Det begynte plutselig å blåse veldig. Hørte at noe datt, et vindu smalt igjen. Det suste igjennom huset, ble mørkere. Jeg gikk naturligvis ut på balkongen, kjente vinden blåse såpass at jeg mistet litt balanse. Så en fugl som stupte nedover, og deretter flatet ut i x antall km/t grunnet vinden. På sommerdager elsker jeg det når det plutselig blir storm, når skyene blir grå, og regnet begynner å falle. Og torden da, det er prikken over i'en. Det virker ikke helt ut som om det skal bli såpass vær akkurat nå, men det var likevel fint å stå ute i vinden og kjenne på den følelsen. I går var jeg ute i sola fra morgen til ettermiddag for å luke ugress. Det var varmt og slitsomt, men jeg var bestemt på at ting skulle se fint ut til syttende mai. Mamma mente at jeg heller burde løfte hellene bort, og grave ut røttene. Jeg trodde i utgangspunktet at jeg gjorde en god jobb med å fjerne røtter. Men så begynte mamma å løfte de resterende hellene bort, og hun gravde ut løvetenner med røtter på 30cm. Og da innså jeg at jeg ikke hadde fått bort røtter i det hele tatt, og det burde egentlig ikke overraske siden vi må fjerne ugress hver vår. Røtter til løvetenner skal ikke undervurderes. Pappa kom omsider ut for å hjelpe mamma, mens jeg ble sittende på solstolen og stirre. Burde egentlig ha gått inn, men det var så tilfredsstillende å se på prosessen. Uansett, så ble jeg ganske påvirket av solen, kanskje litt dehydrert også. Jeg kjente veldig på det da jeg stod i dusjen, for plutselig var jeg skikkelig tørst og litt ustø. Endte dusjen med kjølig vann, og akkurat da, var det noe av det diggeste jeg hadde opplevd. Grunnen til at jeg gjorde hagearbeid i går, var nok fordi jeg ønsket å gjøre noe produktivt. Jeg fikk utlevert eksamensoppgaven i går, og dessverre var det lite jeg kunne gjøre i forveien. Alt var egentlig avhengig av den praktiske øvelsen som jeg utførte i dag. Og det var egentlig veldig fint, for ved lengre hjemmeeksamener liker jeg å bruke første dagen på å fordøye oppgaven. Jeg fikk forresten svar fra veilederen min angående e-mailen jeg sendte, og etter hun gav meg svar, så oppfordret hun meg til å sende utkast til henne. Jeg har egentlig ikke skrevet ferdig noe i prosjektbeskrivelsen. Har startet litt her og der, også har jeg gått videre. Men jeg innså at det var lurt å bare sende noe av det jeg har skrevet, selv om det er lite redigert. Veilederen min har i utgangspunktet ønsket seg en viss tid når jeg sender utdrag, så egentlig har jeg ikke råd til å vente med å jobbe på prosjektbeskrivelsen før etter innleveringsfrist på eksamen. Så, ja, alt peker på at jeg er nødt til å være effektiv med eksamen. Jeg gikk til Oyster i dag, tok en svipptur innom blomsterhandelen for å kjøpe en bukett av noe slag. Problemet var da at alle buketter var pyntet i nasjonalfargene og med flagg. Og jeg ville egentlig bare ha en ordinær bukett. Men jeg hadde lite tid siden jeg ikke kom meg ut av sengen før siste liten, så jeg plukket ut noe relativt raskt. Også holdt jeg på å svette meg ihjel på den korte avstanden fra storsenteret til huset til Oyster. Jeg gikk i en relativt tynn bukse, og en kjole som jeg gjorde til en overdel. Så i standard Norge-varme, så er det faktisk et veldig greit antrekk, kanskje litt kaldt faktisk. Men i dag skulle jeg nok hatt shorts eller kjole. Uansett, jeg og Oyster pratet litt om livet, i og med at det er en stund siden vi har sett hverandre. Også begynte jeg på den praktiske øvelsen. Oyster var faktisk et prakteksemplar, og jeg husker at jeg tenkte at noe av det hun sa nesten var tatt fra teorien i emnet mitt. På veien hjem, dro jeg innom matbutikken for å handle til morgendagen. Også bestemte jeg meg for å kjøpe de hersens donutsene og potetgullet som jeg har tenkt så mye på. Kan si det nå, at timer etter jeg har kommet hjem, så har jeg verken spist donuts eller potetgull. Kjøpte også med meg en pakke is, også dro jeg på postkontoret for å hente en pakke. Jeg må si det, at å gå en strekning som tar mellom 10-15 minutter iført bukse i 27 grader, og bærende på tre poser-- det føltes litt ut som tortur. De siste tredve meterne, så trodde jeg faktisk at jeg ikke skulle klare det. Heldigvis kom jeg meg hjem, men jeg var såpass borte at jeg ikke så mamma som lå i en solstol i hagen. I pakken min var blant annet det avbildede putetrekket som jeg forelsket meg i fra en Youtube-video. Jeg var så heldig at trekket faktisk var på salg. Det gir meg litt sånn milennium-pink vibber, noe som jeg ikke er helt fan av for tiden, til tross for min rosa nattbordslampe. MEN, jeg syntes fortsatt at den var for fin til å la den gå. Jeg kan kanskje ikke kjøpe møbler, men tekstiler, det er visst innafor. Når det er sagt, så er det et brettbord jeg har vært forelsket i veldig lenge, og redd for at det skal forsvinne. Så, det kan hende den blir min bursdagspresang til meg selv i år. Om jeg hadde vært flink og effektiv, hadde jeg begynt på transkripsjonen av den praktiske øvelsen, men det har jeg selvfølgelig ikke gjort. Forhåpentligvis blir jeg ferdig med det i morgen. Ja, til tross for nasjonaldagen, som egentlig er favorittdagen foruten juleaften.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar