How long till you know. That, in truth, you know nothing at all?

Her er årets julegaveinnpakning. En av tingene jeg gleder meg til hver jul, er å pakke inn gaver. Så jeg ser alltid etter noe gavepapir som jeg liker, og i år synes jeg at det har vært litt magert. Det har liksom ikke vært noe som har poppet ut mot meg, men jeg har endt opp med disse tre gavepapirene. Det blir nok bra tilslutt. Jeg begynner å nærme meg slutten av denne luftveisinfeksjonen, men i går ble jeg ganske sliten etter jeg hadde spist frokost. Skulle egentlig prøve å komme meg på jobb til et møte, men jeg var såpass medtatt at jeg bestemte meg for å bli hjemme. Lå i sengen i fire timer(!) før jeg følte at jeg hadde fått litt mer energi tilbake. Nesten hele dagen ble borte fra meg, men jeg gikk på butikken for å handle inn siste ingredienser. Dro for å handle etter jobb på onsdag, men så var den ene butikken jeg hadde planlagt å handle på stengt dørene. Også gikk det brannalarm på den andre matbutikken jeg skulle inn på, så jeg gikk rett og slett hjem. Av den grunn ble resten av matlagingen gjort i går, og jeg holdt på med dette frem til midnatt. Er det bare jeg som antok at det var Black Friday i dag? Jeg har fått så sykt mye reklame i e-posten min, at jeg bare tenkte at det var i dag. Men det er visst neste uke. Hadde liksom halvveis tenkt til å ordne litt gaver i dag, men tror jeg gjør det på mandag eller tirsdag i stedet. Vet jo at disse Black Friday tilbudene ikke alltid er reelle, men det er en fantastisk periode å spare penger på når det kommer til elektronikk, hvitevarer og møbler. Men nå er jeg vel i utgangspunktet ferdigmøblert i leiligheten. Jeg la meg ganske sent i går pga matlagingen, men til gjengjeld sov jeg ganske lenge. Våknet i utgangspunktet etter åtte timer, men så sovnet jeg igjen og sov omtrent i ti timer. Så jeg er ganske godt smurt for å jobbe nattevakt i dag. Nå skal jeg lage litt syltet rødløk og spise mat. Deretter må jeg ta meg en dusj, også går det ganske fort før jeg må dra på jobb.

I'mma get up and try if it's the last thing I do

Jeg gikk inn på KID og så dette handlenettet i en blåfarge og ble stående å se på. Deretter fant jeg denne (avbildet) fargen som jeg falt for. Jeg så også et annet rosa mønster, men det var dette handlenettet som vekket mest følelser i meg. Så da ble den med meg hjem. Jeg sov med alarm natt til lørdag likevel. Jeg hadde nemlig tentative planer om å dra i et bryllup. Bare i kirken altså. Men det regnet såpass mye og jeg hadde så mye på agendaen på lørdag. Så da jeg våknet opp kjente jeg egentlig at jeg ikke orket å dra. Også sa jeg ja til å jobbe på søndagen. Det betød at alle gjøremål/ærender måtte skje på lørdag. Så da ble jeg hjemme og lagde masse mat blant annet. Det var en innmari produktiv dag, og etter jobb på søndag fant jeg nok energi til å vaske leiligheten. Det var liksom ekstra tilfredsstillende å få moppet gulvet. Ellers har jeg funnet ut at blodprøvesvarene var litt kjipe. Det er nesten så jeg har diabetes, så jeg har hatt en liten indre krise det siste døgnet eller så. Jeg har ikke fått diabetes, men det føles litt ut som om jeg når som helst kan få det. Og når du ser så mange komplikasjoner ved diabetes i arbeidssammenheng, så må jeg innrømme at det kanskje er en av de sykdommene jeg aldri ønsker. Så jeg har bestilt meg nye treningssko til innendørsbruk, og jeg må nok begi meg på eventyret; treningssenter. Oh yes. Jeg tror i utgangspunktet at jeg gjør omtrent nok styrketrening, men det er kondisjonen som mangler. Ellers er det å endre på kostholdet. Jeg har faktisk kastet en haug med snacks, helt ut all eplejuicen og søkt på kokebøker som kan være til hjelp. Så du kan jo si at til bursdagen min i år, så har jeg fått en liten helsekrise. Et lite veikryss, men jeg er evig takknemlig for at jeg oppdaget det nå og ikke senere i forløpet. Det er på en måte en ny sjanse og start i livet, og det synes jeg er gøy. Dessuten så synes jeg det er veldig mye enklere å ta gode valgt når jeg vet hva som venter på den andre siden. Fristelsene forsvinner liksom litt i alvoret. Altså, jeg skal nyte en halv bolle i morgen til bursdagen min. Men bort sett fra det, så blir det nokså strengt fremover. Kan takke fastlegen som tok en ordentlig sjekk på meg når jeg egentlig hadde helt andre intensjoner med legebesøket. Jeg håper og tror at jeg kan få resultater ved å gjøre livsstilsendringer. Det er jo det forskningen sier, men så har jeg kjipe nok gener til at jeg er predisponert. Jeg har bedt alle søsknene mine om å teste seg også. Det er mulig at mine målinger er ekstra høye på grunn av mye stress i arbeidshverdagen, men jeg vil heller at de skal teste seg en gang for mye. Jeg gikk hjem fra jobb i går som en del av å øke fysisk aktivitet i livet. Jeg går hjem etter jobb regelmessig, men aldri etter kveldsvakt. Det var dèt jeg gjorde i går, og jeg ofret derfor litt søvn siden jeg skulle på tidligvakt i dag. Søvn er utrolig viktig, så jeg vet ikke helt om det var det riktige valget. Det var både en travel vakt i går og i dag. Jeg gikk hjem i dag også, men jeg var ikke forberedt på at det skulle være så varmt. Gjemte meg litt inne i leiligheten etter jeg hadde kommet hjem. Omsider fikk jeg nok motivasjon til å dra meg ut. Skulle i utgangspunktet til biblioteket, men det var stengt. Jeg handlet mat for uken, returnerte en pakke og kjøpte et par greier for Monchita. Nå må jeg faktisk få gjort en treningsøkt, og deretter legge meg. I morgen skal jeg på nattevakt, så da kan jeg endelig sove uten alarm! Nå lever jeg på fire timer søvn, så jeg kjenner at kroppen sårt trenger mer søvn.

most nights I feel that I'm not enough, but I refuse to spend my best years rolling in the sun

Som antatt har det vært nesten to uker med travle dager i og med at det har vært besøk in town. Trodde først at begge søstrene og alle tantebarna skulle være her samtidig, og jeg antar at det var planen. Men så ble det heller slik at den ene familien kom for to uker siden, også kom den andre familien forrige uke. De har liksom hatt litt overlapping, men ikke så mye. Jeg ser tantebarna mine mellom 2-4 ganger hvert år. Jeg er ganske familiekjær, så når jeg først er med de, så sentrerer livet mitt seg rundt de. Så det har vært ganske lange dager hvor jeg egentlig ikke har hatt noen egentid. Altså det har vært koselig å henge med tantebarna; gi klemmer til de som også begynner å bli for store til å sette pris på en klem, se på barnefilmer, spille brettspill, tegne med kritt, dra på lekeplassen, dra på sightseeing i byen, etc. Jeg har hengt med søsknene mine og fått litt kvalitetstid med de. Så det har vært to fine uker. Det er bare at jeg trenger egentid. Ellers blir jeg helt utslitt. Jeg har ikke trent ordentlig de to siste ukene og det har blitt lite søvn på grunn av jobb. Jeg har også prøvd å stå opp litt tidlig slik at jeg har fått tid for meg selv til å gjøre litt husarbeid også. Så ja, nå har de omsider dratt alle sammen. Og jeg kjenner på at kroppen har litt lyst til å kræsje. Det har vært noen travle vakter på jobb denne uken, og det har liksom vært flere som har blitt dårlige. Og det er en dårlig følelse, men i dag endte det opp med et uønsket utfall. Det blir mye trening med å holde hodet kaldt når man er i en akuttsituasjon. Mine var heldigvis stabile, og jeg fikk unnagjort nokså mye. Jeg bestemte meg for å gå hjem etter jobb siden jeg hadde mange tanker i hodet. Da er det greit å få luftet de litt ut. Jeg har vært ute på balkongen og høstet svartkål. Har vannet alle plantene mine. Tatt litt oppvask og spist middag. Nå har jeg nettopp sjekket om jeg har fått svar på blodprøver jeg tok for et par dager siden. For det var først nå jeg hadde kapasitet til å sjekke. Det har ikke kommet noen svar ennå, så jeg får vente i spenning på hva de sier. Legen tok blodprøver i forhold til et par prøver jeg ønsket selv og hereditet. Det var liksom første "ordentlige" sjekk med blodtrykkskontroll. Så det føltes litt komisk ut. Nå skal jeg gjøre en treningsøkt og ta meg en dusj. Jeg tenkte jeg skulle gå igjennom forbruket for juni, men jeg tror det må bli en oppgave for morgendagen. Og jeg tror jeg skal tillate meg selv å sove uten å ha på alarm, for jeg trenger sårt å få hentet meg litt inn igjen.