I dag ble juletreet omsider tatt ned, og det gikk èn julekule i bakken. I romjula flyttet pappa på treet, og jeg stod og stirret nervøst for at han skulle knuse noe av julepynten. Så jeg stod der og kommenterte, også sier han etterpå: "åja, er de av glass? Trodde det var plastikk jeg". Tror at de fleste familiemedlemmene har innsett at de ikke skal røre noe julepynt med mindre de vil at jeg skal bli sint. Omtrent alle spor av juletiden er blitt bortgjemt i kjelleren til neste år, inkludert røde putetrekk. Kjenner at det var deilig å få tilbake litt mer nøytrale farger i huset. Jeg har også brukt en del timer på vasking mens jeg hørte på klassiske kjærlighetssanger fra 00-tallet. Jeg hadde nesten glemt at Hey there Delilah eksisterte-- inntil den begynte å spille på høyttaleren, for da kom teksten ut av kjeften som om jeg har hørt på den konstant den siste uken. Siden det er Monchita's siste ordentlig dag her, så dro jeg frem julegaven fra Marble, som var ingredienser til brownies i et glass. Det var faktisk en perfekt gave fra henne. Den eneste bakingen jeg egentlig involverer meg i, er den som gjøres hos Marble, og hun har hørt meg klage over mine dårlige bake-skillz 1000 ganger. Hun har riktignok alltids sagt at hun har troa på meg, og at jeg bare trenger litt øving. Og det skal sies at det faktisk var veldig artig å bake i dag, selv om jeg egentlig ikke har smakt på produktet. Moren til ei barndomsvenninne pleide å bake brownies, og deretter fryse de ned. Barndomsvenninnen pleide å ta ut et par og tine de litt, før vi spiste de. Og det er de beste brownisene jeg kan huske å ha smakt. Jeg har en sånn merkelig greie, hvor jeg ofte foretrekker mat/bakst når de har stått litt. Altså ikke ferskt. Jeg har selvfølgelig lagt et par brownies i fryseren, og nå gleder jeg meg til å smake. Første vakt tilbake på jobb dette året var tøft. Det skyldtes at det var mye å gjøre samtidig som jeg måtte venne meg tilbake til rutiner, huske hvordan ting gjordes, og lære nye rutiner. Også gikk jeg med ansvarstelefonen også, og det er en jobb i seg selv også. Tok et kvarter pause klokken ni, også gikk jeg en halvtime overtid. Dagen etter så var det også mye å gjøre, men jeg slapp ansvarstelefonen. Samtidig hadde jeg blitt kjent med medisinene og pasientene, så jeg var mer forberedt. Dagvakten hadde mer kontroll enn forrige dagen, så vakta mi startet mer organisert i tillegg. Og selv om jeg heller ikke tok pause før klokken ni i går, og gikk en halvtime overtid igjen, så var det en mye bedre vakt. Neste vakt som venter på meg er på lørdag, og deretter så blir det nok ikke noe mer på en stund. Hadde i utgangspunktet lyst å dra på kjøpesenteret og matbutikken i dag, men det tok meg så lang tid å rydde og vaske, at jeg ikke orket tanken på å dra ut. Forhåpentligvis klarer jeg å gjøre alt jeg ønsker å gjøre i morgen, etter Monchita reiser. Akkurat dèt blir trist, nå som jeg nesten har vennet meg til hennes tilstedeværelse i dette huset igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar