I need a reason to hate you, a reason to let you go

I dag stod jeg opp tidligere, men brukte tydeligvis lengre tid, for idet jeg ankom busstoppet, kjørte bussen forbi. Det er egentlig ikke så merkelig, for desto trettere jeg er, desto lenger tid bruker jeg på ting. Å kle på meg tar flere minutter, ikke for å nevne frokosten. Jeg er treg på å spise til vanlig, men det er en grunn til at jeg står opp ganske tidlig på morgenen. Uansett, jeg ankom skolen før Carmila og satte meg ned for å printe ut en forskningsartikkel. Det gikk ett minutt, så var det plutselig to andre som satt ved skole-pc'ene. Og innen den tiden jeg gikk til printeren (som var 3,5m unna) for å printe, og tilbake til pc'n, så satt det plutselig en hel gjeng med studenter der som ventet på å komme inn i et av klasserommene. Og selv om det er relativt mange plasser og mange skole-pc'er, så hadde alle valgt å sette seg omtrent der jeg hadde satt meg. Det er liksom som når bussen er helt tom, og alle som går på bussen velger å sette seg på et område. Det var en merkelig greie, og siden jeg satt innerst på en rad, måtte jeg skvise meg imellom to folk for å komme meg ut da jeg omsider så Carmila. Alle grupperom har vært booket denne uken, så vi har bare prøvd oss på de som tilsynelatende er ledige. I går kom det en gruppe kl. 13.30, og jeg spurte Carmila: "hvem er det som kommer på skolen nå?". Vi prøvde oss på samme rom i dag, men da kom det en gruppe mennesker relativt raskt, så vi forflyttet oss til den andre siden av skolen, hvor det er et par grupperom som er litt sånn bortgjemt. Det er ikke så mange som har kjennskap til de, så vi antok at det ikke kom noen folk dit. Jeg ble veldig glad fordi rommet hadde fin utsikt. Det er dag to med arbeid på gruppearbeidet, og vi konkluderte med at vi egentlig ikke kan gjøre noe mer inntil vi har undervisning igjen. Men vi er altså omtrent ferdige, så vi var begge storfornøyde. Det betyr at resten av uka mi går til lesing. På vei hjem fra skolen i går, stoppet ikke bussen på busstoppet mitt. I stedet måtte jeg en annen passasjer rope for å be sjåføren stoppe. Problemet var at da han åpnet døra på bussen var det omtrent 30 cm mellom bussen og en vegg med snø. Jeg snudde meg og så på den andre passasjeren som hadde med seg en gitar i tillegg. Vi måtte essensielt bare dytte oss inntil snøen. Heldigvis var jeg på vei hjem, så det gjorde intet om jeg ble våt. Jeg slapp heldigvis dette i dag, dog ikke å bli bløt. For i dag har det vært plussgrader og det har regnet ned. Jeg må innrømme at jeg er litt ambivalent til akkurat dèt, fordi at selv om jeg lengter etter sol og vår, så har jeg virkelig likt all snøen. Jeg ble stående å måke i går kveld etter en suksessfull treningsøkt (yay), fordi det hadde snødd en del i går. Omtrent all snøen som er blitt måkt i oppkjørselen har gått til bestemte plasser. Problemet er at de plassene har blitt veldig høye, og jeg ble liksom stående å kaste snø over min egen høyde. Forhåpentligvis får Monchita sett litt av omfanget før alt smelter. Etter skole i dag har jeg egentlig bare slappet av, sett på videoer av andre mennesker rydde. Du vet du har litt OCD når en avslapningsressurs er slike videoer, ha. Men det er veldig tilfredsstillende å se folk rydde. Og jeg vet det er mange som sitter i samme bås, for det er en grunn til at det er så mange som ser på. Jeg synes det er spesielt artig når de som lager videoene begynner å snakke om rengjøringsprodukter, hva de liker best, etc. Dersom jeg skal klare å lese ferdig den pensumboka jeg holder på med nå, er jeg avhengig av å lese ferdig et kapittel i kveld. Så det blir kveldens gjøremål.