Viser innlegg med etiketten en stjerne skinner i natt by emma steinbakken. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten en stjerne skinner i natt by emma steinbakken. Vis alle innlegg

lørdag 27. desember 2025

Vår lange vandring er over. Stjernen har stanset her

Jeg rakk ikke å se på Askepott på jobb, og selv om det var en hektisk morgen, så følte jeg at motivasjonen sto i alle som var på jobb. Vi måtte jobbe raskt for å bli ferdig fordi alle andre etater jobbet halv dag. Heldigvis var jeg ganske forberedt og hadde gjort litt forarbeid allerede. Jeg dro hjem med god samvittighet, selv om jeg også fikk høre litt triste nyheter. Blir liksom ekstra emosjoner rundt juletider. Det var en koselig juleaften med familien, og en ganske artig gaveåpning fordi det viste seg at Monchita og jeg hadde kjøpt lik gave til svigerinnen. Jeg fikk endelig sett på Askepott på første juledag mens jeg spiste kakemann som snacks. De siste dagene har naturligvis gått til familien og det føles ut som om jeg bare har spist og spist og spist. Bortsett fra litt pilates på mandag, har det ikke vært noe tid for trening. Men i går fikk jeg dratt med meg mams og søsteren på en gåtur. Trodde det var en kort tur, men så endte jeg opp med tjue tusen skritt på skrittelleren. Om det ikke var for at vi skulle rekke hjem for mer mat, så hadde vi gått ennå lengre. Det skal sies at vi gikk i retning mot en topp, men aldeles ikke var forberedt til det. Jeg hadde på meg joggesko. Men jeg sa at dersom det oppstod store isete områder, så måtte vi heller bare snu. Det var skikkelig deilig å gå litt i skogen, og det er noe magisk med mose som har et dryss av snø på seg. Det var ganske mange folk ute og gikk. Det var tross alt skikkelig solvær. Under denne juletiden har jeg også spilt Sims, og fikk søsknene mine til å lage karakterer i spillet. I det siste har jeg nemlig fått masse Youtube-shorts hvor alle Sims-versjonene sammenlignes. Av den grunn hadde jeg veldig lyst til å spille Sims, og nå har jeg spilt det tre dager på rad. Jeg pleier å prøve å spille det til jeg er lei, og nå er jeg nokså lei. Planen for i dag var å bake boller til mams som bursdagsgave. Hun ville nemlig ikke ha noen gave. Men så fant jeg ut at jeg var tom for egg. Videre var gjæren min utgått med flere måneder. Det er ikke så ofte jeg baker, selv om det har blitt litt mye bakst de siste månedene. Men dersom jeg skal bake, så gidder jeg ikke å ta sjansen på at gjæren kanskje ikke fungerer. Så da løp jeg ned på butikken og fikk ordnet det. Jeg fikk også en last minute oppgave i å ordne bursdagsgave av en av søstrene mine. Jeg ble ganske irritert, muligens fordi jeg tror jeg er premenstruell. Men dette skjer omtrent hvert år. Listen ble bare lenger og lenger og jeg kjente at nok var nok. Det er noe med å respektere andres tid tenker jeg. Jeg ordnet litt fra listen mens bollene mine hevet i en halvtime, også pakket jeg inn gavene mens jeg hadde bollene i ovnen. Det var absolutt ikke dagen for å gå innom kjøpesenteret, men heldigvis trengte jeg ikke å gå så langt inn før jeg skulle gå ut igjen. Nå skal jeg ta meg en bolle før jeg skal legge meg. 

søndag 8. desember 2024

her kan vi drømme om den fred som vi skal eie en gang

Det jeg ikke nevnte i går var at jeg ble dårlig i magen fredagskveld. Så jeg lå egentlig oppe hele natten og slumret fordi magesmertene ikke ville gi seg. Klokken to sprang jeg på badet fordi det føltes ut som om jeg skulle spy, og det var skikkelig kjipt fordi jeg hater å spy. Også har jeg allerede hatt magesjau tidligere i år. Da synes jeg liksom at man skal få lov til å slippe ut året. Tenkte at det sannsynligvis var en matforgiftning, for det stemte mer overens med symptomene mine. Men da ble gårsdagen ganske annerledes. Jeg løp på do og håpet på at det skulle gå over, men da klokken nærmet seg 21, og jeg fortsatt hadde magesmerter, bestemte jeg meg for å avlyse dagens julebrønsj. Eller, den er ikke avlyst, men utsatt. Det var en skikkelig kjip avgjørelse, men det føltes riktig ut. Jeg vet at det er et oppbluss med noro for tiden, så jeg turte ikke å ta sjansen. Jeg husker veldig godt at jeg som 9-10åring smittet venninnene til Volla da de kom på besøk til oss. Jeg kastet opp, også begynte alle å spy. Minnet eksisterer litt som en slow-motion film i hodet mitt. Det er ikke en situasjon jeg ønsker å repetere. Men det var nokså surt å stå opp i dag og kjenne på at jeg føler meg bedre. Jeg er ikke 100% ennå, men ganske bra likevel. For å unngå å føle på at jeg har kastet bort dagen i dag, har jeg vært og handlet litt julegaver og returnert det jeg egentlig hadde planer om å returnere i går. Nå mangler jeg faktisk bare julegaver til mams og broderen. Jeg vet hva jeg har lyst til å kjøpe til broren min, men jeg fant det ikke i butikk i dag. Aner ikke hva jeg skal ordne til mams, men jeg har tid på meg til å finne ut av det. Jeg har laget pai som jeg egentlig skulle servere til julebrønsj i dag. Skal lage vossakorv til middag, vaske håndklær og gjøre en treningsøkt. I bakgrunnen er det alltid en julefilm som går på tv-skjermen. I dag skal jeg se på The Grinch som faktisk er 24 år gammel i år, hvilket er helt sykt. Også har jeg faktisk kjøpt meg lussekatter i dag, selv om de teknisk sett er "falske" fordi de er laget med gurkemeie fremfor safran.