Det går bedre med skole. Regresjonsanalyse gir noe mening, men fullstendig mening kan jeg ikke forvente uten å ha hatt forelesninger om det og en gjennomgåing av hvordan det utføres. Så nå har jeg har lest ferdig kapittelet og selv om jeg ikke har forstått alt, er det greit. PMS er fortsatt veldig framtredende, dog irritasjonen går mest i at trafikken er som en mekanisk ileus (når hjernen velger dette for å sammenligne, så vet man at hjernen min er et merkelig sted) nå som snøen har dalt ned i mange timer. Bussen var en halvtime forsinket, togene var forsinkede, og hvor enn jeg har gått i dag, har jeg gått som en ustø bambi i det tjukke laget med snø som ikke blir måket bort. PMS for meg inkluderer utålmodighet, hvilket sparker i gang irritasjonen, og deretter intenst sinne. Men ja, heldigvis er det ikke rettet mot skole for tiden, for jeg storkoser meg. Vi styrer på med et dataprogram for tiden, og hjernen min plukker opp alt som skal gjøres der. "Det er jo logisk," er min mest brukte fase for tiden. Det skal sies at forståelsen for hva jeg gjør er ganske fraværende, og det er jo meget dumt når det er det viktigste. Jeg er likevel optimistisk, fordi jeg brukte noe tid på å forklare hva jeg gjorde til medstudenter i dag, hvilket fører til at jeg lærer mer selv. Forklarte eksempelvis en greie, der jeg opplevde et aha mens jeg forklarte etter at jeg så at medstudenten endelig forstod det. Jeg skal forsøke å lese litt pensum nå, før jeg forhåpentligvis får til en treningsøkt. Deretter må jeg bevege meg ut i snøen og måke litt. Det blir gledelig med helg i morgen, selv om uken med skole har vært overraskende artig, og gått utrolig fort. På morgenen står jeg og harker opp det jeg orker av slim, inntil jeg kjenner at jeg nesten må spy. Gjør dette for at jeg skal ha stemme, og ikke gå rundt helt tett. Om jeg kunne sluppet det, hadde det vært fint. Men skolefri betyr ikke at slim slutter å eksistere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar