Det ble en svipptur til søsteren for å delta i barneselskap og kutte av halve håret. Den yngste nevøen har faktisk begynt å sove i en stor seng, så denne gangen delte jeg seng med han. Jeg er ikke vant til å dele seng med noen, og jeg kan være ganske sensitiv på lyder. Eldste nevøen har tendens til å lage smattelyder, i tillegg til at han tydeligvis er en akrobat i søvne. Det er ikke sjeldent at jeg våkner til at han ligger halvveis på meg, selv om det er en stor seng. Den yngste nevøen er visst litt annerledes. Han beveger seg ikke så mye mot meg på natta, men han beveger seg likevel ganske mye. Videre lager han i større grad masse lyder. Natt til søndag våknet han opp, og han stirret litt på meg, før han reiste seg for å nå tak i en bok fra bokhylla si. Den skulle vi visst lese kl. 4.30 i mørket. Jeg så nesten ingenting, mens han så omtrent alt. Heldigvis sovnet han etterpå, og vi var faktisk de siste til å våkne i huset. Jeg tok også ansvar for å legge han den ene kvelden, og da skulle han ligge i armkroken mens jeg leste bok for han. Det var så utrolig søtt og varmet hjertet. Det er ikke så ofte jeg får sett disse tantebarna mine, men jeg har hatt mye tid med den eldste nevøen. Jeg har brukt mye tid på leggetid, trilling, mating, omsorg, også videre. Det har vært mindre av det med de yngste, dog jeg definitivt har vært mer med den yngste nevøen enn niesen min. Det skal sies at niesen ikke har eksistert like lenge som yngste nevøen. Men om jeg sammenligner i hensyn til hvor mye tid jeg tilbrakte med han i sitt første leveår, er det fortsatt mer. Men sånn er det jo; jeg er tildelt en haug med roller, og om jeg skal være flink i den ene rollen, så kan det påvirke hvor godt jeg mestrer en annen rolle. Barneselskapet var artig, og det var fint å se hele familien til Grepper igjen. Søsteren til Grepper fikk nylig baby, og i de timene vi var i barneselskapet, var hun verdens blideste. Det er i sånne øyeblikk, hvor jeg kjenner at tja kanskje man kan få barn likevel da. På kvelden var vi ganske utslitte alle sammen, men etter ungene var lagt (da la jeg begge nevøene mine), satte Grepper på en film. Det er en sånn tradisjon for meg, for i disse dager er det hovedsakelig der jeg ser filmer. Denne gangen ble det Baby Driver, og det var vel egentlig bare jeg og Grepper som faktisk så på filmen. Lynx og mamma gikk etterhvert og la seg, mens jeg og svogeren ble sittende til slutten. Jeg likte egentlig ikke filmen, og jeg klarer ikke helt å peke fingeren på hvorfor. Men jeg likte den litt kunstneriske stilen, og jeg likte Ansel Elgort. Jeg er også forelsket i Lily James fra hennes rolle i Cinderella. Så det var flere positive aspekter ved filmen. Det føltes ut som om det var veldig sent da vi gikk og la oss, men i realiteten la vi oss ved midnatt. I går fant Lynx tid til å gi meg en hårklipp. Hun var dessverre blitt dårlig i formen, og antakeligvis blitt smittet av kidsa sine. Jeg var veldig forsiktig med å vaske hender, og ikke forveksle Carmex-tube med søsteren i håp om å unngå omgangssyken. Vi så på en dokumentar angående en flyulykke, hvilket er en god ide å gjøre samme dag som du skal på en flyreise selv. Mamma og jeg dro med oss kidsa ut på en liten tur. Vi gikk opp mot fjellet, før vi gikk til lekeplassen i nabolaget. Da vi vendte hjem, lå søsteren og sov på sofaen, mens eldste nevøen hadde kommet hjem fra skolen og lå under stuebordet. Vi rakk å spise middag før vi ble kjørt til flybussen. Det var en relativt tidlig boarding på flyet, og vi fikk beskjed om å følge et nytt system. Så ombordstigningen gikk veldig raskt (det var ikke et helt fullt fly heller), og vi kjørte faktisk ti minutter før. Været ble naturligvis veldig fint da vi skulle dra, men det gjorde jo at vi fikk en veldig klar utsikt fra flyet. Det er også første gang på lenge at jeg faktisk kunne se hjemstedet mitt fra flyet. Da jeg kom hjem kjente jeg at jeg fortsatt hadde dokumentaren om flyulykken i hodet. Spesielt bakgrunnsmusikken, så jeg satt faktisk og så Torghatten om igjen i går før jeg la meg. I dag har jeg hatt øvelsesdag på skolen, og det har vært utfordrende. Samtidig har det vært litt betryggende å se at jeg klarer og feiler. Det føltes litt ut som en avslutning i dag, selv om den siste forelesningen er i morgen. Hjemmeeksamen starter neste uke, og slik jeg har forstått professoren min, så blir den vanskeligere enn jeg hadde antatt. De siste ukene har gått til prosjektbeskrivelsen, så det å begynne å lese pensum igjen var vanskelig. Heldigvis har det vært utrolig fint vær i dag, så jeg fikk satt meg ut å lese. Jeg sovnet riktignok to ganger, så det var nok ikke det mest effektive. Men tanken på å sitte inne i finværet nå, var bare trist.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar