No, I'm not digging gold. I'm not that kind of woman

Her er fargen på garnet som jeg har forelsket meg i. Bildet klarer ikke helt å vise fargen som er hakket mer levende i realiteten. Jeg strikker kun rett, og tenker kanskje at jeg skal piffe teppet opp med å hekle kanten hvis jeg får det til. Lo litt for meg selv da jeg kalte strikkingen min for intuitiv strikking i hodet. Søkte opp noen oppskrifter, men siden jeg ikke er en avansert strikker, så har jeg egentlig kun sett på antall masker. Jeg endte opp med 140 masker for å få ønsket bredde. Lagde i utgangspunktet 125 masker fordi jeg ikke hadde satt av nok garn, også strikket jeg kanskje to lengder før jeg skjønte at det ville bli fort kort i bredden. Det er et litt tidskrevende prosjekt jeg har tatt på meg, i og med at jeg oftest sitter og ser på Youtube mens jeg holder på. Men det gjør meg intet, istedet er det mer glede enn byrde. Spesielt fordi det er noe jeg ønsker å gjøre, fremfor noe jeg må eller bør gjøre. Jeg er fortsatt litt ambivalent til garnet, og hvorvidt jeg bare burde kjøpe et annet type garn som passer for mer sensitiv hud. Sannsynligvis kommer jeg til å bare gjøre meg ferdig med dette teppet i førsteomgang. Kanskje jeg strikker ett til. Får se hvor lang tid dette første tar meg. Oppgaven min denne uken har også vært å lese ferdig en bok jeg har lånt av Sugar. Jeg har lest ca. 1 kapittel hver dag fra mandag. I går var et unntak, hvor jeg bare fokuserte på strikkingen. Så jeg var nesten halvveis med boken, og leste ferdig resterende kapitler i dag. Jeg må innrømme at det kanskje ikke var riktig tid for meg å lese den boken nå, for mye av det lå ganske nærme det jeg har fordypet meg i til masteroppgaven. Og akkurat nå befinner jeg meg fortsatt i en sånn periode hvor jeg absolutt ikke kan ha noe med temaet å gjøre, med mindre det er snakk om jobb. Men sånn er det; jeg tror at det finnes ulike tider for når noe informasjon er riktig å motta for ulike individer. Slik at det en person brenner for, som kanskje føles helt naturlig og opplagt for den personen-- ikke nødvendigvis vil gjøre det for en annen. Men kanskje de er mer åpne for informasjonen om to måneder, ett år, etc. Uansett, jeg sov i nesten syv timer i strekk i natt. Du aner ikke hvor glad jeg var da jeg våknet, selv om det var ganske tidlig. Var både glad og forvirret, fordi jeg hadde en ganske livlig drøm om at 1D hadde gjenforent med alle originalmedlemmene. I drømmen hadde jeg en diskusjon om Zayn med en barndomsvenninne som jeg ikke har sett på sikkert et tiår. Det tok meg litt tid før jeg skjønte at det var en drøm og ikke en realitet. Grunnen til at jeg har drømt om en gjenforening, er nok fordi jeg så et bilde av Niall og Louis sammen før jeg la meg. Det gir ikke mening når jeg tenker på det nå, i og med at alle driver og gir ut solomateriale for tiden. Men det gav absolutt mening i drømmen, for det var visst bare en prelude til at de gav ut en singel sammen. Nå må jeg nesten ordne meg litt mat før jeg hopper i dusjen. Har hatt en suksessfull treningsøkt, dog jeg har måttet ta av meg treningstightsen som føltes litt for stram ut for magen. Er det donutsene jeg har spist mon tro? 

And everywhere I turn, I return to the place where it hurts; to where it all began

Mørketiden er tilbake, og det ser ut til at snøen har kommet for å bli. Jeg som trodde den kanskje ville smelte igjen, og at solen ville titte frem igjen. Neida, istedet har vi kjøretøyene som måker snøen og omtrent asfalten av veien. Snø i seg selv er ikke særlig glatt, men når veiene blir måket, føles det ut som om det er preppet til mest mulig gli i et skiføre. Jeg går dermed som en gammel dame disse dager. Unntaket er visst når jeg skal rekke bussen. I går skulle jeg løpe for å rekke bussen, og halvveis av veien har varmekabler under slik at det aldri blir isete eller glatt på området. Den første halvdelen, derimot, var det glatt med snø. Så jeg løp sånn halvveis inntil jeg kom til asfalten hvor jeg virkelig kunne sette opp farten. Heldigvis ventet bussjåføren på meg. Jeg og Marble skulle nemlig se på Last Christmas i går, men vi ville først møtes for å spise middag på en indisk restaurant jeg fant via Google Maps. Forrige uke hadde vi nemlig forsøkt å dra på en indisk restaurant uten hell siden vi ikke hadde booket noe bord på en lørdagskveld. Denne gangen booket jeg bord. For å være et sånt random funn, så var det egentlig et perfekt sted. Koselig uten at det var fullt av mennesker, god service, og god mat. Jeg tror kanskje verken av oss var sånn veldig overveldet av filmen. Altså, begge grein. For vi er begge to personer som har lett for å grine. Men jeg ble på en måte litt skuffet. I det minste har jeg sett på relativt mange filmer den siste uken, og jeg så blant annet The Grinch med Benedict Cumberbatch som stemme og Winnie The Pooh med Ewan McGregor. Sistnevnte begynte jeg å grine av, og førstnevnte var mer morsom enn jeg hadde forventet. Det som kanskje var the highlight of the cinema experience, var at kinoen virkelig benytter salen sin. Det må være nytt, for plutselig brukte de taket som lerret for projektoren. De siste fire dagene har søvnen plutselig blitt sånn dårlig igjen; altså hvor jeg sliter med å komme meg i dyp søvn. Det føles også ut som om jeg ikke fysisk er i stand til å sovne før midnatt. Jeg har vært veldig sliten og trøtt i dag, og planen var i utgangspunktet å gjøre ryddingen og rengjøringen som skulle ha blitt gjort i går. Men jeg synes det er veldig vanskelig å være produktiv med en gang mørket dukker opp. Så jeg inngikk et kompromiss med meg selv; jeg har ryddet og støvsugd på soverommet og i gangen. I morgen skal jeg vaske. Resten av dagen i dag går forhåpentligvis til å lese en bok jeg har lånt av Sugar. Ønsket er å lese den ferdig innen lørdag når jeg ser henne igjen til julemiddagen. Med tanke på hvor mye fan fiction jeg leser, så bør det absolutt være mulig. Imidlertid kan det ta meg litt tid før jeg kommer meg inn i en bok, før jeg faktisk liker å lese den.