Viser innlegg med etiketten love myself by hailee steinfeld. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten love myself by hailee steinfeld. Vis alle innlegg

tirsdag 1. mai 2018

Feeling good on my own without you, yeah. Got me speaking in tongues

Det er mai, og flaggene er reist. Jeg hadde på alarm klokken ni, og når den ringte, skrudde jeg på alarm til klokken ti. Gadd ikke å forlate sengen før tolv, til tross for at gårsdagen skulle være eneste fridagen min. For noen uker tilbake bestilte jeg litt ny hudpleie. Jeg tror at vennene mine tror jeg bruker sykt mye ansiktsprodukter, men om jeg skal se det i lys av en faktisk hudpleier, en ekspert, så mangler jeg en del steg. Når det er sagt, så er hudpleie veldig personlig, og det er en trial og miss for alle for å finne det som fungerer for de. Min personlige filosofi er hydrering og fuktighet. Det er det som har fungert for meg hittil. Uansett, jeg har vært fornøyd med nattrutinen min, men jeg følte noe manglet til morgenrutinen min. Trengte liksom litt ekstra hydrering, så jeg kjøpte meg en essence toner. Hensikten er å prøve meg på den koreanske trenden; 7 skin method. Jeg prøvde ikke sju lag i dag på morgenen, men de få lagene jeg prøvde var så sykt forfriskende. Førsteinntrykket er dermed positivt, men får se om inntrykket holder seg slik. Jeg ryddet soverommet og gangen i går, og det tok overraskende mye energi. Trodde liksom at jeg hadde sovet ut etter søndagen, men kroppen min er ikke vant til mengden alkohol, mengden sprell, og mengden sosial interaksjon. Før jeg begynte å rydde, så følte jeg meg såpass bra at jeg tenkte at vi godt kunne dra ut på byen igjen. Inntil jeg innså at jeg fortsatt var sliten da. Jeg bestemte meg likevel for å fullføre rengjøringen, i tillegg til å skifte sengesett så jeg kunne føle meg skikkelig vel i det jeg la meg nydusjet. Det var sykt deilig, og selv om jeg ikke er så glad for regn, så gjorde det antakeligvis søvnen bedre. Kanskje derfor det var så vanskelig å stå opp når jeg hadde planlagt? Hah. Det er flere ganger under helgen at jeg har hatt lyst til å si til flere av jentene at de bare skal skru på Love Myself av Hailee Steinfeld og skrike sangen. Det var spesielt til den ene romkameraten min som virket så usikker på seg selv utseendemessig. Vi hadde riktignok en liten prat om det, for jeg hadde nok ikke klart å ikke gi en pep-talk angående det. Det er så enkelt å idolisere andres kropper og kun se at gresset er grønnere på den andre siden. Men realiteten er at alle egentlig har noe de ikke liker ved seg selv. Du ser kanskje bare magen til den andre, for det er det du liker minst ved deg selv. Og de ser kanskje bare lårene til andre, for igjen; det er det de liker minst ved seg selv. Dette går jo også på det samme med at vi stadig skulle ønske vi var i deres sko, for de har tilsynelatende alt. Mamma undret seg over Avicii, for hun mente at han tilsynelatende hadde alt. "Hvorfor var han ikke lykkelig da?" spurte hun. Uansett hvor man befinner seg i livet, så vil man alltid ha problemer med noe. Det er selvfølgelig mer alvor i enkelte problemer enn andre, men vi er alle mennesker, og vi streber alltids etter noe mer. Enten om det er jobb, utdanning, penger, kjærlighet, utseende, etc. Jeg tror at når du først klarer å slutte å bry deg om andres meninger og forventninger, og du oppnår en form for selvaksept-- da står det bra til. Jeg har eksamen om eksakt to uker, og jeg reiser til Lynx og co til helgen. Hører riktignok rykter om at det er omgangssyke i heimen, så jeg er veldig skeptisk til å reise dit. Sist jeg hadde omgangssyke var nettopp på grunn av Lynx og co. Men tanken på kort hår trumfer nesten tanken på omgangssyke. Så jeg får se. Videre har jeg begynt å stresse med prosjektbeskrivelsen, fordi jeg er så redd for at den ikke blir godkjent. Hvor mye arbeid skal legges i den? Når skal jeg prøve å få til flere veiledninger? Det er liksom så mye som jeg ikke vil få svar på før jeg har kommet ordentlig i gang. Jeg lagde meg en timeplan for noen uker tilbake, bare for å planlegge hvordan jeg skulle legge opp ukene mine. For tre uker siden hadde jeg 3-dagers hjemmeeksamen. Deretter startet jeg på et nytt emne på skolen med obligatoriske øvelsesdager. Til helgen deretter, var det prøving av klær til bryllupet til Sugar og babyshower for min belieber friend. Mandagen og tirsdagen etter den helgen, også kjent som forrige uke, gikk til konsertene til Sam Smith og Niall Horan. Forrige uke var det jo også obligatoriske skoledager, veiledning til masteroppgaven, og deretter utdrikningslaget til Sugar. Denne uken skal jeg ha prosjektbeskrivelsen i fokus, dra på forelesninger, og deretter reise til Lynx og co. Neste uke kommer jeg hjem til flere obligatoriske øvelsesdager på skolen, og deretter har jeg et par dager som kun kommer til å gå til lesing til eksamen. Jeg har jo faktisk ikke dedikert noe særlig lesetid til den eksamenen, men forhåpentligvis går det greit likevel. Det er en to-ukers eksamen som tar utgangspunkt i en praktisk øvelse, så det blir nytt for min del. Jeg er jo nødt til å finne en person som kan brukes til den praktiske øvelsen, også håper jeg inderlig på at jeg blir ferdig litt tidlig. For om jeg klarer det, så kan jeg ha flere dager til å kun fokusere på prosjektbeskrivelsen. Det hadde vært veldig fint! Så når jeg har pratet om mine travle uker, så har det vært dette jeg har ment. Etter prosjektbeskrivelsen er levert og forhåpentligvis godkjent, har jeg en uke fri. Den brukes antakeligvis til å besøke Volla og Mog. Og deretter starter jeg på sommerturnusen min. Akkurat nå kjenner jeg at jeg helst bare har lyst til å reise tilbake til Bali, ha eksistensielle kriser og kjede meg i solen. Men, jeg skal ta meg litt å spise nå. Kanskje en is til dessert, og deretter åpne dokumentet med prosjektbeskrivelsen. 

onsdag 8. juni 2016

I'm gonna put my body first and love me so hard 'til it hurts

Jeg ble lei av å være så lite produktiv, så jeg bestemte meg for å bli ferdig med Indochina-dagboken. Det er litt mer krevende enn jeg hadde sett for meg. Halve dagboken ble skrevet for hånd, i notatbøker, som jeg da har skrevet over til pc'n. Jeg ble ferdig med å skrive over den siste delen i dag. Det er lenge siden jeg har hatt denne følelsen i hender og armer. Kanskje ikke så rart når dagboken består av 38 000 ord. I går hadde jeg fått nok av å være hjemme, så jeg ble med Kiwi til senteret. Vi var der riktignok i et kvarter kanskje, før vi gikk videre. Jeg skulle bare kjøpe meg ny lipbalm, ettersom jeg mistet min da jeg var ute på lørdagen. Vi gikk til et sushi-sted, ett av de nyeste her. Jeg vet ikke om det er åpenbart enda, men jeg elsker sushi. Vi ble sittende en stund, konverserte om livet og våre aktuelle problemer. Været gikk fra å være fint og varmt til å bli kjølig. Synd da, at jeg gikk i jumpsuit. Kiwi foreslo at vi skulle fra på kino, foreslo at vi skulle be Marble og vår belieber friend. Ingen av de svarte på Facebook. Ingen svarte da jeg ringte. "Tror vi bare skal ta hintet," sa jeg til Kiwi. Hun var sliten og trøtt. Jeg var bare lei av å være hjemme. "Tror du at vi gjør mer, nå som vi har kommet hjem?" spurte Kiwi. Jeg svarte ja, for jeg tror virkelig at etter måneder med program omtrent hver dag, så har vi blitt vant til å alltids skulle gjøre noe, utnytte livet. Vi gikk hver våre veier, hun til busstoppet, og jeg til Oyster. Jeg skulle nemlig levere bursdagskort. Det skulle være et kort besøk, men jeg rakk og se hele familien hennes innad den tiden jeg stod i gangen og pratet. Oyster og Mars mente at jeg var brun på bena. Og jeg må le av meg selv, for jeg sier bestandig "nei, jeg er ikke brun. Det er bare lyset" i forsvar. Som om det er et bedrag å være noe brun. Det er ramadan, og Oyster faster. Så vi pratet naturligvis om mat. Etter å si hadet kanskje tre ganger, gikk jeg endelig. Med en mangois i hånden. Kom hjem og trente kondisjon. Svetten rant, og det er jo en deilig følelse. Jeg har vært flink til å trene nesten hver dag siden jeg plutselig fikk treningsglede, men det er ikke av den største intensiteten. I går innså jeg at motivasjonen, den har skiftet fokus. Nå kommer motivasjonen hovedsakelig fra følelsen av at jeg gjør noe bra for kroppen min, følelsene jeg oppnår etterpå. Trening er så enkel metode til å få meg til å føle meg bedre, spesielt når jeg har hatt mange drittdager. Whatever makes you happy. 

tirsdag 15. september 2015

gonna put my body first and love me so hard 'til it hurts

Here's some crappy iPhone pictures from my museum visit today. I went to the city today in order to pick up some Muji things, and to pay the rest of my trip. I sent an e-mail to the travel-guy yesterday, and decided to go to the city before I'd gotten a reply. Once I got the reply, I was already on the train. Mind you, it was 11.30 am then, and he told me to swing by after 4 pm. "Crap," I thought, but figured I'd find something to do with four hours. But first, I went to a big department store, kind of, that mostly contains interior. Found a corner of Muji things in Åhlens, sighed because I was a bit scared they didn't carry Muji-things in that particular Åhlens store. And guys! I found my favourite pen! It's not discontinued. What the bloody fuck? I only bought two of them home, because I'd already put an order for a pack of ten via Ebay. Admittedly they don't have the pens in packages (of 5 or 10, like the ones I ordered), so I'm not overly bitter. I grabbed three photo albums. Two large, and one medium sized. I've already got one large from before, and a little one. I actually walked past notebooks, because you can find notebooks everywhere. But not the certain photo albums, nor my favourite pens. After purchasing these things, I went outside in the rain. Goodness, it's been a really rainy day. Luckily I wore my rain coat and wellies. Though I didn't have an umbrella. It was barely noon when I'd finished my quest to find Muji-things, and I knew I had four hours left, so I figured I'd go to the nationalmuseum. I've never been there before, but I've wanted to for years probably. I seized the opportunity, bought my ticket and tried to follow the order of the paintings and sculptures. One of the reasons why I decided to go to the museum, was because I was feeling morose, and I thought it'd be a great place to find some peace within myself, and I guess I did for now. There was a room with a sculpture in the middle, and papers and pencils. On the wall, it said "see through drawing" or something. And I thought it was absolutely brilliant. I did think of sitting down and giving it a go, but I didn't want to end up with stains all over my hands from the pencils. In the end I just walked around and looked at other's attempt, and I'm pretty sure I triggered an alarm by walking too close to a sensor or summat, because a guard came walking in and looking at me strangely. Of course I got a silent friend. We basically looked at the same pictures at the same time, sat beside each other, and everything. My favourite painting was the first I spotted (the first picture). I spent a lot of time staring at a picture that reminded me of childhood, Christmas and my other home. That's the wonderful thing about art-- each person can have their own association, their own relationship with it. After staying at the museum for just over two hours, I ended up at Zara, where I found an amazing coat that reminds of an older lady with big black sunnies, hair always on fleek, long fake nails, glamorous. The kind of lady I want to be when I'm older, in other words. I didn't even let myself try it on, because I knew it'd be a bad idea. Instead I tried on a denim dress and a t-shirt. The denim dress was slightly too big for me, which I thought was good anyway. When I go shopping and I'm broke (or "broke" meaning I have the money, but those money are supposed to pay bills and other things) I cross my fingers that I don't like the item I try on. It's just nicer to leave a store without having to leave a piece you fall in love with. Admittedly I ended up with the t-shirt, because it's like a hug to my skin, it's blue, it's got stripes. What more can you ask for? Then I stopped at H&M, tried on a little black dress, only to discover that it was gorgeous. But I managed to drag myself away from the store without it. I went to M&S to look at snacks, and I ended up with crisps, baked beans, and a spinach dish for me to heat up in the oven when I want to. Probably on my no-meat day, which I think will land on Friday yet again. Though I only have one day of no-meat as of now, I've actually started reducing the amount of meat I eat, which is great. I couldn't wait until 4 pm, so I went a bit earlier, and it turned out the travel-guy wasn't busy then, so I finally got to pay my last share for the trip. So I guess that makes it official. I am leaving next year, to travel for two months. Thailand, Laos, Cambodia, Vietnam, Kuala Lumpur in Malaysia, Singapore, Bali. It's crazy, listing up all those countries and places. I said to Kiwi the other day, that travelling to Bali, only itself is crazy. So whenever Kiwi and I talk about the places out loud, I feel slightly ridiculous, because it just seems so unlikely. But here I am, paid the trip. Only have to save up money for the trip now, and all other living expenses, and wait, I guess.