Viser innlegg med etiketten don't kill my vibe by sigrid. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten don't kill my vibe by sigrid. Vis alle innlegg

lørdag 22. juni 2024

I throw myself from heights that used to scare me. Guess you're surprised I'm the puzzle you can't figure out

Jeg stekte sommerkoteletter i går, noe som var vellykket og velsmakende. Men så genererer steking av koteletter såpass mye oljesplæsh og lukt at jeg ikke akkurat er så fan av å tilberede koteletter til vanlig. I tillegg fant jeg ut at de bøkerøkte kotelettene inneholdt flere e-stoffer, hvilket var skuffende. Jeg synes omtrent alt som er bøkerøkt er veldig godt, men det ser ut til at de fleste av produktene som er det, inneholder masse e-stoffer. Det var nå i hvert fall godt, og samtidig en påminnelse om at jeg skal se på ingredienslisten uavhengig om jeg tror produktet er ultraprosessert eller ei. Uansett tror jeg ikke at jeg noen gang kommer til å ha et kosthold som er helt uten ultraprosessert mat. Det handler vel bare om at jeg vil minimere inntaket. Det er noe skikkelig tilfredsstillende ved å lage mat når jeg har satt av god nok tid til det. Jeg satt og kuttet opp søtpotet og sopp mens jeg så på Becky fra Acre Homestead på Youtube. Begynte såpass tidlig at jeg var ferdig med ingredienspreppen tidlig. Vasket ferdig utstyret og kokeplaten etter jeg var ferdig, før jeg spiste kvelds. Jeg har fortsatt en stor pose med reddik som jeg har lyst til å bruke til sylting. Det var liksom trøsten min for at jeg ikke fant aubergine-- da kjøpte jeg en stor pose med reddik som er langt mer enn jeg får til å spise før det blir dårlig. Siden jeg var vellykket med å sylte rødløk, får jeg prøve meg på reddik også. Nå er planen min å dra på kjøpesenteret. Jeg skal ordne litt greier til niesene mine med tanke på neste helg. Nå ser det ut til at det blir regnvær i stedet, og derfor innevær. Skal nok få de med meg til biblioteket uansett, men det er greit å ha litt utstyr til noen inneaktiviteter. Så det er det jeg skal ordne i dag. Vil også bare titte litt, for jeg har lyst til å kjøpe meg nye tallerkener. Så har jeg veldig lyst til å kjøpe noen små boller til saus og tilbehør. For eksempel hvis du vil servere litt kimchi eller noe syltet til gjester. Vil helst ha i forskjellige design, og helst skulle jeg nok ha funnet noen i små keramikk-butikker i Japan. Kjenner jeg meg selv rett, så kommer jeg sikkert til å begynne å samle på de. Får se om jeg klarer å beherske meg i dag da, tror min praktiske side kommer til å begrense meg selv altså. Det regner såpass at jeg ikke tror jeg gidder å gå til senteret, men at jeg heller tar bussen. Etter jeg har kommet hjem skal jeg lage pizzadeig. Mens den hever skal jeg få tid til en treningsøkt. Det er min siste fridag før arbeidsuken starter. Det er også starten på noen ganske travle uker til jeg tar ferie. Jeg kan se litt frem til uken jeg har bursdag, for da har jeg litt mer fri. Foruten den uken, så blir det mye jobb. Har også innsett at neste uke blir såpass travel at jeg sannsynligvis må redusere på antall treningsøkter. Heldigvis står sengen min klar til å ta meg i mot når det føles ut som om det er litt for mye om dagen. Den fremstår som en oase, og jeg er takknemlig for den.

fredag 22. februar 2019

You think you're so important to me, don't you? Don't kill my vibe

Oh, I was pretty pissed about having to walk outside in the terrible weather. Bit peeved that it began snowing again just when spring looked like it was around the corner. And though it doesn't seem like the snow is going to make a come-back in the sense of amount, it still prolongs the time I'll have to wear my winter boots. I had no intention of leaving the house, until yesterday, when Monchita egged me on. It was because of a letter she had been waiting for to arrive at my house, so I could send it on to her. And apparently it was a time-sensitive thing, so I didn't have much of a choice. But I did wait until it had stopped raining, and looked somewhat bearable. It's the kind of weather that manages to deceive you, and it turns out to be colder than expected. Luckily it was a rather quick trip to the post office, and whilst I was around the grocery store, I went in to buy my first microwave-meal. I've obviously tasted some microwavable foods, but I've never had a dish before. It's a bit surprising, considering my somewhat bad reputation of cooking food. It was way too salty for me, which isn't really all surprising as most quick foods contain more salt than what you should be having. But as it was a negative first experience, I suspect I won't be considering microwavable meals anymore. I've been slacking a bit with my analysis the past few days, and I blame it on being almost finished with a certain part. It's weird that, but I tend to procrastinate mostly at the start or the end. I could obviously have spent a lot of time working on the next step, but it's more satisfying just feeling finished with something by the end of a week. I watched a bit of Shane Dawson doing the ghost hunting, as I'm very fond of the "squad" together. Forgot how scary those videos could be, so I had to cut it short. It was basically my background entertainment as I did the dishes, as the kitchen looked awful. Also found a bug on my bedroom floor just now, and it didn't die when I tried to smash it with a magazine, so I ended up doing the cup and paper trick. It's outside in the snow now. Another negative happening the last 24 hours, is that my bedroom watch ran out of battery. It's in these situations you realise how dependent you are on certain items. As I don't have those kind of batteries at home, I had to order them. But I am expecting them shortly, so that's good. Also, on more positive notes; I've ordered myself a pair of dark jeans that I am hopeful will fit, I'll be seeing Sugar and Marble tomorrow. Gonna watch some stand-up, which is hopefully good. Regardless, I've not seen the girls since December, so it'll be lovely to hang again. 

tirsdag 16. januar 2018

You pick me apart, then build me up like I depend on you. But I throw myself from heights that used to scare me. Guess you're surprised I'm the puzzle you can't figure out

Mens jeg gjorde meg klar, stod det en kar og ventet på bussen. Aner ikke hvor lenge han hadde stått der før jeg så ham, men det ble ganske klart for meg at det ville bli forsinkelser. Det varslet reise-appen om også. Jeg gikk likevel ut i håp om at bussen ikke ville ta altfor lang tid. Da stod det ei kvinne der, som antakeligvis hadde stått der rundt tjue minutter. Jeg sier at jeg "gikk", men i realiteten var det mer "hopping" i snøen. Pappa måkte sent på kvelden i går. I dag nådde snøen meg til kneet, og ved inngangspartiet til tomta, så rakk den nærmere låret. Det blir sånn ekstremt høy kant når måkebilene kjører forbi. Heldigvis hadde jeg lange støvler på, så det gikk greit. Det som ikke gikk greit var ventingen på bussen mens det snødde, og vinden blåste snøen i alle retninger. Jeg ble stående i over en time for å vente på bussen, og innen da hadde vi blitt en lang rekke mennesker som ventet. Innså at jeg ikke ville rekke skolen til planlagt tid, føttene var blitt veldig kalde, og nesa begynte å renne. Så, jeg bevegde meg ut av linja mens resterende i linja så på meg gå noe ustø på veien hvor det ikke hadde vært måkt på flere timer. Jeg gikk rett og slett hjem, sendte melding til Carmila som også stod og ventet på bussen. Vi ringtes og diskuterte en gruppeoppgave som vi skulle ha jobbet med i dag. Heldigvis var vi på lik linje. Så i stedet for forelesninger i dag også, har jeg lest pensum. Det har faktisk gått ganske fint, for pensumboka var ikke like avansert i engelsk som jeg hadde tenkt. Du vet hvordan enkelte fagbøker på engelsk virker helt fremmed på grunn av annen diskurs. Jeg har alternert mellom å lese, spille spill (fordi jeg ikke klarer å slutte nå, inntil jeg bestemmer meg for å slette appen), og se på Elementary. Ja, også har jeg sett på hvordan folk har håndtert snøen utenfor. Måkebilen kjørte forbi for en time siden, og da lagde den ganske høy kant inn mot en mindre vei som jeg har utsikt til. Satt liksom og ventet på å se om det var noen biler som ville prøve seg på å kjøre inn der, men to biler stoppet foran, og alle i bilene gikk ut for å forsøke å dytte snøen bort med bena sine. Det var veldig underholdende for meg, som satt her inne i varmen. Det skal sies at jeg syntes det var litt underholdende i dag tidlig også, mens jeg var dekket i snø. Så liksom for meg å lage snøhuler, slik jeg gjorde i barndommen. Dette er første gang på mange år vi har hatt såpass mye snø (som jeg kan huske i hvertfall), og det er jo faktisk artig med snø også. Når det er sagt fikk jeg litt panikk av å tenke på å være på reisefot i dag. Pappa har vært ute og måkt igjen nå, og nå er kantene ved utkjørselen nesten like høy som han. I utgangspunktet bør jeg begynne å tenke på en treningsøkt nå. Tidsperspektivet er perfekt, men jeg kjenner at i dag gidder jeg ikke. Og det er greit. Det har ikke vært planen å komme meg tilbake i rutinen sånn at jeg skal gjøre x antall økter i løpet av uka, men heller at jeg skal prøve å gjøre så mye jeg gidder inntil det skjer. Så i stedet for trening, tror jeg at jeg skal fortsette å se på Elementary.