My everyday reminder walking by your house; that I'm the outsider in your crowd

Det ble dessverre ikke hele kilo-gjengen i går, men det var nesten alle. Det var utrolig hyggelig å møte jentene igjen i og med at jeg ikke har sett de på flere måneder. Vi hadde en catch-up mens vi spiste. Det var komisk fordi det ble så merkbart at vi definitivt er blitt eldre. Temaene vi snakker om er så utrolig annerledes enn hva vi snakket om da vi gikk på studiet sammen. Før jeg møtte jentene, gikk jeg innom Zara for å returnere to shortser som absolutt ikke passet meg. Jeg gikk også igjennom Monki og Weekday, men det virker som om det ikke er ment at jeg skal finne meg noe denim-shorts denne sommeren. Tror nesten jeg bare skal gi opp det søket. Det var utrolig mange mennesker ute, og jeg var glad for at jeg bare skulle svippe innom de få butikkene jeg besøkte. Skulle egentlig jobbe kveldsvakt i dag, men det var behov for meg på dagen. Hadde visst vært kaos der i går, og det kjente jeg på i dag. Rakk ikke å ta verken matpause eller dopause. Det verste med slike vakter er at det er så vanskelig å slå av tankene i hodet etterpå, fordi du i flere timer i strekk har gått rundt og tenkt på alt som skal gjøres, mottatt og gitt beskjeder, ringt og mottatt telefonsamtaler. Egentlig er det utrolig at jeg ikke går mer i surr enn jeg allerede gjør. Skulle egentlig hatt langhelg, men nå har jeg tatt på meg en vakt på fredag også. Så nå gleder jeg meg bare veldig til at denne arbeidsuken er over. Nå skal jeg strikke og slappe av mens jeg ser på tv. I morgen venter en kveldsvakt på meg, også tror jeg at jeg skal utsette å lage oversikt over pengebruken for juni til helgen. Nå er det jo faktisk juli, og det er litt over en uke til jeg blir ett år eldre. Gleder meg, for neste uke skal jeg heldigvis ha langfri. 

I don't wanna talk 'cause I don't wanna know that nothing's changed at all

Det ble en svipptur til søsteren for å delta i barneselskap og kutte av halve håret. Den yngste nevøen har faktisk begynt å sove i en stor seng, så denne gangen delte jeg seng med han. Jeg er ikke vant til å dele seng med noen, og jeg kan være ganske sensitiv på lyder. Eldste nevøen har tendens til å lage smattelyder, i tillegg til at han tydeligvis er en akrobat i søvne. Det er ikke sjeldent at jeg våkner til at han ligger halvveis på meg, selv om det er en stor seng. Den yngste nevøen er visst litt annerledes. Han beveger seg ikke så mye mot meg på natta, men han beveger seg likevel ganske mye. Videre lager han i større grad masse lyder. Natt til søndag våknet han opp, og han stirret litt på meg, før han reiste seg for å nå tak i en bok fra bokhylla si. Den skulle vi visst lese kl. 4.30 i mørket. Jeg så nesten ingenting, mens han så omtrent alt. Heldigvis sovnet han etterpå, og vi var faktisk de siste til å våkne i huset. Jeg tok også ansvar for å legge han den ene kvelden, og da skulle han ligge i armkroken mens jeg leste bok for han. Det var så utrolig søtt og varmet hjertet. Det er ikke så ofte jeg får sett disse tantebarna mine, men jeg har hatt mye tid med den eldste nevøen. Jeg har brukt mye tid på leggetid, trilling, mating, omsorg, også videre. Det har vært mindre av det med de yngste, dog jeg definitivt har vært mer med den yngste nevøen enn niesen min. Det skal sies at niesen ikke har eksistert like lenge som yngste nevøen. Men om jeg sammenligner i hensyn til hvor mye tid jeg tilbrakte med han i sitt første leveår, er det fortsatt mer. Men sånn er det jo; jeg er tildelt en haug med roller, og om jeg skal være flink i den ene rollen, så kan det påvirke hvor godt jeg mestrer en annen rolle. Barneselskapet var artig, og det var fint å se hele familien til Grepper igjen. Søsteren til Grepper fikk nylig baby, og i de timene vi var i barneselskapet, var hun verdens blideste. Det er i sånne øyeblikk, hvor jeg kjenner at tja kanskje man kan få barn likevel da. På kvelden var vi ganske utslitte alle sammen, men etter ungene var lagt (da la jeg begge nevøene mine), satte Grepper på en film. Det er en sånn tradisjon for meg, for i disse dager er det hovedsakelig der jeg ser filmer. Denne gangen ble det Baby Driver, og det var vel egentlig bare jeg og Grepper som faktisk så på filmen. Lynx og mamma gikk etterhvert og la seg, mens jeg og svogeren ble sittende til slutten. Jeg likte egentlig ikke filmen, og jeg klarer ikke helt å peke fingeren på hvorfor. Men jeg likte den litt kunstneriske stilen, og jeg likte Ansel Elgort. Jeg er også forelsket i Lily James fra hennes rolle i Cinderella. Så det var flere positive aspekter ved filmen. Det føltes ut som om det var veldig sent da vi gikk og la oss, men i realiteten la vi oss ved midnatt. I går fant Lynx tid til å gi meg en hårklipp. Hun var dessverre blitt dårlig i formen, og antakeligvis blitt smittet av kidsa sine. Jeg var veldig forsiktig med å vaske hender, og ikke forveksle Carmex-tube med søsteren i håp om å unngå omgangssyken. Vi så på en dokumentar angående en flyulykke, hvilket er en god ide å gjøre samme dag som du skal på en flyreise selv. Mamma og jeg dro med oss kidsa ut på en liten tur. Vi gikk opp mot fjellet, før vi gikk til lekeplassen i nabolaget. Da vi vendte hjem, lå søsteren og sov på sofaen, mens eldste nevøen hadde kommet hjem fra skolen og lå under stuebordet. Vi rakk å spise middag før vi ble kjørt til flybussen. Det var en relativt tidlig boarding på flyet, og vi fikk beskjed om å følge et nytt system. Så ombordstigningen gikk veldig raskt (det var ikke et helt fullt fly heller), og vi kjørte faktisk ti minutter før. Været ble naturligvis veldig fint da vi skulle dra, men det gjorde jo at vi fikk en veldig klar utsikt fra flyet. Det er også første gang på lenge at jeg faktisk kunne se hjemstedet mitt fra flyet. Da jeg kom hjem kjente jeg at jeg fortsatt hadde dokumentaren om flyulykken i hodet. Spesielt bakgrunnsmusikken, så jeg satt faktisk og så Torghatten om igjen i går før jeg la meg. I dag har jeg hatt øvelsesdag på skolen, og det har vært utfordrende. Samtidig har det vært litt betryggende å se at jeg klarer og feiler. Det føltes litt ut som en avslutning i dag, selv om den siste forelesningen er i morgen. Hjemmeeksamen starter neste uke, og slik jeg har forstått professoren min, så blir den vanskeligere enn jeg hadde antatt. De siste ukene har gått til prosjektbeskrivelsen, så det å begynne å lese pensum igjen var vanskelig. Heldigvis har det vært utrolig fint vær i dag, så jeg fikk satt meg ut å lese. Jeg sovnet riktignok to ganger, så det var nok ikke det mest effektive. Men tanken på å sitte inne i finværet nå, var bare trist. 

my everyday reminder, walking by your house; that I'm the outsider in your crowd

Det er fredag, og solen kom endelig tilbake. Jeg fant ut at jeg har en Fretex innsamlingsboks mye nærmere enn jeg visste om. Så jeg gikk med alle posene jeg har samlet sammen etter vårrengjøringen, også dro jeg videre til storsenteret. Jeg lot meg selv gå innom klesbutikker, og jeg endte opp med denne buksen som er en slags dressbukse i stoff som gir litt assosiasjoner til lin. Den satt ikke helt perfekt på, og prinsippet mitt for innkjøp av klær er egentlig at det skal sitte perfekt. Men etter år med leting etter en "perfekt" dressbukse, så har jeg innsett at det ikke finnes en for meg. Unntaket er dersom jeg får laget en helt skreddersydd, men jeg ser for meg at det koster mye mer penger enn jeg har og/eller er villig til å bruke per dags dato. Jeg prøvde jo faktisk på en utrolig vakker dressbukse da jeg var på kjøpesenteret med Monchita, fordi hun mente jeg alltids sier at jeg ønsker meg en. "Ja, men problemet er at jeg ikke eier hofter, MEN jeg har lår," kommenterte jeg. Den buksa var altfor stor. Denne jeg kjøpte meg i dag har strikk ved livet på baksiden, og dersom den ikke hadde hatt det, så hadde den garantert vært for stor. Siden jeg er noe usikker på buksene, har jeg prøvd på buksa med ganske mange kombinasjoner av klesplagg jeg eier. Og det er egentlig ikke så overraskende at den går med omtrent alt, når alt i garderoben min er ganske basic. I klesbutikken prøvde jeg faktisk på et par vide bukser i nasjonalfargene (litt mørkere variant kanskje), og jeg overrasket meg selv ved å falle pladask. Problemet var at den var for stor, og fantes ikke i mindre størrelse. Men det gav meg inspirasjon til å lete etter andre bukser i en slik modell. Jeg gikk også innom Boots for å kjøpe meg omega-3. Jeg så opp fra handlelisten på mobilen min, da jeg innså at de hadde pusset opp. Det andre jeg så var en Soap & Glory stand. Og der satt min favoritt body-butter som de ikke har hatt på mange måneder. Altså, jeg sendte jo faktisk en mail i oktober angående body butteren som aldri kom i butikk eller på nettet. Jeg ble faktisk litt satt ut, da jeg stod der og stirret på standen, for jeg tenkte at det kanskje ikke var den. Kanskje jeg hadde glemt hvordan den så ut? Men så bestemte jeg meg for at det var den, og instinktet mitt var å dra med meg så mange jeg klarte å holde. Og det var 4stk. Så ja, jeg er skikkelig fornøyd, for det har vært utrolig vanskelig å finne en erstatter. I går hadde jeg faktisk en veldig bra treningsøkt, og selv om det har vært ganske sporadiske økter de siste månedene, så har jeg kjent på litt motivasjon denne uken. Å bli kvitt alle posene med klær, å finne et par dressbukser, å finne favoritt body butter i butikk igjen, å komme tilbake i treningsrutiner, å se at snøen smelter i sola-- altså, jeg er ganske happy akkurat nå. Jeg kan egentlig begynne å gå med andre sko enn vinterskoene mine, og andre jakker! Det er veldig fint med vår.