there's times when I wish I was where I was, back when I used to wish I was here

How is it that one day you feel content and happy, and then the next day you just hope the roof flies off so you get sucked into space as Mr. Bishop stated? The past two months have been spent dealing with applications and permits in order to even start my master thesis. And it's been a journey alright. For every step I've taken, you can bet that I've taken at least three steps back. It's been frustrating, but I've persevered because I know a process like this rarely goes smoothly. That being said, I'm not going through this whole process with a positive mind 24/7. It's ups and downs and dealing with the downs so I can have another up, and then experience another down. And so it goes. I'm not sure what makes today special. Maybe it's Monday, maybe it's my period (probably), or maybe it's the fact that it's October already, and I'm still waiting to get started. I think a lot of it is down to the last fact. Because I haven't been able to start, I'm trying to make up by doing other bits of the thesis. However, my whole thesis is dependant on the interviews. And I can't really start writing on certain parts, because it might cloud my mind to whenever I am able to start my interviews. So I feel a bit like I'm sat doing nothing and not having any certain timetable. That's maybe the worst, the involuntary unpredictable life. I'm losing time, and I'm starting to realise that I might have to postpone the submission of my thesis. It'll mean that I'll be spending another four months on this. Since I started my master, the group of friends I became closest to, have all quit. And I'd be lying if I didn't admit that I've considered it myself. To be fair, I'm 90% sure my whole class has considered it. In times like these I can't help thinking whether it's worth it, whether I'm doing the right thing, whether it's what I want. All these questions keeps circling around my brain, and at the moment I don't feel like I can answer them. And that annoys me immensely, because what is the point in this if it's not worth it, if it's not the right thing, if it's not what I want. I am frustrated and sad, and I realise it's due to more than my thesis. Although a lot of the frustrations lies within the problems with my bloody thesis. In writing this down, in realising I'd only add four months extra if I had to delay my thesis, in realising I've seen this exact thing happen with a lot of other students-- I've come to realise it's not so bad. I think I just might need to get outside and be inspired by something or someone. I need to be with friends instead of isolating myself. I need to give myself a mental break sometimes. I knew I was going to have a meltdown prior to this year of studying. But I didn't realise it would come before the analysis- and writing process. I'm not going to lie, my motivation has sunk a lot, but I'm going to go to bed early and hopefully have a good sleep. And maybe tomorrow is a new day, where everything feels a lot different. 

I wasn't hidin' my kid from the world, I was hidin' the world from my kid. From empty souls who just wake up and look to debate. Until you starin' at your seed, you can never relate

Om ting går etter planen, befinner jeg meg i varmere strøk i morgen. Det er nesten litt komisk, hvordan omtrent hele familien min har vært på reisefot nå, dog ganske ulike strekninger. Broderen reiste til sør-øst Asia på søndag, og han skal visst til flere av stedene jeg var for to år siden. Monchita reiste hjem på mandag. I går reiste Volla og yngste niesen til Lynx og co. Foreldrene mine kom hjem fra Kina i dag, og i morgen er det min tur til å forlate landet. Dersom ting går som planlagt. Du vet aldri. Det er i hvertfall 6/7 familiemedlemmer som har vært på reisefot de siste dagene. Gårsdagen gikk først til litt babysitting for min belieber friend, og deretter en shoppingsrunde. Jeg fikk kjøpt linskjorten jeg var ute etter, selv om det så ut som om plagget allerede var utsolgt. Fant heldigvis tre skjorter, og èn av de var i min størrelse. Jeg kjøpte også spontant en linkjole som minner meg litt om Pretty Woman -stilen, som har vært så in i år og kanskje i fjor også. Da hinter jeg til Vivian når hun har shoppet og fremstår som en ny kvinne. Kjolen jeg har kjøpt gir meg også litt sånn gammeldagse vibber, og det liker jeg egentlig veldig godt. Annet enn disse plaggene, fikk jeg kjøpt omtrent alt jeg hadde på listen min. I hvertfall de tingene jeg trengte til ferien min. Mitt siste stopp i sentrum, var BIT, hvor jeg kjøpte salat til min belieber friend og meg. Konseptet lunsj er ganske viktig for meg, mens min belieber friend har hatt et litt annet forhold til mat det siste året under graviditeten og nå. Men da var det fint at hun ønsket seg salat fra BIT. Jeg har jo vært så opptatt av matinntak grunnet jobben, så nå tror jeg at jeg har internalisert en bekymring for at man får i seg nok mat. Foreldrelivet innebærer blant annet å lære seg evnen til å multitaske, så min belieber friend satt og spiste lunsj, samtidig som at hun passet på at kid'en ikke våknet. Vi satt vel og snakket om ganske mange forskjellige ting, før Darren dukket opp fra jobb. Planen min var egentlig å dra hjem og lage pastasalat til middag. Dro tross alt på matbutikken kl. 21 på mandagskvelden for å kjøpe inn ingredienser. Istedet for å dra hjem, ble jeg sittende i sofaen med ekteparet, mens vi spiste wienerpølser og så på Home and Away. Jeg måtte riktignok dra hjem tilslutt, og det var egentlig godt å komme hjem og sette meg i sofaen for å se på det som har blitt mine faste tv-show den siste uken mens jeg faktisk har sett på tv. I dag stod jeg opp sent, og brukte tid på å re-pakke bagasjen, og deretter lagde jeg masse pastasalat. Jeg pakket egentlig på mandag, men da tenkte jeg ikke særlig igjennom klærne jeg pakket ned. Nå fikk jeg heldigvis redusert mengden klær. Til gjengjeld føles det ut som om halve kofferten min er hudprodukter. På en måte har jeg egentlig gruet meg til denne ferien, fordi at vi har hatt det såpass varmt hjemme at jeg ikke lenger orket tanken på varme. Nå er det heldigvis blitt "kaldt" hjemme, hvilket gjør at det er fristende å reise til et varmt sted. Målet mitt er egentlig å prøve å slappe av så mye jeg klarer, selv om jeg har en masteroppgave som venter på meg. Jeg har lyst til å nyte eget hotellrom, ikke røre meg mer enn jeg er nødt til, kjede meg, og hvile. Om en uke kommer jeg garantert til å være klar for å sove i egen seng, men jeg håper egentlig også at jeg gleder meg til å reise hjem, og at jeg føler meg klar for å begynne med masteroppgaven-- at jeg har fått tilstrekkelig med pause. Only time will tell. Me sjåast uansett om en uke. 

