why do I let you give me half then give you my all?

Det har vært litt interessant å være "innestengt" i leiligheten. Jeg har hatt mange planer om å være produktiv, og på noen måter har jeg jo det. Jeg har kuttet opp alt jeg har av løk og plasserte det i fryseren til fremtidig bruk. Utenom rødløken da, for den har jeg syltet. Underestimerte hvor mye lukt løk genererer, og det passet ikke så bra med å ha hengt opp tøy til tørk. Ja, jeg har vasket sengetøy og håndklær. Ryddet og vasket. Laget oppdatert oversikt over forbruk til de siste månedene i notatboken min. Jeg har trent, og det gikk veldig fint med treningsøkten som hadde fokus på underekstremitetene. Nå kjenner jeg ikke smerter i kneet lenger, og vil anta at det delvis skyldes restitusjon. Så jeg kan kanskje være glad for at jeg ikke får låst døra mi utenifra, for da har jeg jo ikke hatt muligheten til å gå noe særlig. På lørdag hadde jeg egentlig planer om å gjøre treningsøkt slik at jeg skulle slippe i går. Men jeg begynte på Yours truly av Abby Jimenez, også så jeg såvidt på økten jeg skulle gjennomføre. Jeg så litt på den, før jeg tenkte "nope, not today". I stedet brukte jeg hele dagen på å lese boka, og det var veldig fint å endelig kunne ha en sånn dag hvor jeg faktisk ikke gjorde noe produktivt. Tror ikke jeg har hatt en sånn dag i leiligheten hittil, for det har jo alltid vært noe å gjøre. Dessuten er det få dager i livet at man ikke har noe som må gjøres, for voksenlivet er jo en endeløs to-do liste. Uansett; jeg tror kanskje Yours Truly er min favoritt i Part of Your World-serien. Kanskje jeg kjente meg mer igjen og relaterte til blant annet nefrologi. Vet ikke helt, men det ble flere tårer. Det er liksom første gang jeg har lest en av bøkene i mitt private hjem. Så jeg har hatt muligheten til å grine uten å føle meg som en fjoll. I dag stod jeg opp tidlig, våknet et kvarter før vekkerklokken min skulle gå. Så det var jo egentlig perfekt. Jeg har ringt låsesmeden som sier at noen forhåpentligvis kommer til meg på slutten av dagen. Det virket som om de hadde fult program i dag, og det gjør meg litt bekymret for morgendagen. Forhåpentligvis ender jeg opp med en ny lås i dag som er velfungerende, slik at jeg kan dra for å handle mat for uken. Og fordi jeg skal jobbe på dagen i morgen - så trenger jeg å kunne låse døra mi. Det er kjipe penger som skal brukes, men også en grunn til at den tidligere "boligsparing"-kontoen min skal omgjøres til et Emergency fund. Jeg har ikke hatt fokus for sparing for akkurat det nå. Grunnen til det er at fokuset har vært å bli ferdig med å møblere leiligheten før jeg starter oppsparing igjen. I dag skal jeg meal preppe for uken. Men i og med at det sannsynligvis ikke er noe som blir gjort før i kveld pga lås, så må jeg finne litt ut av hva jeg skal gjøre nå på dagstid. Det er november, og hittil har jeg ikke hatt på varme, men jeg kjenner at det har begynt å bli kaldt. Så jeg tenkte jeg skulle skru på ovnen i stua. Problemet er at den er plassert ved vinduet, hvor jeg har lange gardiner. Så jeg må prøve å finne en løsning på hvordan jeg skal unngå at gardina dekker ovnen. Jeg har ikke akkurat lyst på en situasjon hvor det oppstår brann. Så det er kanskje det jeg skal bruke tiden min på i dag - å finne ut hvordan jeg skal løse det. 

Hiding in the corner of my world. Didn't hear a sound

Jeg skulle egentlig jobbe kveldsvakt på Halloween, men ble forskjøvet til dagvakt. Så i delvis panikk, dro jeg for å kjøpe godteri. Det er min første Halloween i denne leiligheten, så jeg visste ikke helt hva jeg kunne forvente. Hjemme hos foreldrene er det litt sånn annet hvert år at det plutselig dukker opp barn. Og det er som regel aldri når man er forberedt. Så nå som jeg var forberedt, var det ingen som kom. Jeg hadde ikke akkurat pyntet da, så det er ikke så overraskende. Det gjorde meg ingenting fordi det betød at jeg kunne bruke godteriet til å lage godteriposer til tantebarna mine. Jeg har begynt å gjøre det til jul, for jeg har gode minner om skolefri og førjulstiden med filmer og godis. Så da føles det naturlig ut å prøve å bidra til lignende minner for tantebarna. Jeg fant godteriposene på Søstrene Grene, og jeg måtte dåne da jeg åpnet de, for printene er så sykt søte. Selv om det føles uvirkelig ut at jul er rett rundt hjørnet, så gleder jeg meg til å dra på Søstrene Grene for å ordne julepynten. De er liksom bare overlegne på akkurat det. På fredag hadde jeg fri, og planen var å lage middag med Monchita. Hun hadde nemlig kjøpt en elgestek i starten av uka. I utgangspunktet trodde jeg at jeg skulle sove lenge, men så våknet jeg kl 7.30. Jeg stod ikke opp før kl 8.30. Spiste en god frokost, gjorde endelig en treningsøkt. Jeg har utsatt trening hele uken, fordi jeg har hatt vondt i mitt venstre kne etter fjelltur, og fordi jeg har vært så innmari sliten. Jeg vil anta at slitenheten skyldes influensavaksinen jeg tok på mandag, men nå ser det ut til å være over. Jeg gikk igjennom forbruket mitt for oktober, hvilket fortsatt føles litt depressivt ut. Men jeg har flere faste utgifter nå, så det er liksom ikke så gærent som jeg tenker. Likevel har jeg brukt helt sykt mye penger på mat i oktober. Antar at det delvis skyldes at jeg har måttet bygge opp mitt pantry fra scratch, inkludert kryddere. Så ja, alltid rom for forbedring. Jeg hadde sett for meg at jeg kunne lage et nytt budsjett denne høsten, men jeg tror ikke det gir mening å lage et budsjett før nyåret. I og med at jeg har nye kategorier som pengene mine går til, så måtte jeg oppdatere notatblokken min også. Det tok meg mye lenger tid enn antatt. Så jeg spiste en sen lunsj, støvsugde og vasket badet. Tok meg en dusj, og dro deretter på kjøpesenteret for å returnere to pakker og kjøpe vin. Møtte Monchita på matbutikken, også dro vi tilbake til leiligheten min. Monchita var head chef og jeg var sous chef. Det føltes ut som om vi lagde en sunday roast, eller nyttårsmiddag. Forrige gang Monchita var her, fikk jeg henne til å se på NM i gjemsel, så jeg satte på serien i går. Og vi så på episodene under matlagingen, under middagen og i etterkant. Det var helt fantastisk middag, og det er så godt med viltkjøtt innimellom. Vi ble riktignok stappmette fordi noen av siderettene var potetmos og soppstuing. Så det var en del krem-produkter som gjorde oss veldig mette. Jeg var egentlig mett lenge før jeg var ferdig å spise. Det ble tricolor-is til dessert, og vi drakk opp vinflasken. Det ble mye latter av NM i gjemsel; vi lo spesielt mye av Heidi Røneid, og det er flaks at det ikke ble noe vinsøl i sofaen. Jeg trenger desperat et sidebord, men som midlertidig løsning, tok jeg med meg nattbordet mitt til stua. Omsider dro Monchita hjem til foreldrene våre. Det har oppstått et problem med inngangsdøren min - nøkkelhullet er såpass slitt at det er vanskelig å låse opp døren. Det er også vanskelig å låse igjen døra. Det er ingen garanti at jeg klarer å låse opp døra hvis jeg låser døra. Først trodde jeg bare at det var kulden og at det var litt vanskelig å låse døren. Så den har liksom vært litt vrang en stund nå, men ikke på denne måten. Det er såvidt jeg klarer å dra ut nøkkelen fra nøkkelhullet. Så det betyr essensielt at jeg er stuck i leiligheten til jeg får en låsesmed til å hjelpe meg. Sendte melding til styrelder som henviste meg til selskapet som er brukt i sameiet. De er ikke åpne før mandag, så jeg venter bare tålmodig. I mellomtiden får jeg bare utnytte denne tiden hjemme.

Få meg heim, få meg tebake. Te fred å ro i ståvo ein fredagskveld

Det er noe helt magisk ved å reise tilbake til Vestlandet. Norge har fantastisk natur, og jeg tror mange som har vokst opp på områder med vakre, naturlige omgivelser vil kjenne på den roen i sjelen når man kommer tilbake dit. For meg er det Vestlandet. Jeg tok toget til min destinasjon fordi jeg elsker Rauma-banen. Hadde riktignok valgt sete på feil side - for jeg glemte helt av å tenke på det da jeg bestilte billetter. På første del av turen min var det noen som hadde satt meg på mitt sete. Det var en familie som i utgangspunktet hadde seter hver for seg. Så konduktøren gikk for å sjekke om det var flere ledige vindusseter, som jeg hadde bestilt. Og da endte jeg opp med å sitte på premium pluss-vogna med en veldig behagelig stol. Nesten litt kjipt at jeg ikke skulle sitte der hele strekningen, da jeg måtte bytte tog for å komme meg frem dit jeg faktisk skulle. I starten av oktober spontan-kjøpte jeg tre nye pocketbøker. Jeg kjøpte alle Abby Jimenez-bøkene jeg fant tilgjengelig på Norli, men det var kun to bøker. Den tredje boken var en av Emily Henry som egentlig er grunnen til at jeg i det hele tatt oppdaget Jimenez. Jeg skulle jo kjøpe Funny Story av Emily Henry, men det var stor størrelse på pocket-boken, og jeg misliker sterkt store pocket-bøker. Så jeg ble stående på Norli for å titte litt mer, og fant just for the summer av Abby Jimenez. På forsiden av boka, stod det en anmeldelse av Henry. Og nå er jeg tydeligvis på et Jimenez-train, hvor jeg vil lese alle bøkene hennes. Jeg prøver å unngå å kjøpe bøker, og heller låne de. Men det virker ikke som om hun er populær nok til at bøkene tas inn på biblioteket. Uansett, jeg leste Part of Your World på togturen, og det gav bare mersmak for Jimenez. Hun skriver rom coms, hvor det gjerne er litt fokus på psykisk helse. Og det minner meg om Marian Keyes som er min favoritt. Jimenez' bøker føles riktignok lettere ut. Jeg ble hentet av Lynx på bussterminalen, og på veien hjem plukket vi opp eldste nevøen min. Han er grunnen til at jeg tok ferie forrige uke - for å feire bursdagen hans. Søsteren er sykemeldt, så vi fikk egentlig ganske mye tid sammen. Det ble en fjelltur og en tur langs kysten innimellom hverdagen og bursdagsfeiringer. Jeg har ikke gått i fjellet på år, så det var veldig deilig. Kondisjonen min slet, og knærne mine var ikke særlig glad. Faktisk har jeg hatt smerter i venstre kne i en uke, og vurderte faktisk å dra til legen hvis det vedvarte. Altså, jeg haltet delvis på jobb. Men nå virker det som om det har kommet seg. Den ene dagen gikk til matlaging og baking i forberedelse til familiebursdag. På selve bursdagen var det sang og gaveåpning på morgenen. Det var veldig hyggelig å se hvor glad han ble for gavene sine. Etter den bursdagen var gjennomført, var det bare å dra avgårde for å preppe til venneselskapet. Da søsteren spurte om jeg ville bli med på jentekveld, takket jeg nei. Det var nok sosiale begivenheter for meg. Så jeg ble hjemme og så på film med eldste nevøen. Klokken ble 23 innen filmen var ferdig, så jeg sa egentlig at han skulle begynne å gjøre seg klar for å legge seg. Det var egentlig planen min også, for jeg følte meg ganske ferdig. Jeg gikk opp til den andre stua, og der satt Grepper. Trodde han hadde lagt seg fordi han ikke var helt i form. Jeg sa egentlig at jeg var på vei til å legge meg, men han lurte på om vi ikke skulle se på en film. Så da så vi på The Ministry of Ungentlemanly Warfare. Jeg syntes den var artig og likte den. Jeg liker godt Henry Cavill og Henry Golding. Også var det overraskende å se Alex Pettyfer, som jeg egentlig ikke har sett siden I Am Number Four. Jeg la meg klokken 02. Det som er fint med å besøke Lynx og Grepper, er at nå er barna deres såpass store at de er ganske selvstendige. Så de står opp og underholder seg selv uten å måtte ha tilsyn. Det vil si at vi faktisk kan sove. Under turen ble det mye gjemsel og kvalitetstid med tantebarna. Jeg fikk hengt med svogeren, og med eldstesøsteren min. Jeg fikk en guidet tour uten å etterspørre det av en eldre herremann. Jeg fikk endelig klipt håret mitt kortere. Jeg fikk spist mye dessert. Vi hadde en impromptu dansekveld hvor tantebarna skulle vise frem sine favorittsanger. Jeg endte opp med å finne min nåværende favorittsang. Heim te ståvo som ble spilt på en random Spotify-liste som Lynx satte på mens vi preppet mat og kaker. Jeg sa at jeg hadde hørt sangen før, men jeg husket ikke hvor. Mens det var reklamer før Norske Talenter, kom en reklame for Vy på, og der spilte sangen. Tror den blir årets julesang for meg, selv om den ikke er en julesang. Jeg tok fly hjem fordi jeg hadde kjøpt pølser som vi skal ha til jul. Så de ble pakket inn i kjølepose med fryseelementer etter å ha bli nedfryst. Til tross for mye regn, slapp jeg unna med store forsinkelser. Så alt i alt, var det en veldig fin tur.