I could not fathom that I would ever be without your love

Når du begynner å savne noen før de er borte, da lever du i fremtiden. Det var trist på morgenen i dag, da søsteren var dratt, for det signaliserte en ordentlig slutt på juletiden. Jeg skrudde på alarm, men sovnet i to timer igjen, og plutselig var det mye senere enn jeg hadde tenkt. Spiste lunsj i stedet for frokost, og dro på meg klær deretter. Gikk ut i kulden for å vente på bussen som tok meg til skolen. Kjente at jeg ikke gledet meg til å ta offentlig transport hjem i rushtiden etter forelesninger. Jeg leverte èn bok, og lånte èn bok. Det er den første engelske boka jeg kommer til å lese som har stått på pensum under dette studiet. Skal antakeligvis starte på den fra neste uke, så det blir spennende å se hvordan vi kommer overens. Etter omtrent ti minutter på skolen, så tok jeg bussen tilbake og stoppet på lokalbiblioteket, hvor jeg leverte alle bøkene jeg lånte før jul. Leste ingen av de, dog jeg startet på den første. Alle var interessante, men jeg var ikke nok interessert. Og jeg kan ikke både lese pensum, fan fiction og annen litteratur på samme tid, og forvente at jeg kommer ajour. Etter biblioteket, dro jeg på senteret og returnerte et par julegaver som jeg ikke hadde bruk for, og bare ville ha sittet i skapet i evigheter. Så nå har jeg tilgodelapper som jeg antakeligvis kommer til å glemme. Kjøpte med meg et par bursdagskort hjem, fordi jeg gikk forbi en stand med kort som var min type stil. Og fordi Marble antakeligvis skal feire bursdagen sin snart. Dro på matbutikken og nikket hei til ansatte. Jeg er der så ofte at man begynner å gjenkjenne folk. Stod i kjeks-avdelingen en stund og stirret på sjokoladekjeks og donuts, men gikk omsider videre for å kjøpe det jeg faktisk var ute etter. Jeg var hjemme halv seks, la fra meg alt jeg hadde kjøpt, og tok på meg treningstøy. I det siste har jeg ikke hatt fokusområder når jeg trener, men heller gjort høyintensitet-trening som inkluderer hele kroppen i håp om å ikke utvikle hjerte og kar -sykdommer etter alle donutsene jeg har spist i julen. Jeg sier det, også sitter det fortsatt masse kake nede i stua og venter på å bli spist opp. Åh vel.