tirsdag 9. januar 2018

sier vi samme tinga helt til vi begge er vant til det, blir det til slutt noe sant i det

Jeg skippet forelesninger i dag for å ta en te-overdose i håp om å unngå å ha en lang hoste. Jeg så liksom for meg to intense uker med forelesninger hver dag (med unntak i helgen), og deretter uker med gruppearbeid. Og selvfølgelig lesingen som skal gjøres etter skoledagen. Og jeg bare vet at hvis jeg presser på, så kommer ikke den hosten til å gå vekk på en lang stund. Jeg har i stedet brukt noe av dagen på å lese et halvt kapittel om regresjonsanalyse. Mye av det virker uforståelig akkurat nå. Vi har hatt èn forelesning om det i forrige emne, og da hadde vi en foreleser som forsøkte å være pedagogisk, men ikke var det. Forhåpentligvis forstår jeg det bedre når vi har gått igjennom det. Det meste blir mer forståelig så fort jeg får et regnestykke. Problemet er hvis jeg skal prøve å huske på alle formlene som står i pensum. Tror jeg blir nødt til å lage en liten regelbok. Alt som er uforståelig er også frustrerende, og det blir ikke bedre når du i tillegg har PMS. Jeg har en kvise som venter på å gjøre en framtreden, brukte så lang tid på lese at jeg ikke fikk tid til trening, håret mitt har blitt så langt-- og jeg vil helst ha det kortere. Alt dette har vært med på å irritere meg i dag. Regner med at morgendagen blir bedre. Da skal jeg på skolen. (Nå ser jeg for meg reisingen i rush-tiden, og alle menneskene. Åh kjære vene).

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar