Dette er året jeg fylte tretti, ett år jeg egentlig har sett
frem til siden jeg var i midten av tjueårene. Jeg husker godt medstudenten min
som var tretti den gangen, forklarte at hun følte seg veldig trygg på seg selv og
generelt fornøyd med livet akkurat på det tidspunktet. Jeg var vel tjueto eller
tjuetre på den tiden, men husker at jeg tenkte at jeg gledet meg til å komme i
den livsfasen jeg også. Nå har jeg ikke ett stort ønske om verken den store
kjærligheten eller barn, så da er kanskje ikke trettiårene så «skumle» som
mange andre tenker. Jeg forstår det godt når du har et dypt ønske om barn og
den biologiske klokken begynner å tikke. Heldigvis er ikke jeg der, og jeg kan
egentlig bare nyte livet som vanlig. Nå skal det sies at jeg absolutt kjenner
at alderen tar på med tanke på den fysiske helsen. Ja, ting går litt nedover og
det er ikke så mye som skal til for at jeg får en kink i nakken. Samtidig føler
jeg at jeg er på mitt sterkeste når det gjelder min fysiske og psykiske helse. Og
helse var ett at mine fokusmål dette året, og blir nok et mål for resten av
livet. Jeg oppnådde målet om en million i egenkapital, hvilket egentlig føles
ganske absurd ut når jeg tenker på det. Jeg har dessverre ikke fått brukt
egenkapitalen ennå, men jeg venter i spenning om at drømmeleiligheten blir lagt
ut til salg. Det har ikke skjedd ennå. Heldigvis er jeg en nokså tålmodig type,
og jeg venter heller enn å kjøpe noe jeg ikke er helt fornøyd med. Altså, jeg
mener ikke at alt på være 100% på plass. Det vil det aldri være, men så lenge
de viktigste faktorene er på plass, så er jeg fornøyd. Jeg er likevel veldig
fornøyd med å ha tatt steget frem og deltatt på visninger og vært med på
budrunde. Det gir mer erfaring og trygghet. Jeg har aldri bakt så mye som jeg
har gjort i år, og det har jo faktisk vært suksessfull bakst. Det har vært mye
sammenkomster i heimen som jeg har pyntet til og baket til, og det har vært
veldig hyggelig. Det ble ingen utenlandstur på meg i år fordi jeg valgte å
prioritere økonomiske mål. Jeg kjente ikke noe særlig på et stort behov for en
utenlandsreise heller. Men jeg fikk meg solseng i hagen som jeg har brukt mye i
år. Jeg har endelig vært på det nye Nasjonalmuseet og jeg fikk sett Lewis
Capaldi live på hans egen konsert. Og jeg vil nå si at jeg var heldig da han
nokså raskt etter det ble syk og måtte kansellere turne. Jeg har plukket
steinsopp på egenhånd og fant den fineste steinsoppen jeg noen gang har plukket
i år. Jeg har hatt mye kvalitetstid med familien, og jeg har hengt med venner
fra fortiden. Jeg har eksperimentert mye med mat i år og prøvd meg på masse nye
matretter jeg aldri har prøvd. Jeg hører fortsatt på Sabrina Carpenters «emails
i can’t send», for jeg har ikke funnet noe nytt album som overgår det albumet.
Og generelt må jeg kanskje si at det ikke har vært noe særlig stort musikkår i
år. Jeg har liksom ikke oppdaget noe nytt når det gjelder musikken. Det har
vært nok ett år som har flydd forbi veldig raskt, men jeg er fornøyd med året
som har vært og ser veldig frem til nyåret. Godt nyttår!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar