an old boy on a park bench, thinking in the past tense, looking for the words

Det var vemodig å si hadet til klassen i går. Til hvert emne har vi som regel noen som tar emnet som enkeltemne. Denne gangen syntes jeg de ble veldig godt integrert i gruppen, kanskje fordi at resten av klassen er blitt mer kjent med hverandre også. Vi var også ganske få, noe jeg synes gjør det enklere å styrke tilhørigheten. Som en avslutning, oppsummerte vi litt i forhold til forventningene våre fra oppstart av emnet. Og jeg kjente at jeg ble litt rørt. Det kjentes nesten ut som om det var skoleavslutning, og det kommenterte jeg til en medstudent også. "Ja, men det er jo egentlig det. Nå er det ikke mer skole," sa hun. Og det er helt sant. Neste skoleår går til å skrive en masteroppgave alene. Jeg forventer at det blir utfordrende og ensomt. Jeg ble litt igjen på skolen i går, så jeg fikk hjulpet en av disse enkeltemnestudentene i hensyn til oppgaveskriving. Det var flere som satte igjen, faktisk. Og vi hadde litt diskusjoner om forskjellige ting. Til slutt dro vi, og vi gav hverandre en klem. Jeg kom meg hjem, og dro på meg min nye gule bikinioverdel. Jeg er for tiden veldig forelsket i lys gul, til tross for at det egentlig ikke er en farge som passer meg. Smurte på solfaktor 50, også satte jeg meg i solen med pensumboka. Jeg har vært ganske trøtt, i og med at jeg ikke hadde sovet ut på nesten en uke (pga skole og tantebarna), så jeg lå og duppet av i solen. I dag, derimot, satte jeg alarmen slik at jeg kunne få maks ti timer søvn. Det er svært sjeldent at jeg trenger mer enn som så, og jeg trengte ikke så mye i dag. Sov i ni og en halv time, og det var utrolig deilig. Det har egentlig vært en litt sånn sløv dag for meg, for det føles ut som om det er helg. Jeg avsluttet gårsdagen med å lese igjennom alle nyhetene jeg ikke har vært oppdatert på i det siste. Nyhetsbildet var lite oppløftende, og jeg har vel vært litt tenkende på ting som foregår rundt i verden i dag. Det har blåst mye i dag, og vært en del skyer, så jeg klarte ikke å bestemme meg om jeg skulle gidde å sette meg ute for å lese. Men omsider bestemte jeg meg for å gjøre det, i og med at det likevel var langt finere vær enn det pleier å være. Nå regner det, og det er faktisk veldig deilig det også. Lukten av regn etter en varm sommersdag er utrolig deilig, og det hadde ikke gjort meg noe med litt lyn og torden. Det mindre positive er vel at det er økt flomfare for tiden, og det er antakeligvis mye infrastruktur som vil ta skade. Men dette er ikke our first rodeo, og verden går fortsatt rundt til tross for alt som truer (inntil nå i hvertfall).