I know a girl whose one goal was to visit Rome. Then she finally got to Rome and all she did was post pictures for people at home. 'Cause all that mattered was impressin' everybody she's known

Det har vært dårlig med blogging denne sommeren, og det skyldes at jeg ofte er sliten etter jobb, og at all fritiden min går til å se på Love Island. Selv om det er trash-tv, så er jeg så glad for at jeg oppdaget det til sommeren. Det er så underholdende, og det har overrasket meg hvor mye det har fått meg til å gråte. Viktigst er kanskje at det virkelig gir hjernen en pause, for man trenger ikke å tenke så mye når man ser på det. Masteroppgaven tenker jeg kun på innimellom når jeg kommer på det. For eksempel i dusjen, hvor det foregår mye tenking i hodet mitt. Jeg er faktisk virkelig nødt til å jobbe med oppgaven neste helg. Ellers blir jeg satt ganske langt tilbake i tidsskjemaet mitt. Lynx og co. skal liksom egentlig komme til neste helg. Men alt er fortsatt usikkert, for det kan hende de prioriterer å besøke Volla, Mog og den nyeste kidden i familien. Sistnevnte er helt ålreit for meg, da jeg synes det blir ganske lite plass her i huset til alle oss. Denne uken har vært svært lang, og helgen har vært etterlengtet. Mandag fylte jeg tjuefem, noe som egentlig ikke fikk så mye plass i hodet mitt den dagen. Jeg kjente virkelig bryllupet til Sugar i kroppen da jeg gikk på jobb. Blir som regel mest støl på den 2. dagen etter mye aktivitet. Det er som regel mye å gjøre på mandager, så jeg og kollegaen gikk overtid uten pause. Men jeg kom meg omsider hjem, og forlot ikke stolen ved spisebordet på et par timer. Det var middag, gaver og ostekake som ventet. Så det var veldig hyggelig, selv om jeg et par dager senere hadde glemt at jeg hadde fylt år. "Hvor gammel er du?" "Jeg blir tjuefem ... åh, nei jeg er tjuefem!". Selv om det har vært mye arbeid på jobb denne uka, og generelt hele sommeren hittil (pleide det ikke å være roligere på somrene? Eller var det kanskje bare det ène året..), så har jeg hatt en veldig fin arbeidsuke. Jeg har fått ros av flere pasienter, og det gjør virkelig noe med deg å høre at du gjør en god jobb. Jeg tror liksom at jobb blir en pause fra mitt nåværende normalliv, og at det derfor egentlig er deilig å dra på jobb. Det var virkelig uventet, og antakeligvis ikke noe jeg trodde jeg skulle kjenne på i forkant av sommerturnusen min startet. Det er ikke engang slik at jeg lengter etter sydenferien min. Men det har antakeligvis også noe å gjøre med det fantastiske været vi har hatt denne sommeren. Det gikk liksom plutselig opp for meg en dag forrige uke, at "jøss, vi har virkelig hatt bra vær denne sommeren". Når det er sagt, så er det også en glede å se at det skal komme regn også. Det hadde liksom ikke gjort meg noe om vi hadde fått en regnuke nå, slik at landet ikke lenger er så tørt. Lyn og torden gir veldig god stemning, men også masse skogbranner når det er såpass tørt. Hvis ikke søsteren og co. kommer neste uke, så håper jeg at jeg har nok energi til å dra på shopping. Det hadde vært deilig. Har lyst til å kjøpe meg ny håndsåpe og et blad. Det blir sikkert bursdagsgaven min til meg selv. Hørte Emotionless av Drake for første gang denne uken tror jeg, og jeg forelsket meg litt i den. Tror det hovedsakelig skyldtes at jeg kjente litt vibber fra Take Care albumet, og det har jeg ikke kjent med andre sanger av Drake i etterkant av det albumet. En viktig del av at jeg liker sangen, er selvfølgelig teksten. Nå skal jeg legge meg i solen og nyte min favorittbok som jeg har lest sikkert tusen ganger nå.