Me and my head high, and my tears dry. Get on without my guy

Altså, jeg har egentlig aldri vært en sånn bamseperson. Dukker, kanskje, men ikke bamser. Men er det bare jeg som dør litt av denne lille dragen? Jeg lå og bladde igjennom H&M-appen min og kom over kosedyret. For ja, isolasjonstiden min innebærer også å bla igjennom alle appene mine. Nå nærmer jeg meg riktignok slutten av isolasjonen, hvilket jeg er svært takknemlig for. I går begynte jeg å se litt på langrenn igjen. Så på noen av rennene fra forrige helg, også bestemte jeg meg for å se på høydepunkter fra VM i 2011. Det er faktisk et tiår siden, og det føles så utrolig merkelig ut. Jeg husker veldig godt at vi satt og så på det i timen på videregående. Uansett så endte jeg opp med å se og lese langrenn-relaterte greier, og endte opp med å lese artikler på artikler om dopingskandalen fra 2001. Ble overrasket over bruken av EPO i idrett, når det er noe jeg ofte må sette på pasientene mine. Jeg startet dagen ganske sent i dag, hadde ikke akkurat lyst til å stå opp-- for jeg hadde jo ikke noe å gjøre uansett. Jeg har sett ferdig det jeg kan se av Mesterens mester og lignende programmer. Å strikke har jeg vært flink til, men nå er jeg rimelig lei. Gidder ikke å prøve å bli ferdig med nøstet lenger. Symptomene for covid-19 er stadig i endring, og nå er jeg tilbake til mer hosting. Jeg gleder meg til å få tilbake luktesansen, for det er skikkelig trist å spise mat som du vet er god, men som du ikke klarer å smake ordentlig. Klarer ikke å glede meg over eplejuice engang, for jeg klarer ikke å smake. Eller sjokolade, hallo! Jeg har likevel lyst til å dra for å kjøpe melkesjokoladeis når jeg endelig er ferdig med denne isolasjonen. Har jo lyst til å dra ut og gjøre alt når jeg er ferdig med isolasjon, men det er jo ikke slik at pandemien plutselig er over. Hittil synes jeg ikke akkurat at nyåret har vært særlig mye bedre enn fjoråret, men kan jo heller ikke forvente at alt plutselig bare skal endre jeg over natten til det bedre.

He left no time to regret. Kept his dick wet with his same old safe bet

Mitt største mål for denne uken var faktisk å få donert et par poser med tøy. Mesteparten av det tilhørte Monchita, og det har ligget i det ene skapet i flere måneder. Og for en eller annen grunn har jeg ikke klart å motivere meg til å gjøre det. På tirsdag tok jeg en ekstravakt; kunne like godt gjøre det siden jeg ikke klarte å motivere meg til å gjøre noe produktivt annet enn å strikke. Så i går klarte jeg omsider å løfte rumpa og dra for å donere tøyet, samt dra på butikken og handle alt jeg trengte. Jeg måtte virkelig presse meg selv til å gjøre det. Satt liksom og prokrastinerte, og gjorde andre "oppgaver" for å føle at jeg likevel gjorde noe. Og ja, det er fint at jeg tok meg tid til å fjerne nupper på klær og pakke inn de julegavene jeg allerede har kjøpt. Men jeg ble veldig lettet og fornøyd da jeg omsider kledde på meg og forlot huset. I dag har jeg brukt tre timer på meal prep, og det gikk faktisk veldig bra. Hadde jo gjort litt forberedelser på forhånd, så det var ikke så mye jeg trengte å gjøre i dag i hensyn til å kutte opp mat/grønnsaker. De siste timene har jeg bare sett på et organiseringsprogram på Netflix, som jeg både liker og misliker. Elsker organiseringen, men energinivået er litt for høyt for min del. Jeg tappes for energi liksom. Uansett, nå tror jeg kanskje at jeg skal prøve å trene litt. I morgen starter nemlig arbeidshelgen min, og jeg har trolig lite energi til å trene da. Men hallo, det blir faktisk november i løpet av denne helgen. Det er crazy. Og jeg liker ikke at det er blitt vintertid. Savner lyset liksom.