Altså, følelsen av å våkne av sollys har vært ganske sjeldent de siste månedene. Så da jeg innså at det var mer lys enn mørke på morgenen i dag, så følte jeg meg litt som et nytt menneske. Med et glis om munnen, spiste jeg frokosten min som bestod av røkt laks oppå most avokado på knekkebrød. Egentlig er jeg en brød-person, og for meg så kan det innimellom erstatte kaker. Da må det være riktig brød da, selvfølgelig. Men etter jeg kjøpte meg en pakke knekkebrød forrige uke, så har jeg spist nesten hele pakken. Jeg kan faktisk ikke huske sist jeg spiste et knekkebrød, og det kan faktisk være snakk om år. Men jeg ble gledelig overrasket over at jeg faktisk syntes det var ganske godt. Etter frokost dro jeg på meg lua og jakka, og gikk ut i hagen for å knipse noen bilder av finværet. Jeg vinket til naboen som var i gang med å måke, og prøvde å forevige all snøen som har falt de siste ukene. Det er så merkelig hvordan hjernen fungerer, for nå skulle jeg prøve å huske når det begynte å snø så mye. Men hjernen husker ikke, det er som om det alltids har vært så mye snø. Jeg måtte faktisk ut i går kveld for å måke, fordi det begynte å snø mer. Tenkte jeg skulle måke forebyggende, slik at pappa slapp å sette seg fast med bilen i snøen igjen. Akkurat nå er det bare en sti fra utgangsdøra og innkjørselen som er måket. Resten av hagen er fylt med snø, men jeg har egentlig veldig lyst til å lage meg en liten kvadrat midt i hagen, finne frem en stol og sette meg der med en kopp te. Jeg fant også ut av jeg ville male, så det gikk foran måkingen ettersom jeg måkte i går også. Armene mine er ikke vant til å måke, så jeg kjente det i morges. Ettersom det er søndag, har jeg naturligvis ryddet rommet. Støvsugeren er blitt brukt flittig, og jeg forsøkte faktisk å støvsuge taklampa. Sengesettet på senga er nyvasket, og jeg gleder meg til å legge meg under dyna helt nydusjet. Jeg har skrevet mine ukelige mål, og de har vært ganske mye mer utfyllende enn forrige uke. Det er litt vanskelig å skrive mål slik, å opprettholde at det faktisk er handling som skal bidra til at jeg ikke presser meg for mye og setter pris på egeninnsats. Enkelte søndager føles det mest ut som en plikt. Men jeg håper jeg holder ut, og i første omgang kunne jeg tenkt meg å gjennomføre et år, og forhåpentligvis fortsette deretter. Søndager har jeg etablert som pausedager, men jeg må innrømme at jeg fikk litt lyst til å lese i dag i håp om å bli ferdig med den bestemte pensumboka. I går ble jeg sittende og lese til midnatt. I går var det riktignok sammendragene jeg leste ordentlig og skrev notater til, og deretter skummet jeg gjennom kapitlene. Jeg får litt sånn angst for at jeg går glipp av masse nyttig informasjon på denne måten, men samtidig så har jeg lest omtrent alt det jeg leser nå, bare i en annen pensumbok. Så det er en form for repetisjon, og da synes jeg egentlig at det er greit å skumme litt igjennom alt som er ganske klart for meg. Det spørs jo da, om jeg sitter under eksamen og funderer over hvilke alternativ som er riktige. Det kommer jeg mest sannsynligvis til å gjøre uansett, tenker jeg. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt til å trene i kveld, men hodet føles litt sånn sårbart for mye bevegelse akkurat nå. Så det kan hende jeg kler på meg og begynner å måke meg den kvadraten i hagen i stedet-- bare for å gjøre noe som er litt fysisk krevende. Kanskje, kanskje ikke. Det har ikke akkurat vært uken for fysisk aktivitet for å si det sånn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar