Altså, jeg har egentlig aldri vært en sånn bamseperson. Dukker, kanskje, men ikke bamser. Men er det bare jeg som dør litt av denne lille dragen? Jeg lå og bladde igjennom H&M-appen min og kom over kosedyret. For ja, isolasjonstiden min innebærer også å bla igjennom alle appene mine. Nå nærmer jeg meg riktignok slutten av isolasjonen, hvilket jeg er svært takknemlig for. I går begynte jeg å se litt på langrenn igjen. Så på noen av rennene fra forrige helg, også bestemte jeg meg for å se på høydepunkter fra VM i 2011. Det er faktisk et tiår siden, og det føles så utrolig merkelig ut. Jeg husker veldig godt at vi satt og så på det i timen på videregående. Uansett så endte jeg opp med å se og lese langrenn-relaterte greier, og endte opp med å lese artikler på artikler om dopingskandalen fra 2001. Ble overrasket over bruken av EPO i idrett, når det er noe jeg ofte må sette på pasientene mine. Jeg startet dagen ganske sent i dag, hadde ikke akkurat lyst til å stå opp-- for jeg hadde jo ikke noe å gjøre uansett. Jeg har sett ferdig det jeg kan se av Mesterens mester og lignende programmer. Å strikke har jeg vært flink til, men nå er jeg rimelig lei. Gidder ikke å prøve å bli ferdig med nøstet lenger. Symptomene for covid-19 er stadig i endring, og nå er jeg tilbake til mer hosting. Jeg gleder meg til å få tilbake luktesansen, for det er skikkelig trist å spise mat som du vet er god, men som du ikke klarer å smake ordentlig. Klarer ikke å glede meg over eplejuice engang, for jeg klarer ikke å smake. Eller sjokolade, hallo! Jeg har likevel lyst til å dra for å kjøpe melkesjokoladeis når jeg endelig er ferdig med denne isolasjonen. Har jo lyst til å dra ut og gjøre alt når jeg er ferdig med isolasjon, men det er jo ikke slik at pandemien plutselig er over. Hittil synes jeg ikke akkurat at nyåret har vært særlig mye bedre enn fjoråret, men kan jo heller ikke forvente at alt plutselig bare skal endre jeg over natten til det bedre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar