Herregud. Jeg fikk gjort alt jeg skulle gjøre i går utenom å sette på klesvask. Men det var fordi jeg så at det egentlig ikke var nok tøy til å sette på en vask. Så det får vente til i morgen eller tirsdag. Det var en ganske hard treningsøkt, og jeg må liksom le litt når Caroline Girvan kjører circuits og det er 45 sekunder pause mellom hver circuit. Jeg pauset videoen og tillot meg lenger pause enn 45 sekunder, for det trengte jeg. Det var fokus på quads, og det kjenner jeg i beina i dag. Jeg var klar litt i forveien før jeg måtte dra for å rekke toget, men jeg visste at jeg var avhengig av at toget ikke var forsinket. Hadde liksom timet det slik at jeg akkurat skulle rekke filmstart. Løp til t-banen, men hadde visst god margin. Kjente mens jeg løp at det ene kneet ikke var så glad for det. Jeg rakk også kinoen med nokså god margin, så jeg var veldig fornøyd med det! Det var en stor sal og ikke så mange folk, og det var litt blandet publikum. Noen jeg tenkte at "ja, det gir mening at du skal se på Bridget Jones," og noen jeg ikke skjønte hvorfor de befant seg i salen. Men det var en fin gruppe å se filmen med. Det var riktignok et tidlig tidspunkt, så jeg regner med at det var flere som skulle se filmen på senere tidspunkt. I starten av filmen irriterte jeg meg over videografien, og hvorfor de hadde valgt å tilsynelatende bruke håndholdt kamera som ristet. Men poenget var vel at filmen skulle føles mer intim, og at det skulle være en forsterkelse av kaoset Bridget kjente på. Utover filmen var det flere scener som var filmet på en så vakker måte at jeg ble litt målløs. I alt så må jeg si at det er den fineste videografien i Bridget Jones filmene. Jeg har unngått å se på trailere, og hver gang det kommer på en trailer på tv'en, så har jeg liksom sett bort og "lukket" ørene. Så bortsett fra at jeg har lest boken som filmen er basert på, så visste jeg ikke helt hva som skulle skje. De triste øyeblikkene var langt mer triste enn jeg hadde forventet, men så tror jeg også at jeg har dedikert en liten del av hjertet mitt til Bridget Jones. Så kanskje jeg ikke skulle ha vært så overrasket likevel. Soundtracket - både det instrumentelle og musikken som var valgt til filmen var helt fantastisk. Hei Olivia Dean, liksom. Det er et par filmer hvor jeg har blitt forelsket i flere instrumentelle sanger. Jeg elsker Your Hands Are Cold fra Pride and Prejudice (2005), Sextet fra Cloud Atlas, og ganske mange av sangene fra The Intouchables. De spilte faktisk Ludovico Einaudi på bussturen på vei til en av vingårdene i Italia, og jeg husker at jeg ble veldig emosjonell. Det instrumentelle soundtracket til Mad About the Boy er liksom spot on. En forsterkelse av alle emosjoner som vises i filmen. Jeg hørte på noen av sangene mens jeg gikk ute i morges. Solen var oppe og det var -11, og det var liksom ro i sjela mens jeg hørte på disse vakre sangene. For en komponist! Filmen var en rollercoaster av følelser, så jeg gråt veldig mye, men kunne også plutselig få latterkrampe. Og akkurat dèt føles ut som essensen av en Bridget Jones film. Jeg vet ikke om det er tenkt at det skal komme flere filmer, men jeg syntes i hvert fall at denne var en veldig fin avslutning. Det var mange momenter fra de tidligere filmene som denne filmen var innom, ikke nødvendigvis ved å alltid lage noe scene rundt - men det lå i detaljene. Og det var så utrolig fint. Jeg gleder meg til å kunne kjøpe filmen og se den på nytt. I stedet for stille tårer, kan jeg kanskje tillate meg selv å hulke. Jeg og Marble måtte innom toalettet etter filmen var ferdig slik at vi kunne tørke bort tårer og snyte oss. Så bar turen til vårt stamsted, og vi var vel begge ganske sultne. Vi hadde en catch-up, og nå er det bestemt at det blir Japan til neste år. Så det er ganske spennende. Jeg får lage en sinking fund til turen. Jeg drakk et glass vin og følte meg nokså påvirket, så det var ganske deilig å kunne være hjemme til midnatt. Jeg sov ikke like lenge som jeg trodde jeg skulle sove i dag, men det holdt visst med syv timer for kroppen. Jeg føler meg fortsatt litt emosjonell i dag på grunn av noen fiktive karakterer. Men nå skal resten av dagen gå til meal prep, strikking og å ta meg en etterlengtet dusj.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar