your uncertainty in hard times left me scorned, and I knew the answers to questions that I asked

Soldagen var dessverre bare et engangstilfelle, for i dag var det grått. Disse neste to ukene har jeg ingen forelesninger, men selvstudie inkludert tid til arbeidskrav. Akkurat i dag var det deilig å slippe å stå opp veldig tidlig med resten av befolkningen og vente på bussen. Men det må jeg jo i morgen da, når jeg skal jobbe med det ene arbeidskravet med medstudenten min. Uansett var det deilig å slippe det i dag. Det skal sies at jeg har vært ganske effektiv med lesingen i dag, og synes jeg fortjener en klapp på skulderen. Planen for uken er å bli ferdig å lese pensumboken jeg leser nå, og bli ferdig med arbeidskravet som jeg skal jobbe med i morgen og antakeligvis resten av uka. Neste uke går til å jobbe med det andre arbeidskravet, hvor jeg trenger å skaffe en frivillig til et intervju. Trenger jo også å finne ut av tema da, så går rundt og tenker litt på det for dagen også. Men jeg har bestemt meg for å vente med å starte på det til neste uke, for hvis jeg kan unngå å sjonglere flere baller i luften, så unngår jeg det. Får se om det faktisk går da, for ofte går ikke ting slik jeg har planlagt det. Etter jeg var ferdig med dagens lesing, dro jeg frem malingen igjen, for å gå over maleriet igjen. Det er veldig tilfredsstillende når jeg først blir noenlunde fornøyd med ting jeg maler. Jeg endte verken med å måke meg en kvadrat i hagen eller gjøre noe form for trening. I stedet gikk jeg bare i dusjen. Men det vil si at jeg ikke har hatt en ordentlig treningsøkt på over en uke, og kroppen kjenner det godt når skoledager går i ganske statiske posisjoner. Det er egentlig litt fint-- for å unngå ha vondter i kroppen, så må jeg trene. I morgen har jeg treningsdag, og da håper jeg inderlig på at jeg faktisk gjennomfører en økt. Monchita sendte melding om at hun vender snuten hjemover på torsdag og blir til søndag. Aner ikke hva som er årsaken, men det blir jo hyggelig med et gjensyn. Lynx spurte om jeg ikke skulle komme på besøk snart da. Jeg forklarte henne timeplanen (ikke for å nevne økonomien) min de neste månedene, og hun forstod tilsynelatende at det var litt vanskelig å få til fritid. Det er litt frustrerende fordi det føles ut som om jeg ligger langt bak, selv om det er fire måneder til jeg skal sende inn prosjektplan for oppgaven min. Men i løpet av de fire månedene har jeg også en haug med forelesninger, eksamensforberedelser og lesing. Ja, også livet da-- det kommer ikke utenfor. Men i løpet av den tiden så må jeg finne rom for å gjennomføre et lite litteraturstudie. Som sagt så unngår jeg helst å sjonglere flere ting om gangen, men noen ganger så må man bare gjøre akkurat det. Forrige uke hadde vi om analyse på forelesningen, og jeg ble plutselig veldig overveldet og tenkte "hva er dette? Hvordan skal jeg klare dette? Herregud, hva er det jeg driver med".