Denne uken har hittil vært preget av overskudd til trening, og det har vært veldig deilig. Det som derimot ikke har vært deilig, er at jeg har blitt bullied into å delta i stafett til våren. Jeg har sagt nei hele veien, og i fjor valgte jeg heller å jobbe dobbelt for å unngå å i det hele tatt være en kandidat til å være med. Men nå mens jeg jobbet netter og var sårbar, sa jeg til kollegaen min at jeg skulle vurdere å være med hvis kollegaen min meldte seg med på laget. Til min store forferdelse ble jeg lagt til i en gruppe med alle som skulle delta. Det føles ut som den gangen den forrige sjefen min spurte om jeg kunne tenkt meg en viss rolle på jobben, og jeg spurte hva det innebar - og det tilsynelatende betød at jeg sa ja til rollen. For å være ærlig så burde jeg ha lært innen nå at jeg må gå frem med klar kommunikasjon. Dog jeg må si at jeg synes det er ganske rart at det at jeg spurte hva rollen innebar betød at sjefen hadde meldt meg inn som rollen, og jeg på en måte ble informert via en rekke e-mailer. Jeg sa aldri ja eller kanskje en gang. Men, ja, så poenget er at jeg har gått i den fellen før. Så jeg spurte i chatten om jeg faktisk hadde sagt ja til å bli med på stafett, og da var det to som absolutt mente at jeg hadde sagt ja. Jeg hadde en eksistensiell krise mens jeg prøvde å venne meg til tanken om at jeg faktisk skal være med på et løp og jogge i år. Jeg prøvde å argumentere for hvorfor jeg ikke burde være en deltaker, men det var visst ikke godt nok. Jeg tror jeg bare må prøve å se på dette på en positiv måte; jeg må prioritere å trene kondisjon i år. I hvert fall denne våren. Jeg prøvde jo å komme meg tilbake til joggingen året jeg fylte tredve, og det gikk egentlig ganske fint. Men jeg gjorde det ikke såpass mye at det ble en vane, og noe jeg forelsket meg i. Jeg jogger jo også ute, så jeg er litt avhengig av at været tillater det. Nekter å jogge på is eller snø liksom. Nei takk. Men ja, jeg tror faktisk jeg må kjøpe meg joggesko til jogging. Vet ikke, har ikke helt akseptert at jeg skal være med ennå. I dag kunne jeg egentlig tenkt å gjøre en litt intensiv treningsøkt, men nå har jeg trent fire dager i strekk, og jeg tror at kroppen har godt av restitusjon i dag. Jeg har i stor grad klart å snu døgnet tilbake etter nattevakter, selv om jeg måtte ta en nap etter dagvakt på tirsdag, og holdt på å sovne på sofaen mens jeg strikket i går. Det har vært strålende sol de siste dagene, og alt i alt kjennes livet bra ut. I dag skal jeg lage mat, men irriterende nok glemte jeg å ta ut kyllingen fra fryseren i går. Så det blir nok matlaging på kvelden i dag. Jeg mangler litt matvarer, så jeg må stikke en tur ned til matbutikken straks. Ellers skal jeg bare vaske litt dishes, strikke og ta meg en dusj i dag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar