I get pissed off when you ask me to be more

Åh, fryktede november, du er her alt. Det er ikke at jeg ikke liker november, tvert imot. De siste årene har november blitt reise-måneden min. Ja, jeg reiser ellers i året, men det har blitt måneden jeg har reist til andre land og oppdaget nye ting. Det er planen for i år også. Eneste forskjellen er at jeg har masteroppgaven i bakhodet. Og hittil har november nesten vært en slags deadline for meg. Det er også starten på vinteren, som betyr at tiden har flydd avgårde siden jeg startet høstsemesteret. Tid som jeg egentlig ikke har hatt råd til å miste. Men nå er november her, og jeg er optimistisk samtidig som at jeg er redd for å håpe at ting går i boks. Neste uke befinner jeg meg i Bergen for å besøke Monchita og for å være med på bursdagsselskapet til Ale. Uken etter skal jeg til Spania, fastlandet for første gang. Håper på litt sol og d-vitamin utenfor kapslene jeg tvinger i meg hver dag. Dette er jo planen, men planer går ikke som planlagt. Det er mye som skal rekkes denne måneden, og neste egentlig. Prøvde å gå igjennom gjøremålene mine, og jeg innser at jeg egentlig ikke har tenkt på når jeg skal få kjøpt julegaver. Må innrømme at jeg har begynt å tenke på julekulene mine, og jeg gleder meg til å pynte treet. Kanskje spesielt siden julefeiringen ikke skal skje hjemme i år. Men det skal liksom være "lenge" til nå, så jeg prøver å ikke tenke på det. Jeg satt med oppgaven i går frem til jeg skulle legge meg, og jeg satt nærmest å duppet av. Har ikke hatt like intens økt i dag, men det synes jeg er greit. Tillot meg selv til å avslutte tidligere i dag, for jeg vet jeg kommer til å gjøre meg ferdig i morgen uansett. Skal egentlig lage pastasalat til lunsj til morgendagen og gjøre en treningsøkt, men det er svært lite fristende. Skal likevel gjøre det, fordi jeg faktisk har nok viljestyrke til det i dag. Bare så vidt. 

You know I'm terrible at putting up a show. Oh that's what you wanted me for? So I get pissed off when you ask me to be more

Jeg hadde en langt mer produktiv dag enn forventet. Trodde kanskje jeg kom til å fortsette med interiør-fornyelsen. Jeg byttet riktignok til mitt gamle nattbord, da jeg ikke klarte å venne meg til synet av IKEA brettbordet som bare ble litt for stort for rommet mitt. Annet enn det har jeg gjort en del oppvask, matlaging, og til og med arbeidet med skolearbeid. Opprettet kontakt med veilederen igjen, da det egentlig har vært mitt ansvar, og jeg ikke har snakket med henne på flere uker. Søknadsprosessen er fortsatt igang, men det hadde gått meg helt hus forbi at veilederen burde se på søknaden min før den ble innsendt. Så nå har jeg sendt en hel haug med dokumenter til henne. Stakkars, jeg ville nok ikke likt å ha vært veilederen min. Jeg orket ikke å lage ukentlige mål i går, så jeg gjorde det i dag på morgenen. Og det var egentlig veldig deilig, fordi at hodet mitt kan være et såpass rotete sted, at det er deilig å få organisert alt ned på et papir. Også viste det jo seg at jeg ikke hadde så mye jeg var nødt til å gjøre som jeg i utgangspunktet trodde. Det var faktisk overkommelig. Så det er jeg veldig fornøyd med. Jeg har bestilt meg flybilletter for å være med på bursdagsfesten til Ale i november. Det gjenstår fortsatt et par flybilletter igjen, men det er avhengig av hvorvidt enkelte ting skal skje eller ei. Selv om jeg har vært produktiv, så kunne jeg nok ha vært ennå mer produktiv. Likevel, er jeg egentlig veldig optimistisk for en mandag, og for en regnværsdag, og for at jeg straks får mensen. Against all odds liksom, men jeg klager ikke. Dagen startet egentlig med frokost og spørsmål om hvordan i all verden jeg skulle klare å motivere meg selv til å komme tilbake i normale rutiner. Foruten da jeg satt med søknaden i slutten av juli, så har jeg jo ikke gjort noe skolearbeid siden juni, og det er faktisk snakk om mer enn seksti dager. Nå som jeg i tillegg bestemmer min egen tidsplan, så er det ingen selvfølge at jeg faktisk klarer å komme meg i gang. Det som satte meg igang i dag, var faktisk å se på Youtube-videoer som oppfordret til å komme i gang etter ferie, og sånne rengjøringsvideoer. Dagens arbeid og optimisme gir meg håp om at jeg faktisk skal klare det. Jeg er av typen som tenker langt i forveien om jeg ikke er forsiktig, så store deler av problemene med å finne motivasjon skyldes jo at jeg synes det er vanskelig å forstå hvordan jeg skal klare å gjennomføre alt masteroppgaven innebærer. Livet, derimot, har vist meg gang på gang at jeg klarer mer enn jeg egentlig tror. Og det tror jeg gjelder for de aller fleste. Det betyr ikke at jeg ikke tror at jeg kommer til å ha perioder hvor jeg drar meg i håret og sitter og griner. Tvert i mot, tror jeg det blir mye av akkurat det. Og det er kanskje det som er såpass skummelt med dette året, hvor jeg skal være så "alene". Akkurat nå sitter jeg og hører på Sigrid synge live, og jeg tror jeg kunne ha hørt på henne i evig tid. Nå skal jeg svare Tumblr-vennen min, se på en Youtube-video, og forhåpentligvis legge meg.