Åh, fryktede november, du er her alt. Det er ikke at jeg ikke liker november, tvert imot. De siste årene har november blitt reise-måneden min. Ja, jeg reiser ellers i året, men det har blitt måneden jeg har reist til andre land og oppdaget nye ting. Det er planen for i år også. Eneste forskjellen er at jeg har masteroppgaven i bakhodet. Og hittil har november nesten vært en slags deadline for meg. Det er også starten på vinteren, som betyr at tiden har flydd avgårde siden jeg startet høstsemesteret. Tid som jeg egentlig ikke har hatt råd til å miste. Men nå er november her, og jeg er optimistisk samtidig som at jeg er redd for å håpe at ting går i boks. Neste uke befinner jeg meg i Bergen for å besøke Monchita og for å være med på bursdagsselskapet til Ale. Uken etter skal jeg til Spania, fastlandet for første gang. Håper på litt sol og d-vitamin utenfor kapslene jeg tvinger i meg hver dag. Dette er jo planen, men planer går ikke som planlagt. Det er mye som skal rekkes denne måneden, og neste egentlig. Prøvde å gå igjennom gjøremålene mine, og jeg innser at jeg egentlig ikke har tenkt på når jeg skal få kjøpt julegaver. Må innrømme at jeg har begynt å tenke på julekulene mine, og jeg gleder meg til å pynte treet. Kanskje spesielt siden julefeiringen ikke skal skje hjemme i år. Men det skal liksom være "lenge" til nå, så jeg prøver å ikke tenke på det. Jeg satt med oppgaven i går frem til jeg skulle legge meg, og jeg satt nærmest å duppet av. Har ikke hatt like intens økt i dag, men det synes jeg er greit. Tillot meg selv til å avslutte tidligere i dag, for jeg vet jeg kommer til å gjøre meg ferdig i morgen uansett. Skal egentlig lage pastasalat til lunsj til morgendagen og gjøre en treningsøkt, men det er svært lite fristende. Skal likevel gjøre det, fordi jeg faktisk har nok viljestyrke til det i dag. Bare så vidt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar