tirsdag 6. november 2018

but I kept running for a soft place to fall

I periferien så jeg plutselig noe som beveget på seg, og da jeg fokuserte blikket mitt mot det, så innså jeg at det var et lite vesen som stirret på meg. Jeg tror det kanskje var en litt stor mus, men jeg er usikker. Men jeg stod der, litt frossen i frykt for at h*n skulle komme løpende mot meg. Også var jeg veldig satt ut, fordi jeg står og venter på bussen relativt ofte, men det er faktisk ikke så ofte jeg ser mus. Ikke utenfor når jeg er i byer og sentrum. Og jeg har heller ikke opplevd å ha stirre-konkurranse med en mus. Men i det jeg rakk å snappe en liten video av h*n, kom bussen og musen dukket for å gjemme seg. Bussen var merkelig nok stappfull. Det var merkelig grunnet tidspunktet-- de eneste tidene det vanligvis er fulle busser er tidlig på morgenen når folk skal på jobb og skole. Jeg skulle kun innom skole i dag for å hente noe utstyr jeg skal låne til masteroppgaven, men jeg fikk levert en bok, og skrevet ut et par dokumenter. Hadde en liten positiv prat med veilederen, og kjente litt på glede og håp. Også tok jeg bussen hjemover, stoppet innom kjøpesenteret. Det føles ut som evigheter siden jeg sist befant meg der, og jeg gikk innom en butikk jeg aldri har vært inni før. Endte opp med å kjøpe en julegave til Lynx sin hund, og da følte jeg at jeg måtte finne noe til kattene til Mog og Volla også. Men annet enn det, kjøpte jeg faktisk ting jeg hadde behov for. Da jeg kom hjem spiste jeg lunsj, og deretter gjorde jeg litt "meal prepping" mens jeg så på videoer om meal prepping. Skar opp kyllingfillet og lagde ulike marinader, plasserte de i plastposer og la de i fryseren. Utenom den ene som jeg skal steke i morgen da. Blir veldig spennende å smake på den, i og med at jeg har fulgt en oppskrift som egentlig ikke er en oppskrift, og heller bare en kommentar på et kommentarfelt hvor en person har skrevet ned ingredienser til marinade. Brukte heller ikke alle tingene som stod i kommentaren, så det kan jo bli veldig miss, men håper naturligvis på en hit. Jeg klarte å motivere meg selv til å trene i dag, selv om jeg hadde svært lite lyst til det. I tillegg så kjente jeg på en sånn pine i hodet som kommer av at jeg ikke hadde fått i meg nok vann. Så det var veldig ubehagelig å starte økten med et par hopp, men det dabbet av etterhvert. Ellers så bare flyttet jeg fokus på ubehag ved å trene istedet. Valgte å gjøre en annen rutine enn jeg vanligvis har gjort på tirsdager i det siste, og det er fordi jeg tror at litt av de-motivasjonen skyldes at økten er blitt litt kjedelig. Men rutinen jeg gjennomførte i dag er egentlig en jeg ikke liker så godt, fordi at den er veldig hard. Men akkurat i dag likte jeg den, og jeg kjente at kroppen ble ordentlig varm, og svetten rant. Jeg har kjent litt på at treningsmotivasjonen generelt har dabbet litt av, og jeg er som regel lite motivert når jeg har mensen. Så derfor er jeg ekstra fornøyd med at jeg har klart å trene i dag. Jeg har ikke fått til absolutt alt jeg ville gjøre i dag, men jeg har gjort ganske mye, og det er jeg skikkelig fornøyd med. Med mensen har jeg fått et par nye kviser, og jeg hater når jeg får sånne "jeg utvikler meg straks til en kvise, jeg ligger bare her og ruger under huden og er ubehagelig når jeg røres på". Og det føles egentlig ut som om jeg får minst èn slik hver gang jeg har mensen. Thank you, truly. Gårsdagen, i dag og morgendagen er dedikert til å gjøre meg klar for å utføre intervju for masteroppgaven. Har lyst til å omtrent kunne intervjuguiden min utenat, men jeg får se hva jeg klarer og vil. Nå må jeg faktisk legge meg. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar