Jeg tok meg egentlig fri på mandagen, for jeg innså at jeg trengte det. Men så begynte jeg likevel på transkripsjonen ut mot kvelden, og jeg vet ikke om det er det som var årsaken eller faktumet at jeg hadde sovet ut natt til mandag som gjorde at jeg lå mye våken natt til tirsdag. Det var i hvertfall en del tanker om oppgaven min som surret rundt i hodet. Transkripsjonen tar både kortere og lengre tid enn forventet. Kan sitte og jobbe, være skikkelig "inni det", og plutselig har det gått en time allerede. Tidspunkt på lydfilene har jeg også innsett ikke har så mye å si for sammenligning av antall timer arbeid, fordi folk prater i ulike hastigheter. Jeg, for eksempel er som en snegle sammenliknet med de derre folkene som roper ut priser på auksjoner. Det er veldig fascinerende å høre på lydfilene, litt i sånn flauelse over å høre på egen stemme, men mye fordi jeg blir så imponert over dagens student og alt man får til. I helgen hørte jeg en rekke mennesker prate om det, men jeg bodde også rundt en rekke studenter og fikk ganske mye innblikk i en student's verden. Nå prater jeg om det som om jeg ikke er student selv, men på mange måter oppfatter jeg den situasjonen jeg er i som meget annerledes. Jeg er hovedsakelig min egen herre nå mens jeg jobber med oppgaven min, og det er klart at jeg har en frist å forholde meg til-- men akkurat nå er den så langt inn i fremtiden, slik at den ikke vurderes som et stort stressmoment. I fjor hadde jeg omtrent en eksamen hver sjette uke, og det var utfordrende i den form av at jeg egentlig aldri hadde dedikert tid til avslapping, for når jeg endelig var ferdig med en eksamen, startet det nye emnet og jeg måtte begynne å lese på det. Men det gikk greit, det var heller foretrukket å ha det slik enn å ha en overordnet eksamen for flere emner på samme tid. Hodet mitt er ikke laget for sistnevnte, og jeg er takknemlig for at masteren ikke er lagt opp på samme måte som bacheloren. Men det er merkelig, hvor fort jeg kan glemme det som oppleves som ubehagelig. Ja, jeg har vage minner om å være under mye skolerelatert stress, og jeg husker godt episoden hvor jeg satt i transe og "så på" håndball-VM mens jeg tok en pause fra hjemmeeksamenen hvor jeg hadde startet på tre ulike oppgaver. Men det er så langt tilbake, så langt unna hvor jeg er her og nå. Nå sitter jeg med transkripsjoner, og jobben er avhengig av meg selv. De fleste fristene jeg jobber opp mot er mine egne, og selv om jeg ligger litt på etterskudd, så er det langt bedre enn forventet. Så jeg oppfatter min egen situasjon som annerledes enn de jeg har observert over helgen-- det er nesten som om jeg har tatt utgangspunkt i en etnografisk fremgangsmåte uten at det var intensjonen. Jeg er uansett veldig imponert over individet og hvor mye man kan få til og klare. Selv om jeg har presisert at jeg ikke opplever at jeg har den samme arbeidsmengden til det jeg anser som en "tradisjonell" student, er det veldig subjektivt. Og jeg vil ikke unnlate å anerkjenne mitt eget arbeid. I går valgte jeg å prioritere å bli ferdig med transkripsjonen fremfor treningen. Det gjorde meg trist, fordi jeg synes jeg har klart å opprettholde treningen i ganske lang tid nå, men jeg merker at jeg ikke har gjort yoga på søndager de siste ukene. Og det var ok, men jeg vil ikke at det skal bli permanent. Kunne kanskje ha forskjøvet treningen til i dag, men i dag hadde jeg også intensjoner om å rydde og vaske ettersom jeg ikke fikk gjort det på søndagen som var. Men det har jeg heller ikke gjort. Så, for å holde tidsplanen min og samtidig reise på ferie i morgen, så blir slike ting nødt til å vike. Det er skuffende, for det eksisterer alltids et håp om å få til alt man ønsker. Det er irriterende, for selv om jeg skriver ukentlige mål, så innser jeg at jeg ofte også har uskrevne mål i hodet, og de er jo så urealistiske. Så, ja, nei. Denne uken er jeg fornøyd med at jeg har kommet meg fra helgen, startet på transkripsjonen og pakket til ny reise i morgen. Nå skal det sies at jeg ikke faktisk har pakket ennå, så det skal gjøres etter jeg har fått i meg litt mat. Etter det håper jeg på å bli ferdig med å transkribere intervjuet jeg har startet på, og deretter ta meg en pause slik at jeg ikke blir liggende og tenke på masteroppgave-relaterte greier i natt også. Snakkes neste uke en gang. Give yourself a break; hakk ned på forventningene til deg selv, vær realistisk med målene dine, og tilgi deg selv når du ikke alltid klarer å gjøre alt du vil.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar