You pick me apart, then build me up like I depend on you. But I throw myself from heights that used to scare me. Guess you're surprised I'm the puzzle you can't figure out

Mens jeg gjorde meg klar, stod det en kar og ventet på bussen. Aner ikke hvor lenge han hadde stått der før jeg så ham, men det ble ganske klart for meg at det ville bli forsinkelser. Det varslet reise-appen om også. Jeg gikk likevel ut i håp om at bussen ikke ville ta altfor lang tid. Da stod det ei kvinne der, som antakeligvis hadde stått der rundt tjue minutter. Jeg sier at jeg "gikk", men i realiteten var det mer "hopping" i snøen. Pappa måkte sent på kvelden i går. I dag nådde snøen meg til kneet, og ved inngangspartiet til tomta, så rakk den nærmere låret. Det blir sånn ekstremt høy kant når måkebilene kjører forbi. Heldigvis hadde jeg lange støvler på, så det gikk greit. Det som ikke gikk greit var ventingen på bussen mens det snødde, og vinden blåste snøen i alle retninger. Jeg ble stående i over en time for å vente på bussen, og innen da hadde vi blitt en lang rekke mennesker som ventet. Innså at jeg ikke ville rekke skolen til planlagt tid, føttene var blitt veldig kalde, og nesa begynte å renne. Så, jeg bevegde meg ut av linja mens resterende i linja så på meg gå noe ustø på veien hvor det ikke hadde vært måkt på flere timer. Jeg gikk rett og slett hjem, sendte melding til Carmila som også stod og ventet på bussen. Vi ringtes og diskuterte en gruppeoppgave som vi skulle ha jobbet med i dag. Heldigvis var vi på lik linje. Så i stedet for forelesninger i dag også, har jeg lest pensum. Det har faktisk gått ganske fint, for pensumboka var ikke like avansert i engelsk som jeg hadde tenkt. Du vet hvordan enkelte fagbøker på engelsk virker helt fremmed på grunn av annen diskurs. Jeg har alternert mellom å lese, spille spill (fordi jeg ikke klarer å slutte nå, inntil jeg bestemmer meg for å slette appen), og se på Elementary. Ja, også har jeg sett på hvordan folk har håndtert snøen utenfor. Måkebilen kjørte forbi for en time siden, og da lagde den ganske høy kant inn mot en mindre vei som jeg har utsikt til. Satt liksom og ventet på å se om det var noen biler som ville prøve seg på å kjøre inn der, men to biler stoppet foran, og alle i bilene gikk ut for å forsøke å dytte snøen bort med bena sine. Det var veldig underholdende for meg, som satt her inne i varmen. Det skal sies at jeg syntes det var litt underholdende i dag tidlig også, mens jeg var dekket i snø. Så liksom for meg å lage snøhuler, slik jeg gjorde i barndommen. Dette er første gang på mange år vi har hatt såpass mye snø (som jeg kan huske i hvertfall), og det er jo faktisk artig med snø også. Når det er sagt fikk jeg litt panikk av å tenke på å være på reisefot i dag. Pappa har vært ute og måkt igjen nå, og nå er kantene ved utkjørselen nesten like høy som han. I utgangspunktet bør jeg begynne å tenke på en treningsøkt nå. Tidsperspektivet er perfekt, men jeg kjenner at i dag gidder jeg ikke. Og det er greit. Det har ikke vært planen å komme meg tilbake i rutinen sånn at jeg skal gjøre x antall økter i løpet av uka, men heller at jeg skal prøve å gjøre så mye jeg gidder inntil det skjer. Så i stedet for trening, tror jeg at jeg skal fortsette å se på Elementary.