivasjon for det. Har tross alt lært en del underveis.