Har prøvd å lete; å finne veien selv. Men når du går alene er det vanskelig å finne frem

Det var veldig hyggelig med pepperkakebaking i går. Det er utrolig lenge siden jeg har hengt med Oyster og Mars, og ennå lenger siden jeg har bakt pepperkaker. Det var en sulten gjeng som samlet seg rundt middagsbordet og spiste en blanding av sushi og stekte nudler. Å forme pepperkakedeig føltes litt ut som å holde på med modelleire, og det var et ganske sterkt throwback til barndommen med nettopp Oyster og Mars. Jeg hadde riktignok mistet alt av skills, for mine pepperkaker så ikke akkurat særlig fine ut. Oyster lagde vakre pepperkaker, Monchita var dyster i sin kreativitet, og Mars satt mye og observerte oss andre. De hadde også sin kusine på besøk, og vi snakket derfor engelsk til tider. Kjenner liksom at det er veldig lenge siden jeg har hatt en samtale på engelsk. Ettersom Monchita og jeg måtte innom kjøpesenteret før det stengte, dro vi litt tidligere enn vi kanskje vanligvis ville ha gjort. Jeg er vant til å henge med disse jentene i maaange timer om gangen, slik at fire timer føles liksom litt kort ut. På veien ut fikk vi selvfølgelig gaver fra Oyster og Mars, og de er sånn irriterende som nekter å ta noe i mot i gjengjeld. Det minner meg om turen til Kina for over ti år siden; familien hadde spist på en fin restaurant, men det hadde begynt å pøseregne. Så restauranten ordnet transport til oss, og vi forsøkte å tipse de etter vi hadde ankommet destinasjonen vår. Men neida, der stod vi og kranglet om penger. Forsøkte å gi, også kastet de pengene tilbake. Sånn gikk det frem og tilbake. Og akkurat det er det Oyster og Mars sine handlinger minner meg om. Uansett, jeg og Monchita satt på med Mars til kjøpesenteret, og der fikk vi ordnet det meste av det vi skulle gjøre. Jeg fant dessverre ikke noe passende bånd som jeg kunne lage flere sløyfer av til juletreet. Men vi fikk ordnet gaver til Oyster og Mars som jeg prøver å finne ut av når vi skal få levert. Håper at jeg kanskje bare kan møte Mars på jobb og levere de da. I dag har jeg fått gjort ferdig de siste forberedelsene til jul. Gjesterommet er klart til besøk, jeg har ryddet og vasket. Videre har jeg planlagt borddekkingen-- oppgaven gis til Monchita siden jeg trolig er på jobb mens det skal ordnes. Jeg brettet servietter mens jeg så på julefilmer i bakgrunnen. I dag har vi sett på Single All The Way, Let it Snow og The Grinch. Mens jeg holdt på med borddekkingen fant jeg komisk nok noen sånne små "vinglass" (de er egentlig shotglass) til niesene slik at de også kan få være litt som de voksne. Jeg storkoste meg med å planlegge borddekkingen, og både jeg og Monchita fikk følelsen av at det allerede var juleaften i morgen. Men i morgen er det lillejuleaften, og etter en uke med turnusfri er det tilbake til jobb på meg. Også kommer Volla og gjengen. Jeg ser sikkert ikke niesene før juleaften etter jobb. Men jeg gleder meg! Julestemningen er ikke tilstede, men gleden over å få samlet familiemedlemmer er alltid stor. Jeg er heldig som har en familie, som har den familien jeg har, som har tak over hodet, som har fast inntekt, som kan kjøpe julegaver til de jeg er glad i, som kan føle meg trygg, som kan komme hjem til klar julemiddag etter jobb. Jeg har ikke et perfekt liv, men jeg er veldig takknemlig for det livet jeg har. God jul!